Stinkdyrfamilien

Stinkdyrfamilien
	Stripeskunk (Mephitis mephitis)
	Nomenklatur
	Mephitidae; Bonaparte, 1845
	Populærnavn
	stinkdyrfamilien, ; stinkdyr, ; skunker
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Rovdyr
Gruppe	mårlignende rovpattedyr
	Økologi
Antall arter:	12
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Amerika og Sørøst-Asia
	Inndelt i
	flekket dvergskunk; hetteskunk; Humboldts tryneskunk; Molinas tryneskunk; Palawan stinkgrevling; stripet tryneskunk; stripeskunk; Sunda stinkgrevling; sørlig flekkskunk; vanlig tryneskunk; vestlig flekkskunk; østlig flekkskunk;

Stinkdyrfamilien (Mephitidae), som også kalles stinkdyr og skunker, tilhører gruppen med mårlignende rovdyr (Musteloidea). Tidligere ble denne familien regnet til mårfamilien (Mustelidae), men da det ble oppdaget elementære genetiske forskjeller gjennom moderne DNA-studier ble stinkdyrene klassifisert i en egen familiegruppe. Stinkdyrfamilien ser ut til å være søstergruppen til gyldenpandafamilien (Ailuridae).^[1]

Utbredelse

Stinkdyr deles inn i fire slekter og tolv arter. Av disse er tre slekter og ti arter endemiske for Amerika, der de finnes fra Canada i Nord-Amerika til sentrale strøk i Sør-Amerika. Den fjerde slekten, som består av to arter med stinkgrevlinger, finnes henholdsvis i Indonesia og på Filippinene i Sørøst-Asia.

Beskrivelse

Stinkdyrene er småvokste (200 g–4,5 kg^[2]) og kan minne om små grevlinger med busket hale. De amerikanske artene er forholdsvis lang hale, mens de asiatiske har kort hale og en mer massiv kroppsbygning. Hodet er ganske lite i forhold til kroppen og mårlignende, med små runde ører. Lemmene er relativt korte, men kraftige. Framføttene har kraftige klør. Pelsen har gjerne kontrastrik utfarging, typisk sort/brun med hvite eller tilnærmet hvite striper eller flekker i et stripelignende mønster.

Atferd

Artene er i hovedsak altetende. De regnes som nattaktive og spiser gjerne både planter og insekter, foruten små virvelløse dyr og virveldyr som orm, gnagere og fugler. De er dyktige gravere som lett finner mat under bakkenivået. Noen arter kan også klatre i trær. Stinkdyr finnes derfor i skoglendt terreng, busklandskap, ørken og berglendte fjellstrøk, men sjelden i tett skog.

Et særtrekk er stinkdyrenes evne til å utsondre en illeluktende væske når de føler seg truet. Den illeluktende væsken finnes i kjertler nær analåpningen og kan sprutes ut. Om dyret føler seg truet snur det derfor ryggen til kilden som et forsvar.

Fylogeni

Anetre

Fylogenien under viser gruppens nærmeste slektninger og er i henhold til Wesley-Hunt og Flynn (2005)-^[3]

Arctoidea

	Hemicyonidae†

	Ursidae

Pinnipedia

Enaliarctidae†

Phocidae

	Otariidae

	Odobenidae

Musteloidea

Ailuridae

Mephitidae

	Procyonidae

	Mustelidae

Etterkommertre

Trærne nedenfor er i henhold til Nyakatura og Bininda-Emonds, (2012).^[4] De viser slektsforholdet mellom (A) eksisterende linjer og (B) eksisterende og utdødd linjer. Av de eksisterende linjene var trolig stinkgrevlinger (Mydaus) den først som skilte lag med hovedlinjen, noe som styrker teorien om at familien oppsto i Eurasia.

A:

Mephitidae

Mydaus (stinkgrevlinger)

	Mephitis (hette- og stripeskunker)

	Spilogale (flekkskunker)

Conepatus (tryneskunker)

B:

Mephitidae

† Palaeomephitis

	† Promephitis

	Mydaus (stinkgrevlinger, Asia)

	† Martinogale

	Mephitini (skunker, Amerika)

Stinkdyrfamiliens geografiske opprinnelse er fortsatt ikke avklart. Skunker er endemiske for Amerika, mens stinkgrevlinger bare finnes i Sørøst-Asia. Forskerne tror at gruppens felles progenitor kan ha oppstått i Asia,^[5]^[6]^[4] men det eldste beviset stammer altså fra Tyskland i Europa.

Det eldste beviset man har for stinkdyr er et kranium funnet i et depositum ved Steinheim am Albuch i Heidenheim, i delstaten Baden-Württemberg i Sør-Tyskland. Kraniet tilhørte et ungt individ og var godt bevart. Depositumet der det ble funnet ble datert til midten av miocen, altså for cirka 12–11 millioner år siden, og kraniet hevdes å tilhøre den utdødde arten Palaeomephitis steinheimensis (et senior synonym for Trochotherium cyamoides).^[7]

Det eldste beviset man har for skunker på det amerikanske kontinentet er et kranium og en underkjeve av den basale slekten Martinogale. Funnet ble gjort i et depositum ved Dove Spring formasjonen i Kern County, California. Det er datert til sen miocen, eller til cirka 9,3–9,2 millioner år siden.^[8]

I en tid regnet flere at østlig (C. leuconotus) og vestlig tryneskunk (C. mesoleucus) var to distinkte arter, men nyere forskning viser at disse tilhører samme art (C. leuconotus).^[9]

Nålevende arter

Familie: Mephitidae (stinkdyrfamilien)
- Klan: N. N. (eurasiske stinkdyr)
  - Slekt: Mydaus (stinkgrevlinger)
    - Art: Mydaus javanensis (Sunda stinkgrevling)
    - Art: Mydaus marchei (Palawan stinkgrevling)
- Klan: Mephitini (skunker eller amerikanske skunker)
  - Slekt: Conepatus (tryneskunker)
    - Art: Conepatus chinga (Molinas tryneskunk)
    - Art: Conepatus humboldtii (Humboldts tryneskunk)
    - Art: Conepatus leuconotus (østlig tryneskunk, vanlig tryneskunk)
    - Art: Conepatus semistriatus (stripet tryneskunk)
  - Slekt: Mephitis (hette- og stripeskunker)
    - Art: Mephitis macroura (hetteskunk)
    - Art: Mephitis mephitis (stripeskunk)
  - Slekt: Spilogale (flekkskunker)
    - Art: Spilogale putorius (østlig flekkskunk)
    - Art: Spilogale pygmaea (flekket dvergskunk)
    - Art: Spilogale angustifrons (sørlig flekkskunk)
    - Art: Spilogale gracilis (vestlig flekkskunk)

Referanser

^ Law, C. J.; Slater, G. J.; Mehta, R. S. (2018-01-01). "Lineage Diversity and Size Disparity in Musteloidea: Testing Patterns of Adaptive Radiation Using Molecular and Fossil-Based Methods". Systematic Biology. 67(1): 127–144. doi: https://doi.org/10.1093/sysbio/syx047 PMID 28472434.
^ Wund, M. 2005. "Mephitidae" (On-line), Animal Diversity Web. Besøkt 2014-09-07
^ Wesley-Hunt, Gina D., and John J. Flynn (2005). Phylogeny of the Carnivores. Journal of Systematic Palaeontology 3: 1-28. Besøkt 2014-08-21
^ ^a ^b Katrin Nyakatura, Olaf RP Bininda-Emonds: Updating the evolutionary history of Carnivora (Mammalia): a new species-level supertree complete with divergence time estimates. BMC Biology 10, 2012. doi:10.1186/1741-7007-10-12. Besøkt 2014-09-07
^ Dragoo, J., R. Honeycutt. 1997. Systematics of mustelid-like carnivores. Journal of Mammalogy, 78: 426-443.
^ Flynn, J., J. Finarelli, S. Zehr, J. Hsu, M. Nedbal. 2005. Molecular phylogeny of the Carnivora (Mammalia): assessing the impact of increased sampling on resolving enigmatic relationships. Systematic Biology, 54/2: 317-337.
^ Wolsan, M. 1999. Oldest mephitine cranium and its implications for the origin of skunks. - Acta Palaeontologica Polonica 44,2,223-230. Besøkt 2014-09-07
^ Xiaoming Wang, David P. Whistler & Gary T. Takeuchi. 2005. A new basal skunk Martinogale (Carnivora, Mephitinae) from Late Miocene Dove Spring Formation, California, and origin of New World mephitines. Journal of Vertebrate Paleontology. Volume 25, Issue 4, 2005. doi:10.1671/0272-4634(2005)025[0936:ANBSMC]2.0.CO;2. Besøkt 2014-09-07
^ Cuarón, A.D., Reid, F. & Helgen, K. 2008. Conepatus leuconotus. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.2. Besøkt 2014-09-07

Eksterne lenker

(en) Stinkdyrfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Stinkdyrfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Stinkdyrfamilien hos Dyntaxa
(en) Stinkdyrfamilien hos Fossilworks
(en) Stinkdyrfamilien hos ITIS
(en) Stinkdyrfamilien hos NCBI
(en) Kategori:Mephitidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mephitidae – detaljert informasjon på Wikispecies

[Law,_Slater_&_Mehta_(2018)-1] Law, C. J.; Slater, G. J.; Mehta, R. S. (2018-01-01). "Lineage Diversity and Size Disparity in Musteloidea: Testing Patterns of Adaptive Radiation Using Molecular and Fossil-Based Methods". Systematic Biology. 67(1): 127–144. doi: https://doi.org/10.1093/sysbio/syx047 PMID 28472434.

[2] Wund, M. 2005. "Mephitidae" (On-line), Animal Diversity Web. Besøkt 2014-09-07

[3] Wesley-Hunt, Gina D., and John J. Flynn (2005). Phylogeny of the Carnivores. Journal of Systematic Palaeontology 3: 1-28. Besøkt 2014-08-21

[Nyakatura&Bininda-Emonds2012-4] Katrin Nyakatura, Olaf RP Bininda-Emonds: Updating the evolutionary history of Carnivora (Mammalia): a new species-level supertree complete with divergence time estimates. BMC Biology 10, 2012. doi:10.1186/1741-7007-10-12. Besøkt 2014-09-07

[5] Dragoo, J., R. Honeycutt. 1997. Systematics of mustelid-like carnivores. Journal of Mammalogy, 78: 426-443.

[6] Flynn, J., J. Finarelli, S. Zehr, J. Hsu, M. Nedbal. 2005. Molecular phylogeny of the Carnivora (Mammalia): assessing the impact of increased sampling on resolving enigmatic relationships. Systematic Biology, 54/2: 317-337.

[7] Wolsan, M. 1999. Oldest mephitine cranium and its implications for the origin of skunks. - Acta Palaeontologica Polonica 44,2,223-230. Besøkt 2014-09-07

[8] Xiaoming Wang, David P. Whistler & Gary T. Takeuchi. 2005. A new basal skunk Martinogale (Carnivora, Mephitinae) from Late Miocene Dove Spring Formation, California, and origin of New World mephitines. Journal of Vertebrate Paleontology. Volume 25, Issue 4, 2005. doi:10.1671/0272-4634(2005)025[0936:ANBSMC]2.0.CO;2. Besøkt 2014-09-07

[9] Cuarón, A.D., Reid, F. & Helgen, K. 2008. Conepatus leuconotus. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.2. Besøkt 2014-09-07

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

Stinkdyrfamilien
Stripeskunk (Mephitis mephitis)
Nomenklatur
Mephitidae Bonaparte, 1845
Populærnavn
stinkdyrfamilien, stinkdyr, skunker
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Orden		Rovdyr
Gruppe		mårlignende rovpattedyr
Økologi
Antall arter:		12
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		Amerika og Sørøst-Asia
Inndelt i
flekket dvergskunk hetteskunk Humboldts tryneskunk Molinas tryneskunk Palawan stinkgrevling stripet tryneskunk stripeskunk Sunda stinkgrevling sørlig flekkskunk vanlig tryneskunk vestlig flekkskunk østlig flekkskunk