Liaoning

provins i Kina

Liaoning (kinesisk: 辽宁; pinyin: Liáoníng), tidligere Fengtian (奉天, pinyin: Fèngtiān), er en provins nordøst i Folkerepublikken Kina.

Liaoning
辽宁省

Kart over Liaoning
Kart over Kina. Liaoning er merket i rødt.

LandFolkerepublikken Kinas flagg Folkerepublikken Kina
StatusProvins
Grunnlagt1907
HovedstadShenyang
TidssoneUTC+8
Areal151 000 km²
Befolkning43 746 323 (2010[1])
Bef.tetthet289,71 innb./km²
Etniske grupperHan (84 %)
Mandsjuer (13 %)
Mongoler (2 %)
Hui (0,6 %)
Koreanere (0,6 %)
Xibe (0,3 %)
SpråkSørmongolske språk, Mandsjuisk Rediger på Wikidata
Nettsidewww.ln.gov.cn
Posisjonskart
Kart
Liaoning
41°48′14″N 123°25′33″Ø

Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 辽 for Liao.

Provinsen omfatter blant annet Liaodonghalvøya og det fruktbare slettelandet omkring de nedre delene av elven Liao He.

Liaoning er Kinas mest industrialiserte område med omfattende felter for kull, råolje og naturgass; andre næringer er jordbruk (mais, soyabønner og frukt er de viktigste jordbruksproduktene) og fiske (provinsen er en av landets fremste hva gjelder saltvannsfisk og skalldyr). Provinsen har mange kjent fossillokaliteter, særlig fra Kritt, som har gitt verdifulle funn blant annet av dinosaurer.

Provinshovedstad og viktigste industriby er Shenyang.

Historie

rediger

Både Qin- og Han-dynastiene klarte å utvide sitt herrevelde over mye av det som i dag er Liaoning. Senere ble området styrt av myndigheter eller dynastier utgått fra folkegrupper som xianbei-, goguryeo-, khitan og jursjenfolkene.

Tidlig på 1600-tallet etablerte mandsjuene sin hovedstad i Shengjing (det som i dag er Shenyang), men allerede i 1644 erobret de Beijing og etablerte seg der med Qing-dynastiet sitt.

Mot slutten av 1600-tallet rekrutterte Qing-keiserne en stor mengde hankinesere fra Shandong for bosetning i det relativt tynt befolkede Liaoning. Mange av dagens kinesiske innbyggere i provinsen i dag kan spore sine aner tilbake til denne innvandringsbølgen. Men det øvrige av Mandsjuria var stengt for kinesisk innvandring, og ble regjert av tre generaler. En av dem, generalen av Shengjing, regjerte store deler av dagens Liaoning.

I 1860 begynte mandsjuregjeringen å gjenåpne regionen for hankinesisk innvandring. Det førte raskt til at hele Mandsjuria ble dominert av kinesere.

På 1900-tallet ble provinsen Fengtian etablert. Den tilsvarte nesten dagens Liaoning. Mange av slagene under den russisk-japanske krig 1904–1905 ble utkjempet i Liaoning, som, det viktige slaget ved Port Arthur og slaget ved Mukden – det siste var tidenes største militære slag på landjorden så langt i verdenshistorien. I krigsherretiden tidlig på 1900-tallet var Liaoning styrt av Fengtian-klikken, med lederne Zhang Zuolin og hans sønn Zhang Xueliang. I1931 invaderte Japan, og området ble del av deres marionettstat Manchukuo. Den kinesiske borgerkrigen blusset opp etter det japanske nederlaget, og de første viktige sammenstøtene var under Liaoshenkampanjen i og rundt Liaoning.

 
Dalian akvarium.

Da Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949, fantes det ikke noe Liaoning. I stedet hadde man de administrative enhetene Liaodong og Liaoxi (begge provinser), og byene Shenyang, Luda, Anshan, Fushun og Benxi. Alle disse ble sammenslått til «Liaoning» i 1954, og deler fra den tidligere provins Rehe ble tilført den i 1955.

Under kulturrevolusjonen mottok Liaoning også deler av den autonome regionen Indre Mongolia, men dette ble reversert etterpå.

Liaoning var en av de første kinesiske provinser til å bli industrialisert. Det skjedde under den japanskje okkupasjonen, men ble fulgt desto sterkere opp i 1950- og 1960-årene. Byen Anshan ble til det største komplkekset for jern- og stålindustri i hele Kina. Senere har dette tidlige fokus på tungindustri blitt en belastning økonomisk. Man har prøvd å balansere økonomien med å utvikle andre industrier og næringsveier også.

Administrative enheter

rediger

Liaoning er delt inn i fjorten enheter på prefekturnivå (To subprovinsielle byer og tolv byprefekturer).

Kart # Navn Hanzi Hanyu Pinyin Administrativt sentrum Type
 
1 Shenyang 沈阳市 Shěnyáng Shì Shenhe Subprovinsiell by
2 Dalian 大连市 Dàlián Shì Xigang Subprovinsiell by
3 Anshan 鞍山市 Ānshān Shì Tiedong Byprefektur
4 Benxi 本溪市 Běnxī Shì Pingshan Byprefektur
5 Chaoyang 朝阳市 Cháoyáng Shì Shuangta Byprefektur
6 Dandong 丹东市 Dāndōng Shì Zhenxing Byprefektur
7 Fushun 抚顺市 Fǔshùn Shì Shuncheng Byprefektur
8 Fuxin 阜新市 Fùxīn Shì Haizhou Byprefektur
9 Huludao 葫芦岛市 Húludǎo Shì Longgang Byprefektur
10 Jinzhou 锦州市 Jǐnzhōu Shì Taihe Byprefektur
11 Liaoyang 辽阳市 Liáoyáng Shì Baita Byprefektur
12 Panjin 盘锦市 Pánjǐn Shì Xinglongtai Byprefektur
13 Tieling 铁岭市 Tiělǐng Shì Yinzhou Byprefektur
14 Yingkou 营口市 Yíngkǒu shì Zhanqian Byprefektur

Disse 14 enhetene på prefekturnivå er inndelt i 100 enheter på fylkesnivå (56 distrikter, 17 byfylker, 19 fylker og 8 autonome fylker). Disse er igjen inndelt i 1284 enheter på kommunenivå (614 bykommuner, 302 kommuner, 77 etniske kommuner og 539 subdistrikter).

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger