aksemaktene

Aksemaktene er et vanlig navn på alliansen mellom Tyskland, Italia og Japan i perioden 1936–1943. Begrepet henger sammen med uttrykket «aksen Berlin–Roma» først brukt av Benito Mussolini i en tale 1. november 1936. Samarbeidet ble en realitet etter Italias invasjon av Etiopia i 1936 og Folkeforbundets bruk av sanksjoner mot Italia i 1936–1937.

Adolf Hitler hadde alt i Mein Kampf utpekt Italia som en naturlig forbundsfelle for Tyskland. Men tross det ideologiske slektskap og de to statenes felles interesse i en revisjonistisk politikk, var det lenge vanskelig å få i stand noe nærmere samarbeid, blant annet fordi Italia var en avgjort motstander av planene om å innlemme Østerrike i Det tyske rike (Anschluss). De mislikte også tyske ekspansjonstendenser i retning av Donaubekkenet og Balkanhalvøya.

I oktober 1936 undertegnet Tyskland og Italia en hemmelig protokoll i Berchtesgaden, som faktisk integrerte de to lands utenrikspolitikk. Aksen bestod sin første alvorlige prøve i mars 1938 da Østerrike ble innlemmet i Det tyske rike. Da Antikominternpakten ble sluttet mellom Tyskland og Japan i 1936, ble den tiltrådt av Italia, og dermed ble «Berlin–Roma-aksen en verdenspolitisk trekant» (sitat Hitler).

Aksen fikk sin traktatmessige utforming blant annet gjennom tremaktspakten mellom Tyskland, Italia og Japan i oktober 1940. Etter at Italia 13. oktober 1943 hadde sluttet seg til de allierte i kampen mot Tyskland, falt begrepet aksemaktene bort.