Konstitusjonelt monarki: Forskjell mellom sideversjoner
jdfwoj |
→Dagens konstitusjonelle monarkier: Endret Fra Dronning Margrethe til Kong Frederik |
||
(34 mellomliggende versjoner av 27 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Styresett}} |
{{Styresett}} |
||
'''Konstitusjonelt monarki'''<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Konstitusjonelt+monarki&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal «Konstitusjonelt monarki»] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Konstitusjonelt+monarki&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal |date=20180720225256 }}, ''Bokmålsordboka''</ref> (eller ''parlamentarisk monarki'' eller ''begrenset monarki'')<ref>Boyce, Peter (2008): [https://books.google.com/books?id=kY-Tk0-quyoC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=true ''The Queen's Other Realms'']. Annandale: Federation Press. {{ISBN|978-1-86287-700-9}}, s. 1.</ref><ref>Blum, Jerome et al. (1970): ''The European World: a History'', bind 1, Little, Brown; 2. utg., s. 267–268</ref> er en [[styreform]] etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode. Moderne konstitusjonelle monarkier har vanligvis innført et tredelt maktsystem, der monarken er leder for den utøvende grenen. Hvor en monark har absolutt makt, er systemet kjent som et [[enevelde|absolutt monarki]]. |
|||
Et '''konstitusjonelt monarki''' er en [[styreform]] etablert under et konstitusjonelt system som anerkjenner en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode. Moderbshkxgbbshbohbjbbbcjbc canada er best or en monark har absolutt makt, er systemet kjent som et [[enevelde|absolutt monarki]]. Lovene i et absolutt monarki kan være totalt forskjellige fra de i et konstitusjonelt monarki. |
|||
Et konstitusjonelt monarki er nesten alltid kombinert med [[representativt demokrati]] og representerer teoriene om herredømme som plasserer herredømmet i hendene på befolkningen og de som ser tradisjonens rolle i styreteori. Selv om kongen eller dronningen kan bli regnet som statsoverhode, er det [[statsminister]]en, hvis makt kommer direkte eller indirekte fra valg, som faktisk styrer landet. Med dette kan statsministeren tilsidesette monarkens vilje. |
Et konstitusjonelt monarki er nesten alltid kombinert med [[representativt demokrati]]{{tr}} og representerer teoriene om herredømme som plasserer herredømmet i hendene på befolkningen og de som ser tradisjonens rolle i styreteori. Selv om kongen eller dronningen kan bli regnet som statsoverhode, er det [[statsminister]]en, hvis makt kommer direkte eller indirekte fra valg, som faktisk styrer landet. Med dette kan statsministeren tilsidesette monarkens vilje. |
||
Selv om dagens konstitusjonelle monarkier stort sett er representative demokratier, har ikke dette alltid vært tilfellet i historien. Det har vært monarkier som har fungert med grunnlover som var [[fascisme|fascistiske]] (eller kvasi-fascistiske), som tilfellet var i [[Japan]] og [[Italia]], eller der hvor styret blir utført av et [[militært diktatur]], som tilfellet gjentatte ganger har vært i [[Thailand]]. |
Selv om dagens konstitusjonelle monarkier stort sett er representative demokratier, har ikke dette alltid vært tilfellet i historien. Det har vært monarkier som har fungert med grunnlover som var [[fascisme|fascistiske]] (eller kvasi-fascistiske), som tilfellet var i [[Japan]] og [[Italia]], eller der hvor styret blir utført av et [[militært diktatur]], som tilfellet gjentatte ganger har vært i [[Thailand]]. |
||
Linje 8: | Linje 8: | ||
I noen konstitusjonelle monarkier arves tronen, mens andre, som [[Malaysia]], er [[valgmonarki]]er. |
I noen konstitusjonelle monarkier arves tronen, mens andre, som [[Malaysia]], er [[valgmonarki]]er. |
||
[[Fil:Form of government parliamentary.png|thumb|center|650px|Konstitusjonelle monarkier med representativ parlamentariske systemer er vist i rødt. Andre parlamentariske systemer (republikker) er vist i oransje og grønt.]] |
|||
=== Dagens konstitusjonelle monarkier === |
|||
==Dagens konstitusjonelle monarkier== <!-- Er det så lurt å nevne den aktuelle monarken? Hvordan vet vi at listen er oppdatert? --> |
|||
{|border="0" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;" width=100% |
{|border="0" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;" width=100% |
||
|----- |
|----- |
||
Linje 20: | Linje 22: | ||
|[[1981]] |
|[[1981]] |
||
|[[Monarki]] |
|[[Monarki]] |
||
|[[ |
|[[Konge|Kong]] [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 26: | Linje 28: | ||
|[[1986]] |
|[[1986]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
| |
|Kong [[Willem-Alexander av Nederland|Willem-Alexander]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 32: | Linje 34: | ||
|[[1901]] |
|[[1901]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
| |
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 38: | Linje 40: | ||
|[[1973]] |
|[[1973]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
| |
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 44: | Linje 46: | ||
|[[2002]] |
|[[2002]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
|Kong [[Hamad ibn Isa al-Khalifah av Bahrain|Hamad ibn Isa al-Khalifah]] |
|||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|||
|- |
|||
|{{flagg|Barbados|lenke}} |
|||
|[[1966]] |
|||
|Monarki |
|||
|Dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]] |
|||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 56: | Linje 52: | ||
|[[1831]] |
|[[1831]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
|Kong [[ |
|Kong [[Philippe av Belgia|Philippe]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 62: | Linje 58: | ||
|[[1981]] |
|[[1981]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
| |
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 68: | Linje 64: | ||
|[[1986]] |
|[[1986]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
| |
|Kong [[Willem-Alexander av Nederland|Willem-Alexander]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 74: | Linje 70: | ||
|[[1953]] |
|[[1953]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
| |
|[[Konge|Kong]] [[Frederik X av Danmark|Frederik X]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 80: | Linje 76: | ||
|[[1974]] |
|[[1974]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
| |
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 86: | Linje 82: | ||
|[[1946]] |
|[[1946]] |
||
|[[Keiserdømme]] |
|[[Keiserdømme]] |
||
|[[Keiser]] [[ |
|[[Keiser]] [[Naruhito av Japan|Naruhito]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 122: | Linje 118: | ||
|[[1868]] |
|[[1868]] |
||
|[[Hertugdømme|Storhertugdømme]] |
|[[Hertugdømme|Storhertugdømme]] |
||
|Storhertug [[Henri av Luxembourg|Henri]] |
|[[Storhertug]] [[Henri av Luxembourg|Henri]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 139: | Linje 135: | ||
|{{flagg|Monaco|lenke}} |
|{{flagg|Monaco|lenke}} |
||
|[[1911]] |
|[[1911]] |
||
| |
|Fyrstedømme |
||
|Fyrst [[Albert II av Monaco|Albert II]] |
|Fyrst [[Albert II av Monaco|Albert II]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
Linje 158: | Linje 154: | ||
|[[1975]] |
|[[1975]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
| |
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 164: | Linje 160: | ||
|[[1971]] |
|[[1971]] |
||
|[[Enevelde|Absolutt monarki]] |
|[[Enevelde|Absolutt monarki]] |
||
|Kong [[ |
|Kong [[Salman av Saudi-Arabia|Salman bin Abdul Aziz Al-Saud]] |
||
|En komité av |
|En komité av saudiarabiske prinser skal forestå valg av neste monark. |
||
|- |
|- |
||
|{{flagg|Spania|lenke}} |
|{{flagg|Spania|lenke}} |
||
|[[1978]] |
|[[1978]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
|Kong [[ |
|Kong [[Felipe VI av Spania|Felipe VI]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 176: | Linje 172: | ||
|[[1688]] |
|[[1688]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
| |
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 182: | Linje 178: | ||
|[[1978]] |
|[[1978]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
| |
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 188: | Linje 184: | ||
|[[1979]] |
|[[1979]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
| |
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 194: | Linje 190: | ||
|[[1983]] |
|[[1983]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
| |
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 200: | Linje 196: | ||
|[[1979]] |
|[[1979]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
| |
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|- |
|- |
||
Linje 224: | Linje 220: | ||
|[[1978]] |
|[[1978]] |
||
|Monarki |
|Monarki |
||
| |
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] |
||
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
||
|} |
|} |
||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
== Eksterne lenker == |
|||
* {{Offisielle lenker}} |
|||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[Kategori:Styreformer]] |
[[Kategori:Styreformer]] |
Siste sideversjon per 4. jul. 2024 kl. 08:26
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Konstitusjonelt monarki[1] (eller parlamentarisk monarki eller begrenset monarki)[2][3] er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode. Moderne konstitusjonelle monarkier har vanligvis innført et tredelt maktsystem, der monarken er leder for den utøvende grenen. Hvor en monark har absolutt makt, er systemet kjent som et absolutt monarki.
Et konstitusjonelt monarki er nesten alltid kombinert med representativt demokrati[trenger referanse] og representerer teoriene om herredømme som plasserer herredømmet i hendene på befolkningen og de som ser tradisjonens rolle i styreteori. Selv om kongen eller dronningen kan bli regnet som statsoverhode, er det statsministeren, hvis makt kommer direkte eller indirekte fra valg, som faktisk styrer landet. Med dette kan statsministeren tilsidesette monarkens vilje.
Selv om dagens konstitusjonelle monarkier stort sett er representative demokratier, har ikke dette alltid vært tilfellet i historien. Det har vært monarkier som har fungert med grunnlover som var fascistiske (eller kvasi-fascistiske), som tilfellet var i Japan og Italia, eller der hvor styret blir utført av et militært diktatur, som tilfellet gjentatte ganger har vært i Thailand.
I noen konstitusjonelle monarkier arves tronen, mens andre, som Malaysia, er valgmonarkier.
Dagens konstitusjonelle monarkier
[rediger | rediger kilde]Land | Årstall for siste konstitusjon | Type monarki | Monark | Monark valgt ved |
---|---|---|---|---|
Antigua og Barbuda | 1981 | Monarki | Kong Charles III | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Aruba | 1986 | Monarki | Kong Willem-Alexander | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Australia | 1901 | Monarki | Kong Charles III | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Bahamas | 1973 | Monarki | Kong Charles III | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Bahrain | 2002 | Monarki | Kong Hamad ibn Isa al-Khalifah | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Belgia | 1831 | Monarki | Kong Philippe | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Canada | 1981 | Monarki | Kong Charles III | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Curaçao | 1986 | Monarki | Kong Willem-Alexander | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Danmark | 1953 | Monarki | Kong Frederik X | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Grenada | 1974 | Monarki | Kong Charles III | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Japan | 1946 | Keiserdømme | Keiser Naruhito | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Jordan | 1952 | Monarki | Kong Abdullah II | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Kambodsja | 1993 | Monarki | Kong Norodom Sihamoni | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Kuwait | 1961 | Emirat | Emir Sabah IV al-Ahmad al-Jabir al-Sabah | Arverekkefølge i familien al-Sabah |
Lesotho | 1993 | Monarki | Kong Letsie III | Arverekkefølgen godkjennes av samlingen av 22 lokale ledere (College of Chiefs) |
Liechtenstein | 1862 | Fyrstedømme | Fyrst Hans-Adam II | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Luxembourg | 1868 | Storhertugdømme | Storhertug Henri | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Malaysia | 1957 | Monarki | Kong Abdul Halim Mu'adzam Shah | Kongen velges hvert femte år fra rekken av herskerne av de ni sultanatene |
Marokko | 1962 | Monarki | Kong Mohammed VI | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Monaco | 1911 | Fyrstedømme | Fyrst Albert II | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Norge | 1814 | Monarki | Kong Harald V | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Nederland | 1815 | Monarki | Kong Willem-Alexander | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Papua Ny-Guinea | 1975 | Monarki | Kong Charles III | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Saudi-Arabia | 1971 | Absolutt monarki | Kong Salman bin Abdul Aziz Al-Saud | En komité av saudiarabiske prinser skal forestå valg av neste monark. |
Spania | 1978 | Monarki | Kong Felipe VI | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Storbritannia | 1688 | Monarki | Kong Charles III | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Salomonøyene | 1978 | Monarki | Kong Charles III | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Saint Lucia | 1979 | Monarki | Kong Charles III | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Saint Kitts og Nevis | 1983 | Monarki | Kong Charles III | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Saint Vincent og Grenadinene | 1979 | Monarki | Kong Charles III | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Sverige | 1974 | Monarki | Kong Carl XVI Gustaf | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Thailand | 1933 | Monarki | Kong Rama IX | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Tonga | 1970 | Monarki | Kong Tupou VI av Tonga | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Tuvalu | 1978 | Monarki | Kong Charles III | Arverekkefølge regulert av konstitusjon |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Konstitusjonelt monarki» Arkivert 20. juli 2018 hos Wayback Machine., Bokmålsordboka
- ^ Boyce, Peter (2008): The Queen's Other Realms. Annandale: Federation Press. ISBN 978-1-86287-700-9, s. 1.
- ^ Blum, Jerome et al. (1970): The European World: a History, bind 1, Little, Brown; 2. utg., s. 267–268
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Constitutional monarchies – kategori av bilder, video eller lyd på Commons