Australopithecus er en utdødd slekt av nærmennesker, tidligere plassert i underfamilien Australopithecinae.
De aller fleste funn av nærmennesker som er gjort plasseres nå i slekten Australopithecus. Mange av dem var opprinnelig beskrevet som andre slekter, men det er i dag enighet om at dette ikke er riktig. I tid dekker slektens historie minst tre millioner år.
Alle artene i slekten hadde fullstendig oppreist gange. De hadde bred hæl, hvelvet fotsåle og fremoverrettet stortå som fortsatt hadde kuleledd innerst. Ganglaget og fotsporene er veldig like våre. De hadde også vinklet kne og lårbein som skrånet inn under kroppen. Skuldrene var ganske sjimpanseliknende og passet for klatring, og hendene var forholdsvis lange med litt buete fingerledd. Fingertuppene var smale som hos sjimpanser.
Hoften var skålformet, med en mer sprikende hoftekam enn hos nålevende mennesker for å gi plass til en større tarm. Brystkassen hadde ingen midje, men utvidet seg nedover for å gi mer plass til tarmen.
Ryggsøylen var S-formet. Åpningen i bunnen av hodeskallen som ryggmargen går gjennom, foramen magnum, var på undersiden av kraniet. Hjernekassen var liten og lav.
Artene i slekten hadde snute med forholdsvis store kjever og tilsvarende store tenner med tykk emalje. Hjørnetennene var litt store hos de eldre, men mindre hos de yngre. Ripene i emaljen på tennene tyder på et kosthold som likner på det sjimpanser har.
Tungebeinet lignet også på det hos sjimpanser, noe som kan tyde på at de hadde strupesekk og gir et hint om hva slags lyder de kunne lage.
Alle artsbeskrivelsene er basert på funn av fossiler.
A. anamensis er den eldste kjente arten innen slekten, og er basert på flere funn fra 4,2 til 3,8 millioner år. Den har en blanding av tidlige («primitive») og mer utviklede trekk, for eksempel har den ganske sjimpanseaktige ører og hake, og hjernevolumet til det foreløpig eneste kjente kraniet er under 400 kubikkcentimeter.
A. afarensis er basert på fossiler fra to forskjellige områder, Hadar i Etiopia fra 3,9 til 2,9 millioner år, og Laetoli i Tanzania, fra 3,6 millioner år. Fra Laetoli er det også kjent mange fotspor bevart i forsteinet vulkansk aske fra samme tid. Den nedstammer etter all sannsynlighet fra en gren av A. anamensis og de to artene overlappet i minst hundre tusen år. Armer og bein var omtrent like lange, høyde varierte fra 105 til 165 centimeter med ganske stor forskjell mellom hann og hunn. Hjernevolumet var på 400–520 kubikkcentimeter. Fra denne arten er det også funnet fotspor bevart i 3,6 millioner år gammel vulkansk aske.
Det er uenighet blant forskerne om denne arten er berettiget. Lenge ble det antatt at materialet som opprinnelig var beskrevet som A. prometheus hørte hjemme i den samtidige A. africanus, men funnet av det 3,7 millioner år gamle skjelettet «Little Foot» gjenopplivet spørsmålet om dette er stamformen til sørafrikanske Paranthropus.
A. deyiremeda ble funnet i Etiopia, og har en alder på 3,5–3,3 millioner år. Beskrivelsen er basert på to overkjevefragmenter og to underkjever. Kjevene har noen likheter med Paranthropus, men tennene er små.
A. bahrelghazali er basert på en 3,5 millioner år gammel underkjeve funnet i Djourab-ørkenen i Tsjad. Den skiller seg fra de samtidige i Øst-Afrika, men ikke veldig mye. Det viktigste med denne er at den foreløpig er den eneste fossilen av et nærmenneske utenfor Øst- og Sør-Afrika og dermed viser at nærmenneskene ikke bare fantes der.
A. garhi ble funnet i Etiopia, og har en alder på 2,6–2,5 millioner år. Beskrivelsen er basert på en nesten helt intakt overkjeve, deler av hjernekassen og noen andre knokler fra skjelettet til samme individ. Noen andre rester ble funnet i samme område, men det er usikkert om de tilhører A. garhi. Høyden er anslått til 140 centimeter og hjernevolumet til 450 kubikkcentimeter. Armene ser ut til å ha vært lange. I det samme området fra samme tid er det funnet steinredskaper fra olduwan-kulturen, men hvem som har laget redskapene kan vi ikke vite. Ifølge lederen av forskningsgruppen er det funnet flere fossiler av A. garhi, men disse er ennå ikke publisert.
A. africanus er den første nærmenneskearten som ble beskrevet. Den ble funnet i Sør-Afrika, og er fra tre til to millioner år siden. Høyden var 125–140 centimeter med forholdsvis lite forskjell på hann og hunn. Armene var lengre enn beina. Hjernevolumet var 420–510 kubikkcentimeter. A. africanus kan være nær stamformen for slekten Homo.
A. sediba ble funnet i Sør-Afrika, og er 1,98 millioner år gammel. Dette er den yngste kjente arten av Australopithecus. Det kjente fossilmaterialet består av deler av skjelettene til en voksen hunn og en ikke utvokst hann som ser ut som de kan ha blitt fanget av en flom og skylt inn i hulen der de ble funnet. Skallen til den unge hannen er godt bevart og har et hjernevolum på 420–440 kubikkcentimeter. A. sediba kan være etterfølgeren til A. africanus.
#/media/File:Bienvenida_al_Museo_de_Lucy.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.