Hopp til innhold

Konstitusjonelt monarki: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
jdfwoj
Dagens konstitusjonelle monarkier: Endret Fra Dronning Margrethe til Kong Frederik
 
(34 mellomliggende versjoner av 27 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Styresett}}
{{Styresett}}
'''Konstitusjonelt monarki'''<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Konstitusjonelt+monarki&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal «Konstitusjonelt monarki»] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Konstitusjonelt+monarki&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal |date=20180720225256 }}, ''Bokmålsordboka''</ref> (eller ''parlamentarisk monarki'' eller ''begrenset monarki'')<ref>Boyce, Peter (2008): [https://books.google.com/books?id=kY-Tk0-quyoC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=true ''The Queen's Other Realms'']. Annandale: Federation Press. {{ISBN|978-1-86287-700-9}}, s. 1.</ref><ref>Blum, Jerome et al. (1970): ''The European World: a History'', bind 1, Little, Brown; 2. utg., s. 267–268</ref> er en [[styreform]] etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode. Moderne konstitusjonelle monarkier har vanligvis innført et tredelt maktsystem, der monarken er leder for den utøvende grenen. Hvor en monark har absolutt makt, er systemet kjent som et [[enevelde|absolutt monarki]].
Et '''konstitusjonelt monarki''' er en [[styreform]] etablert under et konstitusjonelt system som anerkjenner en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode. Moderbshkxgbbshbohbjbbbcjbc canada er best or en monark har absolutt makt, er systemet kjent som et [[enevelde|absolutt monarki]]. Lovene i et absolutt monarki kan være totalt forskjellige fra de i et konstitusjonelt monarki.


Et konstitusjonelt monarki er nesten alltid kombinert med [[representativt demokrati]] og representerer teoriene om herredømme som plasserer herredømmet i hendene på befolkningen og de som ser tradisjonens rolle i styreteori. Selv om kongen eller dronningen kan bli regnet som statsoverhode, er det [[statsminister]]en, hvis makt kommer direkte eller indirekte fra valg, som faktisk styrer landet. Med dette kan statsministeren tilsidesette monarkens vilje.
Et konstitusjonelt monarki er nesten alltid kombinert med [[representativt demokrati]]{{tr}} og representerer teoriene om herredømme som plasserer herredømmet i hendene på befolkningen og de som ser tradisjonens rolle i styreteori. Selv om kongen eller dronningen kan bli regnet som statsoverhode, er det [[statsminister]]en, hvis makt kommer direkte eller indirekte fra valg, som faktisk styrer landet. Med dette kan statsministeren tilsidesette monarkens vilje.


Selv om dagens konstitusjonelle monarkier stort sett er representative demokratier, har ikke dette alltid vært tilfellet i historien. Det har vært monarkier som har fungert med grunnlover som var [[fascisme|fascistiske]] (eller kvasi-fascistiske), som tilfellet var i [[Japan]] og [[Italia]], eller der hvor styret blir utført av et [[militært diktatur]], som tilfellet gjentatte ganger har vært i [[Thailand]].
Selv om dagens konstitusjonelle monarkier stort sett er representative demokratier, har ikke dette alltid vært tilfellet i historien. Det har vært monarkier som har fungert med grunnlover som var [[fascisme|fascistiske]] (eller kvasi-fascistiske), som tilfellet var i [[Japan]] og [[Italia]], eller der hvor styret blir utført av et [[militært diktatur]], som tilfellet gjentatte ganger har vært i [[Thailand]].
Linje 8: Linje 8:
I noen konstitusjonelle monarkier arves tronen, mens andre, som [[Malaysia]], er [[valgmonarki]]er.
I noen konstitusjonelle monarkier arves tronen, mens andre, som [[Malaysia]], er [[valgmonarki]]er.


[[Fil:Form of government parliamentary.png|thumb|center|650px|Konstitusjonelle monarkier med representativ parlamentariske systemer er vist i rødt. Andre parlamentariske systemer (republikker) er vist i oransje og grønt.]]
=== Dagens konstitusjonelle monarkier ===

==Dagens konstitusjonelle monarkier== <!-- Er det så lurt å nevne den aktuelle monarken? Hvordan vet vi at listen er oppdatert? -->
{|border="0" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;" width=100%
{|border="0" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;" width=100%
|-----
|-----
Linje 20: Linje 22:
|[[1981]]
|[[1981]]
|[[Monarki]]
|[[Monarki]]
|[[Dronning]] [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]]
|[[Konge|Kong]] [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 26: Linje 28:
|[[1986]]
|[[1986]]
|Monarki
|Monarki
|Dronning [[Beatrix av Nederland|Beatrix]]
|Kong [[Willem-Alexander av Nederland|Willem-Alexander]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 32: Linje 34:
|[[1901]]
|[[1901]]
|Monarki
|Monarki
|Dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]]
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 38: Linje 40:
|[[1973]]
|[[1973]]
|Monarki
|Monarki
|Dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]]
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 44: Linje 46:
|[[2002]]
|[[2002]]
|Monarki
|Monarki
|[[Konge|Kong]] [[Hamad ibn Isa al-Khalifah av Bahrain|Hamad ibn Isa al-Khalifah]]
|Kong [[Hamad ibn Isa al-Khalifah av Bahrain|Hamad ibn Isa al-Khalifah]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|{{flagg|Barbados|lenke}}
|[[1966]]
|Monarki
|Dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 56: Linje 52:
|[[1831]]
|[[1831]]
|Monarki
|Monarki
|Kong [[Albert II av Belgia|Albert II]]
|Kong [[Philippe av Belgia|Philippe]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 62: Linje 58:
|[[1981]]
|[[1981]]
|Monarki
|Monarki
|Dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]]
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 68: Linje 64:
|[[1986]]
|[[1986]]
|Monarki
|Monarki
|Dronning [[Beatrix av Nederland|Beatrix]]
|Kong [[Willem-Alexander av Nederland|Willem-Alexander]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 74: Linje 70:
|[[1953]]
|[[1953]]
|Monarki
|Monarki
|Dronning [[Margrethe II av Danmark|Margrethe II]]
|[[Konge|Kong]] [[Frederik X av Danmark|Frederik X]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 80: Linje 76:
|[[1974]]
|[[1974]]
|Monarki
|Monarki
|Dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]]
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 86: Linje 82:
|[[1946]]
|[[1946]]
|[[Keiserdømme]]
|[[Keiserdømme]]
|[[Keiser]] [[Akihito av Japan|Akihito]]
|[[Keiser]] [[Naruhito av Japan|Naruhito]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 122: Linje 118:
|[[1868]]
|[[1868]]
|[[Hertugdømme|Storhertugdømme]]
|[[Hertugdømme|Storhertugdømme]]
|Storhertug [[Henri av Luxembourg|Henri]]
|[[Storhertug]] [[Henri av Luxembourg|Henri]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 139: Linje 135:
|{{flagg|Monaco|lenke}}
|{{flagg|Monaco|lenke}}
|[[1911]]
|[[1911]]
|[[Fyrstedømme]]
|Fyrstedømme
|Fyrst [[Albert II av Monaco|Albert II]]
|Fyrst [[Albert II av Monaco|Albert II]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Linje 158: Linje 154:
|[[1975]]
|[[1975]]
|Monarki
|Monarki
|Dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]]
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 164: Linje 160:
|[[1971]]
|[[1971]]
|[[Enevelde|Absolutt monarki]]
|[[Enevelde|Absolutt monarki]]
|Kong [[Abdullah av Saudi-Arabia|Abdullah bin Abdul Aziz al-Saud]]
|Kong [[Salman av Saudi-Arabia|Salman bin Abdul Aziz Al-Saud]]
|En komité av Saudi-Arabiske prinser skal forestå valg av neste monark, men dette trer ikke i kraft før etter at nåværende kronprins [[Sultan bin Abd al- Aziz Al Saud]] blir konge
|En komité av saudiarabiske prinser skal forestå valg av neste monark.
|-
|-
|{{flagg|Spania|lenke}}
|{{flagg|Spania|lenke}}
|[[1978]]
|[[1978]]
|Monarki
|Monarki
|Kong [[Juan Carlos av Spania|Juan Carlos]]
|Kong [[Felipe VI av Spania|Felipe VI]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 176: Linje 172:
|[[1688]]
|[[1688]]
|Monarki
|Monarki
|Dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]]
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 182: Linje 178:
|[[1978]]
|[[1978]]
|Monarki
|Monarki
|Dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]]
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 188: Linje 184:
|[[1979]]
|[[1979]]
|Monarki
|Monarki
|Dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]]
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 194: Linje 190:
|[[1983]]
|[[1983]]
|Monarki
|Monarki
|Dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]]
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 200: Linje 196:
|[[1979]]
|[[1979]]
|Monarki
|Monarki
|Dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]]
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 224: Linje 220:
|[[1978]]
|[[1978]]
|Monarki
|Monarki
|Dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]]
|Kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|}
|}


== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Styreformer]]
[[Kategori:Styreformer]]

Siste sideversjon per 4. jul. 2024 kl. 08:26

Konstitusjonelt monarki[1] (eller parlamentarisk monarki eller begrenset monarki)[2][3] er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode. Moderne konstitusjonelle monarkier har vanligvis innført et tredelt maktsystem, der monarken er leder for den utøvende grenen. Hvor en monark har absolutt makt, er systemet kjent som et absolutt monarki.

Et konstitusjonelt monarki er nesten alltid kombinert med representativt demokrati[trenger referanse] og representerer teoriene om herredømme som plasserer herredømmet i hendene på befolkningen og de som ser tradisjonens rolle i styreteori. Selv om kongen eller dronningen kan bli regnet som statsoverhode, er det statsministeren, hvis makt kommer direkte eller indirekte fra valg, som faktisk styrer landet. Med dette kan statsministeren tilsidesette monarkens vilje.

Selv om dagens konstitusjonelle monarkier stort sett er representative demokratier, har ikke dette alltid vært tilfellet i historien. Det har vært monarkier som har fungert med grunnlover som var fascistiske (eller kvasi-fascistiske), som tilfellet var i Japan og Italia, eller der hvor styret blir utført av et militært diktatur, som tilfellet gjentatte ganger har vært i Thailand.

I noen konstitusjonelle monarkier arves tronen, mens andre, som Malaysia, er valgmonarkier.

Konstitusjonelle monarkier med representativ parlamentariske systemer er vist i rødt. Andre parlamentariske systemer (republikker) er vist i oransje og grønt.

Dagens konstitusjonelle monarkier

[rediger | rediger kilde]
Land Årstall for siste konstitusjon Type monarki Monark Monark valgt ved
Antigua og Barbudas flagg Antigua og Barbuda 1981 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Arubas flagg Aruba 1986 Monarki Kong Willem-Alexander Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Australias flagg Australia 1901 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Bahamas’ flagg Bahamas 1973 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Bahrains flagg Bahrain 2002 Monarki Kong Hamad ibn Isa al-Khalifah Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Belgias flagg Belgia 1831 Monarki Kong Philippe Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Canadas flagg Canada 1981 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Curaçaos flagg Curaçao 1986 Monarki Kong Willem-Alexander Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Danmarks flagg Danmark 1953 Monarki Kong Frederik X Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Grenadas flagg Grenada 1974 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Japans flagg Japan 1946 Keiserdømme Keiser Naruhito Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Jordans flagg Jordan 1952 Monarki Kong Abdullah II Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Kambodsjas flagg Kambodsja 1993 Monarki Kong Norodom Sihamoni Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Kuwaits flagg Kuwait 1961 Emirat Emir Sabah IV al-Ahmad al-Jabir al-Sabah Arverekkefølge i familien al-Sabah
Lesothos flagg Lesotho 1993 Monarki Kong Letsie III Arverekkefølgen godkjennes av samlingen av 22 lokale ledere (College of Chiefs)
Liechtensteins flagg Liechtenstein 1862 Fyrstedømme Fyrst Hans-Adam II Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Luxembourgs flagg Luxembourg 1868 Storhertugdømme Storhertug Henri Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Malaysias flagg Malaysia 1957 Monarki Kong Abdul Halim Mu'adzam Shah Kongen velges hvert femte år fra rekken av herskerne av de ni sultanatene
Marokkos flagg Marokko 1962 Monarki Kong Mohammed VI Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Monacos flagg Monaco 1911 Fyrstedømme Fyrst Albert II Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Norges flagg Norge 1814 Monarki Kong Harald V Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Nederlands flagg Nederland 1815 Monarki Kong Willem-Alexander Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Papua Ny-Guineas flagg Papua Ny-Guinea 1975 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Saudi-Arabias flagg Saudi-Arabia 1971 Absolutt monarki Kong Salman bin Abdul Aziz Al-Saud En komité av saudiarabiske prinser skal forestå valg av neste monark.
Spanias flagg Spania 1978 Monarki Kong Felipe VI Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Storbritannias flagg Storbritannia 1688 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Salomonøyenes flagg Salomonøyene 1978 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Saint Lucias flagg Saint Lucia 1979 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Saint Kitts og Nevis’ flagg Saint Kitts og Nevis 1983 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Saint Vincent og Grenadinenes flagg Saint Vincent og Grenadinene 1979 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Sveriges flagg Sverige 1974 Monarki Kong Carl XVI Gustaf Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Thailands flagg Thailand 1933 Monarki Kong Rama IX Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Tongas flagg Tonga 1970 Monarki Kong Tupou VI av Tonga Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Tuvalus flagg Tuvalu 1978 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Konstitusjonelt monarki» Arkivert 20. juli 2018 hos Wayback Machine., Bokmålsordboka
  2. ^ Boyce, Peter (2008): The Queen's Other Realms. Annandale: Federation Press. ISBN 978-1-86287-700-9, s. 1.
  3. ^ Blum, Jerome et al. (1970): The European World: a History, bind 1, Little, Brown; 2. utg., s. 267–268

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]