Vestamerikansk hemlokk

Vestamerikansk hemlokk
	Tsuga heterophylla med «nikkende» toppskudd;
	Nomenklatur
	Tsuga heterophylla
	Populærnavn
	vestamerikansk hemlokk
	Klassifikasjon
Rike	Planter
Divisjon	Karplanter
Klasse	Nakenfrøede planter
Orden	Bartrær
Familie	Furufamilien
Slekt	Tsuga
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	SE — Svært høy risiko 2023
	Økologi
Habitat:	skog i kyst- og fjellstrøk
Utbredelse:

Vestamerikansk hemlokk (vitenskapelig navn Tsuga heterophylla) er en art av bartrær innenfor hemlokkslekten i furufamilien (Pinaceae). Den er en av fire arter som vokser i Nord-Amerika. I USA kalles den Western Hemlock.

Beskrivelse

Trærne er middels store til store, gjerne 30-60 meter høye, sjelden inntil 78 meter. Den har konisk trekrone og brun, furete bark. Arten kjennes på at den har en «nikkende» øvre krone eller toppskudd, som henger litt ned. Stammen er oftest ugrenet, og mangler etter hvert grener i den nedre halvdelen etter som treet blir eldre. Unge trær har en bred konisk krone, eldre trær blir mer sylindriske. Diameteren på stammen kan nå 2,5 meter.

Nålene er inntil 2 cm lange, og kjennes spesielt på at undersiden av bladene har spalteåpninger i to smale, hvite bånd på hver side av en tynn, grønn midtribbe. Nålenes overside er mørkegrønne.

Konglene er små (14-30 mm og 7-8 mm brede når de er lukket), smale og med sprikende skjell. Frøene er brune, 2-3 mm lange med en slank 7-9 mm lang brun vinge. Trærne kan bli over 1200 år gamle^[3].

Naturlig utbredelse

Arten vokser har sin naturlige utbredelse moh. fra Alaska (Kenai) i nord, via Rocky Mountains sørover til Idaho, Britisk Columbia, Utah, Montana og California. Den er nasjonaltreet i delstaten Washington i USA.

Økologi

Vestamerikansk hemlokk er utbredt i områder med mildt, fuktig klima. Arten tåler mye skygge, og i det naturlige utbredelsesområdet er det bare stillehavsbarlind og stillehavsedelgran som er like mye eller mer skyggetålende. Den er en klimaksart som danner tette bestander, enten alene eller sammen med andre skyggetålende bartrær.^[4]

Ved kysten vokser vestamerikansk hemlokk sammen med stillehavsedelgran, nobelgran, oregonlønn, rødor, Chrysolepis chrysophylla, lawsonsypress, nutkasypress, røkelsestre, Notholithocarpus densiflorus, sitkagran, sukkerfuru, redwood og californialaurbær. Arter den vokser sammen med både ved kysten og i Rocky Mountains omfatter blant annet kjempeedelgran, fjelledelgran, papirbjørk, kjempelerk, engelmannsgran, kvitgran, vrifuru, vestlig hvitfuru, gullfuru, kjempepoppel, douglasgran, stillehavsbarlind, kjempetuja og fjellhemlokk.^[4]

Innenfor utbredelsesområdet vokser mange ulike busker i undervegetasjonen. Noen vanlige er vinlønn, grønnor (subsp. sinuata), Ceanothus velutinus, klaseberglyng, asalspirea, djevelklubbe, Rhododendron macrophyllum, nutkabær, prydbringebær, snøbær, Shepherdia canadensis, bjørkebladspirea, bittergrønn, Vaccinium ovatum og flere andre arter bærlyng. Her finnes også bregner som skogburkne, bjønnkam og fugletelg, og urter som myskemaure, linnea, nikkevintergrønn og moskustreblad.^[4]

Utplantet utbredelse og bestand

I Norge omfatter utplantinger av vestamerikanske hemlokk i underkant av 2000 dekar, og mesteparten av dette arealet har vært utplantet på 1960-tallet. Den svake kvaliteten på virket og problemer med rotråte er hovedårsakene til at arten ikke har hatt noen sentral posisjon i skogreisningen. Hovedtyngden av utplantingen finnes i Rogaland og Hordaland, med spredte enkeltforekomster langs kysten fra Østlandet (f.eks. Ås) til Lofoten i nord. Treet er ofte brukt i park- og hageanlegg.^[5]^[6]

Fremmed art: Spredning og økologisk effekt

Vestamerikansk hemlokk setter frø tidlig, har hyppige frøsettinger og har rikelig med kongler. Frøene har dessuten vinger noe som gjør at de lett sprer seg med vinden. Arten har dermed gode spredningsegenskaper, og den har også vist god evne til langdistansespredning. Hemlokk er dessuten svært skyggetålende, vokser raskt og den har rundt plantefelt i Norge vist stor evne til foryngelse. I undersøkte eldre plantefelt i Hordaland er opptil 100 000 frøplanter per dekar registrert på tilgrensende kulturflater.^[7]

Størrelsen, tettheten og alderen på plantefeltet er i stor grad avgjørende for spredning og effekter. De gode spredningsegenskapene gjør at vestamerikansk hemlokk kan etablere seg langt fra opphavsbestanden dersom de lokale forholdene (vind, jordsmonn etc.) er tilstede. Treet er svært skyggetolerant og kan dermed etablere seg selv i tette skogbestander. Dessuten er treet en klimaksart og det tette barverket stenger etter hvert ute lyset til skogbunnen, noe som vil gi negative effekter på stedegent biologisk mangfold. I Fremmedartslista er vestamerikansk hemlokk vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.^[2]

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 8. april 2023. Besøkt 8. april 2023.
^ ^a ^b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for vestamerikansk hemlokk Tsuga heterophylla som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.
^ The conifer database: http://www.conifers.org/pi/Tsuga_heterophylla.php
^ ^a ^b ^c Packee, E.C. «Western Hemlock». Silvics of North America. Besøkt 9. juli 2019.
^ Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T.; m.fl. (2009). Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge. Ås: Norsk institutt for skog og landskap. Arkivert fra originalen 1. oktober 2016.
^ Øyen, B.H. (2001). «Vestamerikansk hemlokk – gjøkungen blant innførte bartrær i Vest-Norge?» (PDF). Blyttia. Norsk Botanisk Forening. 59 (4): 208–216. ISSN 0006-5269.
^ Fremmede arter i Norge: Tsuga heterophylla faktaark http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark230.pdf Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

(en) Vestamerikansk hemlokk i Encyclopedia of Life
(en) Vestamerikansk hemlokk i Global Biodiversity Information Facility
(no) Vestamerikansk hemlokk hos Artsdatabanken
(sv) Vestamerikansk hemlokk hos Dyntaxa
(en) Vestamerikansk hemlokk hos ITIS
(en) Vestamerikansk hemlokk hos NCBI
(en) Vestamerikansk hemlokk hos The International Plant Names Index
(en) Vestamerikansk hemlokk hos Tropicos
(en) Kategori:Tsuga heterophylla – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Tsuga heterophylla – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tsuga heterophylla – detaljert informasjon på Wikispecies

[adb_taxon-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 8. april 2023. Besøkt 8. april 2023.

[fremmedart-2] Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for vestamerikansk hemlokk Tsuga heterophylla som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.

[3] The conifer database: http://www.conifers.org/pi/Tsuga_heterophylla.php

[sil-4] Packee, E.C. «Western Hemlock». Silvics of North America. Besøkt 9. juli 2019.

[5] Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T.; m.fl. (2009). Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge. Ås: Norsk institutt for skog og landskap. Arkivert fra originalen 1. oktober 2016.

[6] Øyen, B.H. (2001). «Vestamerikansk hemlokk – gjøkungen blant innførte bartrær i Vest-Norge?» (PDF). Blyttia. Norsk Botanisk Forening. 59 (4): 208–216. ISSN 0006-5269.

[7] Fremmede arter i Norge: Tsuga heterophylla faktaark http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark230.pdf Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]