Teófilo Braga
Teófilo Braga | |||
---|---|---|---|
Født | Joaquim Teófilo Fernandes Braga 24. feb. 1843[1][2][3][4] Ponta Delgada | ||
Død | 28. jan. 1924[1][2][3][4] (80 år) Lisboa | ||
Beskjeftigelse | Antropolog, politiker, dramatiker, filosof, universitetslærer, lyriker, skribent[5] | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Law School of the University of Coimbra | ||
Parti | Partido Republicano Português Partido Democrático | ||
Nasjonalitet | Portugal Kongedømmet Portugal | ||
Gravlagt | Igreja de Santa Engrácia | ||
Språk | Portugisisk[6] | ||
Medlem av | Royal Galician Academy (korresponderende medlem)[7] | ||
Utmerkelser | Tårn- og sverdordenen Storkors av de tre ordeners ordensbånd | ||
Viktige verk | Bocage: his life and literary epoch | ||
Signatur | |||
Joaquim Teófilo Fernandes Braga (født 24. februar 1843 i Ponta Delgada på Asorene, død 28. januar 1924 i Lisboa) var en portugisisk republikansk politiker, forfatter og dramatiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn, ekteskap
[rediger | rediger kilde]Hans mor hadde syv barn - Teófilo var den yngste. Tre av dem døde i spedbarnsalderen, de andre som levde opp var Luís, João Fernandes og Maria José.[8] Teófilos far ble enkemann da Teófilo var bare tre år gammel. Moren døde da hun var 31 år.
Faren var først artilleriløytnant og kommandant i Mosteiros, og forlot hæren etter Evoramonte-konsesjonen. Ubemidlet opprettet han en nautisk-matematisk skole i Ponta Delgada, og fant senere en stilling på en lokal ungdomsskole i Ponta Delgada.[8] To år etter gjengiftet faren seg med Ricarda Joaquina Marfim Pereira. Hun hadde en klart negativ innstilling mot den unge Teófilo.[9] To døtre ble født av dette ekteskapet (Maria da Glória og Maria do Espírito Santo).
Han giftet seg i 1878 med Maria do Carmo Xavier og de hadde tre barn sammen, som alle sammen døde i ung alder.
Litteraturkarriere
[rediger | rediger kilde]Braga utgav da han var 16 år diktsamlingen Folhas verdes. Han ble doktor juris ved universitetet i Coimbra i 1868 og var deretter fra 1872 professor i moderne litteratur ved Curso superior de lettras i Lisboa. I 1890 ble han innvalgt i det portugisiske vitenskapsakademi.
Braga var en uvanlig produktiv forfatter. I tillegg til en stor mengde arbeider i bokform, skrev han også bidrag til innalandske og utenlandske tidsskrifter.
Han skrev dikt som Stella Matutina (1863; et bibelsk epos), Visão dos tempos (1864, et slags verdensaltets og menneskeslektens epos, i Victor Hugos stil) og Torrentes (1868).
Braga var også litteraturhistoriker. Hans utga Historia da litteratura portugueza (i form av monografier) i 16 bind (1870-80) og de kortere handbøkene Theoria (Manual, Curso} da historia da litteratura portugueza. Han behandlet samtidige forfattere i Modernas ideias na litteratura portugueza (2 bind, 1892).
Til Camões' 300-årsjubileum utga han Bibliographia camoniana (1880).
I studentårene samlet han sitt lands folkeviser, romanser og sagn. Til dette arbeidet hører Cancioneiro popular (1867), Contos tradicionaes do povo portuguez (2 bind, 1883) og O povo portuguez nos seus costumes, crenças e tradições (to bind, 1886).
På det filosofiske område introduserte han Auguste Comtes positivisme i Portugal ved særlig utgitte skrifter og artikler i tidsskriftet «O positivismo» (1800-86).
Han forfattet en verdenshistorie, Historia universal (2 bind, 1878-82) og skrev også Coimbra-universitetets historie (tre bind, 1892-97).
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]I politisk henseende var Braga radikal og en av det demokratiske partis ledere. Han ble ved monarkiets fall i Portugal i oktober 1910 gjort til den nye republikkens provisoriske president og forble dette frem til presidentvalget etter den nye forfatningen ble antatt i august 1911. Ved dette valget tapte han for Manuel de Arriaga.[10][11]
Da så Arriaga av helsegrunner gikk av den 29. mai 1915, ble Braga gjort til president for det gjenstående av dennes embetstid, til den 6. oktober samme år.
Han er gravlagt i klosteret Jerónimos i Belém.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Teofilo Braga, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Teofilo-Braga, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID bragaj[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id braga-joaquim-teofilo-fernandes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Speculative Fiction Database, oppført som Téofilo Braga, ISFDB forfatter-ID 271128, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12025206p; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12025206p.
- ^ academia.gal[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Lúcia Costa Melo Simas, 2007
- ^ Of his stepmother, Teófilo would recount that his worst experiences of instances when he was kicked by the stepmother for showing her affections, and of a situation where he would take revenge by tying her boot-strings together. Simas (2007) also referred to instances when Téofilo would cry passionately at the grave of his departed mother, promising to be successful and never to succumb to despair.
- ^ Grimberg, Carl (1973). Menneskenes liv og historie. Oslo: Cappelen. ISBN 8202027853.
- ^ Nasjonenes historie. Oslo: Nasjonalforlaget. 1938.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- José B. Carreiro: Vida de Teófilo Braga. Arquipélagos, Coimbra 1955.
- A. do Coelho: Teófilo Braga. Simôes, Lisboa 1921.
- Carlos Consiglieri: Teófilo Braga e os republicanos. Vega, Lisboa 1987.
- Amadeu J. Carvalho Homem: A ideia republicana em Portugal. O contributo de Teófilo Braga. Livraria Minerva, Coimbra 1989, ISBN 972-9316-10-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Teófilo Braga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Teófilo Braga i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Biografi (portugisisk)