Hopp til innhold

Transilvania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Transilvania» har flere betydninger.
Landskap i Transilvania.
Kart over Romania, hvor Transilvania er markert med de to gule fargene. Den lysegule fargen viser det egentlige Transilvania, mens den mørkere gule også inkluderer områdene Banat, Crișana og Maramureș.

Transilvania er et historisk landskap i det nåværende Romania. I en utvidet betydning omfatter navnet også deler av Maramureș, Crișana og Banat.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Navnet Transilvania betyr «landet hinsides skogen(e)», fra latin trans, «den andre siden» og silva, «skog». På tysk kalles området Siebenbürgen («De syv borger»), rumensk Ardeal, men også Transilvania, ungarsk Erdély.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Det egentlige Transilvania har et areal på ca. 56 000 km². Arealet medregnet Banat, Crișana og Maramureș er om lag 101 000 km².[1] Transilvania er et 300 til 500 meter høyt land med brede daler som i hovedsak består av Det transilvanske platå inkludert Den transilvanske slette. Området dreneres av elvene Mureș, Someș og Criș mot vest, Olt gjennom Røde Tårn-passet mot sør til Valakia, samt andre elver i Donaus nedbørfelt. Kjernen i det historiske Transilvania tilsvarer omtrent ni fylker i det moderne Romania. Platået er nesten helt omgitt av de østlige, sørlige og de rumenske vestlige delene av Karpatene.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Fra århundrene før vår tidsregning er det funnet spor av keltisk tilstedeværelse i Transilvania.[2] Deretter var området i en periode på om lag to århundrer, fra 168 f.Kr. til 106 e.Kr del av oldtidsriket Dakia og var bebodd av dakiske og getiske stammer. I den påfølgende tiden ble Dakia med Transilvania en romersk provins (106 – 274/275 e.Kr). I folkevandringstiden ble området etter tur invadert og befolket av gotere, hunere, gepider og avarer. I denne perioden flyttet de romaniserte dakerne/geterne inn i fjelltraktene hvor de kunne bevare sin kultur, eller de migrerte sørover. Området ble derettet befolket på ny med folk fra de romaniserte områdene sør for Donau eller fra Balkan.[3]

Området ble lagt under ungarske konger på 1000-tallet, og for å befeste sin stilling inviterte de tyske nybyggere på 1100- og 1200-tallet. Navnet Siebenbürgen skriver seg fra syv befestede byer de tyske nybyggerne grunnla.

Området ble et eget fyrstedømme under ottomansk lensoverhøyhet i 1541, etter det ungarske nederlaget i slaget ved Mohács,[4] men i 1691 ble det et habsburgsk kronland.[5] I 1867, da personalunionen Østerrike-Ungarn ble opprettet, ble området formelt en del av det habsburgske kongedømmet Ungarn.[6] Etter første verdenskrig, ved fredskonferansen i Paris i 1919, måtte det imidlertid avstås til Kongedømmet Romania. En etnisk rumensk nasjonalforsamling hadde allerede den 1. desember 1918 proklamert ved et folkemøte i Alba Iulia at de tilsluttet seg Kongedømmet Romania.[7]

Ifølge den andre voldgift i Wien ble den nordvestlige delen (43 000 km² og 2,5 millioner innbyggere) av provinsen i 1940 igjen tildelt Ungarn,[8] men i 1944, da sovjetiske trupper gikk inn i Nord-Transilvania, ble de to delene forent igjen, men først i 1947, som følge av Paris-traktatene, ble området igjen offisielt avstått til Romania.[9]

Transilvania er i mange vestlige land i moderne tid blant annet blitt kjent på grunn av Bram Stokers romanfigur grev Dracula.

Det første kartet over Transilvania ble trykt i Basel i Sveits i 1532 av Johannes Honterus.[10]

Befolkning

[rediger | rediger kilde]

Transilvania er en multietnisk region. Den største folkegruppen er rumenere, men i enkelte fylker (Hargita og Kovászna) er ungarere i majoritet.[11] Det finnes også en minoritet av tyskere, samt andre minoriteter som serbere, romani, jøder og armenere. Det finnes ikke noen pålitelige tall om størrelsesforholdet mellom folkegruppene i Transilvania, ettersom det ikke er publisert noen offisielle tall på mange år.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Seim, Jardar (5. november 2015). «Transilvania». Store norske leksikon. Besøkt 18. mai 2020. 
  2. ^ Serbanescu, Adrian. «Celts in Transylvania» (på engelsk). Besøkt 12. juli 2020. 
  3. ^ «Transylvania | Location & History». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 17. mai 2020. 
  4. ^ Bahlcke, Joachim; Rohdewald, Stefan; Wünsch, Thomas (20. desember 2013). Religiöse Erinnerungsorte in Ostmitteleuropa: Konstitution und Konkurrenz im nationen- und epochenübergreifenden Zugriff (på tysk). Walter de Gruyter. ISBN 9783050093437. 
  5. ^ Tornow, Siegfried (2009). Abendland und Morgenland im Spiegel ihrer Sprachen: ein kulturhistorischer Vergleich (på tysk). Otto Harrassowitz Verlag. ISBN 9783447059121. 
  6. ^ Schoppelt, Josef (2011). Erinnerungen aus den Jahren 1844 bis 1910 in Siebenbürgen (på tysk). BoD – Books on Demand. ISBN 9783842363199. 
  7. ^ «TRIUMFUL UNEI NAȚIUNI. Iuliu Hossu, episcopul martir al Unirii». www.digi24.ro (på rumensk). Besøkt 29. september 2017. 
  8. ^ Cattaruzza, Marina; Dyroff, Stefan; Langewiesche, Dieter (30. desember 2012). Territorial Revisionism and the Allies of Germany in the Second World War: Goals, Expectations, Practices (på engelsk). Berghahn Books. ISBN 9780857457394. 
  9. ^ Anderson, Ewan W. (27. januar 2014). Global Geopolitical Flashpoints: An Atlas of Conflict (på engelsk). Routledge. ISBN 9781135940942. 
  10. ^ Ursprung, Daniel (7. januar 2015). «Rumäniens Siebenbürger Sachsen: Von privilegierten Siedlern zur geschützten Minderheit | NZZ». Neue Zürcher Zeitung (på tysk). ISSN 0376-6829. Besøkt 21. oktober 2017. 
  11. ^ Feffer, John (16. november 2014). «Resolving Conflicts in Romania». HuffPost (på engelsk). Besøkt 17. mai 2020. 
  12. ^ «Orientation - Transylvanian Ethnic Groups». www.everyculture.com. Besøkt 17. mai 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Transilvania&oldid=24696703»