Eberhard von Mackensen

Eberhard von Mackensen
Født	24. sep. 1889; Bydgoszcz
Død	19. mai 1969 (79 år); Neumünster
Beskjeftigelse	Militært personell
Far	August von Mackensen
Søsken	Hans Georg von Mackensen
Nasjonalitet	Tyskland
Utmerkelser	Jernkorsets ridderkors med ekeløv
Troskap	Tyske keiserriket til 1918 ; Weimarrepublikken til 1933; Tyskland til 1945
Våpenart	Den tyske keiserlige hær
Tjenestetid	1908–1945
Militær grad	Kavalerigeneral
Enhet	Kaiserliche Armee; Reichswehr; Wehrmacht Heer
Kommandoer	III. Armeekorps (mot.); III. Panzerkorps
Dømt for	Krigsforbrytelse
Deltok i	Første verdenskrig; Andre verdenskrig
	Eberhard von Mackensen på Commons

Eberhard von Mackensen (født 24. september 1889 i Bromberg i Det tyske rike, død 19. mai 1969 Neumünster i Schleswig-Holstein) var en tysk general som deltok i første- og andre verdenskrig.

Mackensen ble etter andre verdenskrig dømt til døden for krigsforbrytelser. Straffen ble imidlertid omgjort til 21 års fengsel, men som flere andre tyske krigsforbrytere ble han sluppet ut etter noen få år i fengsel.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var den fjerde av generalfeltmarskalk August von Mackensens (1849–1945) og hans hustru Dorothea, geb. von Horns (1854–1905) fem barn. En av hans brødre var diplomaten Hans Georg von Mackensen.

Militær

Han gikk inn i den tyske hæren i 1908 og deltok i første verdenskrig som løytnant. Etter å ha blitt såret i 1915 ble han overført til tjeneste som stabsoffiser. Han forble i Reichswehr i mellomkrigstiden, og i 1936 var han blitt utnevnt til oberst.

Under andre verdenskrig var han blant annet kommandant for den tyske 14. armé blant annet under felttoget i Polen i 1939 og slaget om Monte Cassino. Han var også i ledelsen av Armégruppe Syd, X Korps, Hærgruppe A, 1. panzer divisjon og 12. Armé. Han ble utnevnt til generaloberst og blant annet tildelt jernkorsets ridderkors med ekeløv.

I mars 1944 var Mackensen den første høyere offiser som ble informert av Kurt Mälzer om et partisanangrep i Roma mot SS-politiregimentet «Bozen». Mälzer forlagte en øyeblikkelig arrestasjon og summarisk henrettelse av beboerne i Via Rasella, der angrepet var funnet sted. Mackensen anså dette som eksessivt. Saken ble da løftet opp til Albert Kesselring, som drøftet det med feltmarskalk Wilhelm Keitel. Dette førte til at ordre ble gitt at ti italienere skulle henrettes for hver drept tysker, og følgen av dette ble Ardeatinermassakren. Hærenheter under Mackensens kommando, medregnet noen medlemmer av Bozen-regimentet selv, ville ikke delta i henrettelsene. Det endte med at oppgaven ble utført av SS' sikkerhertsstyrker i Roma, under kommando av Herbert Kappler.

Etter andre verdenskrig

Etter den tyske kapitulasjonen i 1945 ble Mackensen internert som krigsfange. I 1947 ble han dømt til døden for krigsforbrytelser. Straffen ble omgjort til 21 års fengsel, men han ble løslatt allerede i 1952.

Referanser

^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001541, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b TracesOfWar, oppført som von, Eberhard Mackensen, TracesOfWar person ID 35942^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Law-Reports of Trials of War Criminals, Selected and prepared by The United Nations War Crimes Commission, Volume VIII, London, HMSO.1948. (englisch). CASE --No. 43. TRIAL OF GENERAL VON MACKENSEN AND GENERAL MAELZER. BRITISH MILITARY COURT, ROME. 18TH-30TH NOVEMBER, 1945 (PDF).

Eksterne lenker

(en) Eberhard von Mackensen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Forgjenger General Wilhelm List	Kommandant for tysk 14. armè 5. november 1943–4. juni 1944	Etterfølger General Joachim Lemelsen

[hash-fda5938aa0d19a35d4492134973991394fe2bcd2-1] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001541, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cb2d8eeb02cf5341f3d254c5b2eed03678ece85c-2] TracesOfWar, oppført som von, Eberhard Mackensen, TracesOfWar person ID 35942^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]