Hopp til innhold

Varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Varme- og ventilasjonsenhet

Varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk (VVS) er et fagområde innen ingeniør- og håndverksbransjen som omfatter oppvarming, kjøling og ventilering av bygninger (inneklima), samt tilførsel og avløp av forbruksvann og bortledning av overvann.

VVS brukes også noen ganger i betydningen vann-, varme- og sanitærteknikk, og er da mer orientert mot rørleggerfaget idet vann er tatt inn og ventilasjon er utelatt fra definisjonen.

De tre hovedfunksjonene oppvarming, ventilasjon og luftkonditionering er sammenkoblede, spesielt når det gjelder å sikre termisk komfort og akseptabel luftkvalitet i bygninger til rimelige kostnader for installasjon, drift og vedlikehold.[1][2][3] HVAC-systemer kan brukes både i bolig- og kommersielle bygninger. HVAC-systemer kan gi ventilasjon og opprettholde et trykkforhold mellom rom. Måten luften leveres og fjernes fra rom er kjent som luftdistribusjon i bygningen.[4][5]

Individuelle systemer

[rediger | rediger kilde]

I moderne bygninger er design, installasjon og systemstyring av disse funksjonene integrert i ett eller flere HVAC-systemer.[6] For svært små bygninger, vil entreprenører vanligvis vurdere kapasiteten og typen system som kreves, og deretter designe systemet ved å velge en passende kjølevæske og forskjellige nødvendige komponenter. For større bygninger, byggetjenester designere, mekaniske ingeniører eller byggetjenester ingeniører analyser, design og spesifiserer HVAC-systemer.[7] Deretter spesialiserte mekaniske entreprenører og leverandører produserer, installerer og kjører systemene.

Distriktsnettverk

[rediger | rediger kilde]

Selv om HVAC-systemet er installert i individuelle bygninger eller andre lukkede rom, kan utstyret som brukes i noen tilfeller være en utvidelse av et større nettverk av sentralvarme (DH) eller sentralkjøling (DC), eller kombinert DHC-nettverk.[8][9] I slike tilfeller blir aspekter ved drift og vedlikehold forenklet, og det blir nødvendig med bokføring for fakturering av energiforbruket, og i noen tilfeller også for energien som returneres til det større systemet. For eksempel kan nedkjølt vann brukes til luftkondisjonering i en bygning, og det returnerte varmevannet kan brukes i en annen bygning for oppvarming, eller for hele varmedelen av DHC-nettverket.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Heating, Ventilation and Air-Conditioning Systems, Part of Indoor Air Quality Design Tools for Schools». www.epa.gov. Besøkt 3. august 2024. 
  2. ^ «Understand the basics of HVAC System». bms-system.com. Besøkt 3. august 2024. 
  3. ^ «HVAC 101: Everything You Need to Know». dizz.com. Besøkt 3. august 2024. 
  4. ^ «An Architect’s Guide To: HVAC». architizer.com. Besøkt 3. august 2024. 
  5. ^ «Residential HVAC system maintenance». armanch.ca. Besøkt 3. august 2024. 
  6. ^ «A guide to HVAC». www.eponthenet.net. Besøkt 3. august 2024. 
  7. ^ «Mechanical Systems of Al- Karmel Residential Building». eng-old.najah.edu. Besøkt 3. august 2024. 
  8. ^ «HVAC: Basics and Working Principle». chintglobal.com. Besøkt 3. august 2024. 
  9. ^ «HVAC Done in an Environment-Friendly Way». enviroinc.com. Besøkt 3. august 2024.