Tonga
| Kongedømmet Tonga | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Pule'anga Fakatuïo Tonga Kingdom of Tonga | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Ko e Otua mo Tonga ko hoku tofi'a (Gud og Tonga er min arv) | |||||||
|
| |||||||
| Innbyggernavn | Tonganer, tongansk | ||||||
| Grunnlagt | 1970 | ||||||
| Hovedstad | Nuku'alofa | ||||||
| Tidssone | UTC+13 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 188 748,51 kvadratkilometer 4 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 191 108 020[1] (2017) | ||||||
| Bef.tetthet | 144,31 innb./kvadratkilometer | ||||||
| HDI | 0,745 (2021) | ||||||
| Styreform | Monarki | ||||||
| Konge | Tupou VI | ||||||
| Statsminister | Siaosi Sovaleni | ||||||
| Offisielle språk | Engelsk og tongansk | ||||||
| Uavhengighet fra | Storbritannia 4. juni 1970 | ||||||
| Valuta | Tongansk paanga (TOP) | ||||||
| Nasjonalsang | «Koe Fasi Oe Tu'i Oe Otu Tonga» | ||||||
| ISO 3166-kode | TO | ||||||
| Toppnivådomene | .to | ||||||
| Landskode for telefon | +676 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 539 | ||||||
Kongedømmet Tonga er en øystat i det sørlige Stillehavet, omtrent en tredjedels vei mellom New Zealand og Hawaii. Det ligger sør for Samoa, øst for Fiji og tilhører det polynesiske kulturområdet. Det består av 172 små øyer og en rekke atoller. Tonga har 103 300 innbyggere (2013).
Tonga er med i blant annet FN, Samveldet av nasjoner og Verdens helseorganisasjon. Landets viktigste handelspartner er New Zealand.
Naturgeografi
[rediger | rediger kilde]Tonga dekker en flate på 749 km,.[2] Det høyeste punktet er på Kao, 1030 moh. og består av 172 øyer som strekker seg som et 800 kilometer langt belte over en del av Stillehavet. I øst finnes rekker av korallrev og atoller. Noen øyer er av vulkansk opprinnelse, som så mange av øyene i Stillehavets vulkanske ring of fire («ildring»). Beliggenheten i den sørvestre delen av Stillehavsplaten har gitt vulkansk aktivitet. Et kraftig vulkanutbrudd fra vulkanen Hunga Tonga-Hunga Ha'apai på en ubebodd øy 65 km nord for hovedøya Tongatapu fant sted 15. januar 2022. Eksplosjonen kunne høres helt til Alaska, og trykkbølgen beveget seg rundt jorden flere ganger.[3][4] Ifølge vulkaneksperter kan eksplosjonen ha vært den kraftigste siden Krakatau eksploderte i 1883.[5]
En øy på 17 km² som heter Niuatoputapu kalles «verdens kjappeste øy», der den rykker 24 cm østover hvert år. Årsaken er Tonga-øyenes plassering der Den australske platen og Stillehavsplaten møtes, slik at Stillehavsplaten trekkes ned under Den australske platen. En del av sistnevnte dras med ned i den 10 882 meter dype kløften Tonga-gropen på havbunnen. Vest for Tonga revner Den australske platen, slik at basalt velter opp fra jordens indre og stivner til ny havbunn. Men Tonga, særlig Niuatoputapu, trekkes med mot avgrunnen, selv om ferden vil stanse før den når kanten; også Fiji dras mot stupet, men her er farten bare 8 cm i året.[6] Home Reef er en vulkansk holme i Tonga som stadig eroderes og gjenoppstår.
Øyene har tropisk havsklima. Gjennomsnittstemperaturen varierer fra 27 °C i nord til 23 °C i sør. Nedbøren varierer også. I nord er den årlige nedbørsmengden 2 700 mm og i sør er det 1 500 mm. Det er mest nedbør i perioden fra januar til mars når øyene treffes av det ekvatoriale regnbeltet. I perioden mai til september er det minst regn for da domineres klimaet av sørøstpassaten.
Områdene som ikke er dyrket opp til jordbruk, er dekket av tropisk regnskog. Det fins omtrent 15 landfuglarter, men til gjengjeld er det mange sjøfugler. Det finnes både tropiske fugler, suler, fregattfugler og terner på øyene.
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Beregnet folkemengde for 2013 var 103 300.[2]
Språk
[rediger | rediger kilde]98,2 % av befolkningen kunne i 2011 lese og skrive. 86 % kunne både tongansk og engelsk, mens 11 % kunne tongansk alene.[7]
Religion
[rediger | rediger kilde]| Trossamfunn i Tonga (2011)[8] | ||||
|---|---|---|---|---|
| Free Wesleyan Church | 36% | |||
| Free Church of Tonga | 12% | |||
| Church of Tonga | 7% | |||
| Tokaikolo | 2,5% | |||
| Den katolske kirke | 15% | |||
| Assemblies of God | 2,5% | |||
| Sjuendedagsadventister | 2% | |||
| De siste dagers hellige | 18% | |||
| Andre | 5% | |||
Tonganerne er i hovedsak kristne. Metodismen har tradisjonelt stått sterkt.
Wesleyanske misjonærer kom til Tonga i 1797. Misjonsvirksomheten fikk gjennombrudd i 1834, med omvendelsen til mannen som senere ble Tongas konge.[9] I 1885 brøt kong George Tupou I med Wesleyan Mission og grunnla et selvstendig kirkesamfunn kalt Free Church of Tonga (FCT). Dette kirkesamfunnet gikk i 1924 sammen med Free Wesleyan Church og ble til Free Wesleyan Church of Tonga (FWCT), med kongen som kirkens overhode. FWCT har engasjert seg i skoledrift. Siden 1990 har kirken hatt kvinnelige prester. I 1931 tilhørte 58 % av befolkningen i Tonga Free Wesleyan Church of Tonga. Medlemskap i kirken har gått ned, blant annet som følge av utvandring og vekst i andre kirkesamfunn.[9]
I 1928 dannet motstandere av sammenslåingen en ny kirke, Church of Tonga (CT). Det er senere dannet flere metodiskkirkesamfunn. Tokaikolo Christian Fellowship (TCF) brøt ut av FWCT i 1978 og i 1979 ble Free Constitutional Church (FCC) grunnlagt.[9]
Den katolske kirke etablerte seg i Tonga i 1851, mens de siste dagers hellige begynte misjonering i 1891.[9] Begge hatt betydelig framgang i landet og er blant de største trossamfunnene i Tonga.
Free Wesleyan Church er det største trossamfunnet og 36 % av befolkningen tilhører denne kirken. Av andre metodistiske kirkesamfunn har Free Church of Tonga oppslutning fra 12 % av befolkningen, mens 7 % tilhører Church of Tonga og 2,5 % Tokaikolo. 15 % tilhører Den katolske kirke. 18 % tilhører Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige på Tonga (mormonene).[8]
Historie
[rediger | rediger kilde]Det antas at øyene ble befolket omkring 1000 f.Kr, men innbyggerne har ikke hatt noe skriftspråk og man vet lite om deres tidlige historie. Nederlenderen Jakob Le Maire besøkte øyene i 1616. Han var den første europeer som var der, og først 147 år senere kom James Cook til øyene i 1773. Han ble første europeer som beskrev øyene, og kalte øygruppen for Vennskapsøyene (The Friendly Islands) fordi han syntes innbyggerne var så vennlige. Han ankom øya da innbyggerne forberedte en fest for kongen, og vennligheten overfor Cook selv kan ha vært et ledd i planer om å drepe ham og stjele varene hans. Tonga ble aldri virkelig kolonisert og forble de facto uavhengig.
Øyene ble samlet til et forent kongerike i 1845. Den nye kongen Jiaoji (George) var blitt døpt av misjonær Shirley Waldemar Barker, som også ga Jiaoji en innføring i opplysningstidens styreidealer om maktfordeling, lovstyre, og det britiske slaveriforbudet. I 1905 inngikk Tonga en vennskapsavtale med Storbritannia og ble britisk protektorat, men dette innebar ikke at landet mistet sin reelle selvstendighet.[10]
Landet ble i 1970 selvstendig og medlem av Samveldet av nasjoner.
Fra 1965 til 2006 ble Tonga styrt av kong Taufa'ahau Tupou IV, blant verdens lengst regjerende statsoverhoder. Hans styreform var mer eneveldig, og først etter hans død ble det vanlig å innsette folkevalgte ministre i kongens regjeringer.
Politikk og administrasjon
[rediger | rediger kilde]Tonga ble monarki i 1845 og konstitusjonelt monarki i 1875. Styresettet i landet er ganske demokratisk og liberalt. Det politiske systemet har vært stabilt. Kong Tupou VI av Tonga har vært statsoverhode siden 2012.
Regjeringen består av 14 personer. 10 av disse er valgt av kongen på livstid og 4 av parlamentet. Av de 4 fra parlamentet er 2 valgt av høvdingenes overhus-representanter og 2 av folkets representanter.
Parlamentet i Tonga består av 32 seter - de 14 som er ministre i regjeringen, samt 9 i høvdingenes overhus, og 9 direkte folkevalgte i underhuset. Tonga har parlamentsvalg hvert 3. år.
Tonga er nummer 95 på Transparency Internationals liste over verdens korrupte land (2013), og dermed plassert ganske nøyaktig midt på denne lista globalt.
Menneskerettigheter
[rediger | rediger kilde]Tonga har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.[11]
Økonomi og næringsliv
[rediger | rediger kilde]Det drives et tradisjonelt selvbergingsjordbruk på øyene, mange innbyggere er ikke involvert i pengeøkonomien. Den viktigste inntektskilden er pengeoverføringer fra eksil-tongesere. Økonomien er ellers avhengig av jordbruk og fiske. Det dyrkes kopra, bananer, vanilje og kokosnøtter til eksport. Skogsområdene bidrar til eksport av tømmer, og øyene har mye turisme. Industrien er basert på drikkevarer, glassvarer, håndverksprodukter og tradisjonell metallbearbeiding.
Inflasjon og arbeidsløshet var lenge et stort problem, men inflasjonen har gått betydelig ned siden 1985. Tonga mottar økonomisk støtte fra New Zealand, Storbritannia og Australia. Tonga har sin egen valuta - Pa'anga, men mange innbyggere lever i naturalhusholdning.
Tonga innførte sommertid i 1999, for å være blant de første nasjoner inn i år 2000. Da turismeeffekten av dette tiltaket avtok i 2002, ble ordningen avskaffet.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 0,23 mrd US$ | 2006, UN Statistics | |
| BNP (vekst) | 1,9 % | 2006, UN Statistics | |
| Industriproduksjon | 2,0 % | 2006, UN Statistics | |
| Konsumpriser | 6,5 % | 2006, UN Statistics | |
| Renter 3 mnd | |||
| Arbeidsløshet | |||
| Handelsbalanse | -0,04 mrd US$ | 2006, UN Statistics | |
| Betalingsbalanse | |||
| Utviklingshjelp | |||
| BNP per innb | 2 159 US$ | 2005, UN Statistics |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
- ^ a b Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
- ^ «Volcano eruption in Tonga was a once-in-a-millennium event». New Scientist (på engelsk). Besøkt 22. januar 2022.
- ^ Sandberg, Hallvard (21. januar 2022). «Vulkanutbruddet førte til noe forskerne ikke kan forklare». NRK. Besøkt 22. januar 2022.
- ^ «NASA scientists estimate Tonga blast at 10 megatons». text.npr.org. Besøkt 26. januar 2022.
- ^ «Verdens raskeste øy», Illustrert Vitenskap nr 8/1996
- ^ Tonga 2011 Census of Population and Housing. Volume 1: Basic Tables and Administrative Report, Tonga Department of Statistics, 2013, s. xii.
- ^ a b Tonga 2011 Census of Population and Housing. Volume 1: Basic Tables and Administrative Report, Tonga Department of Statistics, 2013, tabell G17, s. 39.
- ^ a b c d «Tonga», Gary D. Bouma, Rodney Ling, Douglas Pratt: Religious Diversity in Southeast Asia and the Pacific: National Case Studies, Springer, 2010, s. 191-195.
- ^ Gunnar Kagge, Selvstendighetens utpost, i Aftenposten 12. mai 2013, side 21.
- ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Tonga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Interaktive kart over Tonga
- CIA World Factbook: Tonga Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
- (no) Statistikk og andre data om Tonga i FN-sambandets nettsted Globalis.no
Land og territorier i Oseania | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stater | Australia · Fiji · Kiribati · Marshalløyene · Mikronesiaføderasjonen · Nauru · New Zealand · Palau · Papua Ny-Guinea · Salomonøyene · Samoa · Tonga · Tuvalu · Vanuatu · Øst-Timor | .svg) | |||||||
| Biland og territorier |
| ||||||||