Inuitter
 | Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder. |
Eskimoer er en eldre betegnelse på et indiansk-mongolsk urfolk som lever på Grønland (Danmark), Alaska (USA), Canada og Sibir (Russland). Tradisjonelt var de et nomadefolk som levde av jakt og fiske. Mange bodde opprinnelig i igloer. Nå har eskimoene slått seg ned i moderne hus, selv om fattigdommen er stor. Noen holder likevel fast på tradisjonene, men bruker likevel moderne hjelpemidler som snøscootere og skytevåpen.
«Eskimo» kan oppfattes nedsettende, og nå foretrekkes betegnelsene inuitt og «inuitter» som er folkets eget navn og har betydningen «menneske».[trenger referanse]
Etymologi
Ordet «eskimo» kommer fra det franske «esquimau». En tolkning sier at dette er en forvanskning av et algonkin-indiansk ord, enten benaki-ordet «eskimantsik» eller det tilsvarende ojibwa-ordet «aškimek», begge med betydningen «de som spiser rått kjøtt». Esquimau ble først brukt av franske misjonærer i Canada, avledet av det eldre «excomminquois». Ordet kan derfor også ha opphav i det latinske «excommunicati», det vil si «de bannlyste».
På engelsk betegner «eskimo» ofte bare inuitter i Nord-Amerika og på Grønland, mens «yupik» betegner arktiske folkegrupper fra Alaska og Asia. Vikingene kalte eskimoene for «skrælinger».
Jakt mat og framkomstmidler
Eskimoene (inuittene) var gode jegere og fiskere og utviklet gode fangstmetoder som fungerte svært godt. De levde av reinsdyrjakt og pattedyr som levde i havet, hvaler, hvalross og seler. Noen ganger ble fangsten isbjørner, moskusokser, fugler, eller andre dyr som var spiselige. Det fantes ikke mange spiselig planter eller røtter, noe som sier seg selv med all snøen, men det hendte at sjøgress ble brukt som tilbehør til maten. Kajakken (qajaq) var til stor hjelp ved jakt av sjødyr. Det var en enmannsbåt som var dekket med selskinn og var lett å styre, selv når den tippet over, og fløt veldig godt. Inuittene lagde også større, åpne båter av skinn og bein som ble kalt umiaq, den var til for å transportere mennesker, varer og hunder. Sjødyr kunne også bli også jaktet på land. Inuittene hadde studert isbjørnen som jaktet ved å lage hull i isen og ventet på at seler og hvalrosser kom opp for å trekke luft. Hundesleder ble brukt som transportmiddel over isen, og hundene dro sleden som var laget av skinn og bein, og tre i noen mer sørlige steder hvor de hadde tilgang til det.
Redskaper
Elfenben fra hvalross var et veldig viktig materiale til å lage kniver, og inuittene som bodde i nærheten av en skog brukte også tre som materiale. Når de skulle sy klær og sko, ble det lagd nåler av bein etter dyr og tråden ble lagd av andre deler av dyret.
Klær
Klærne måtte være varme og ha en god holdbarhet. Hvis inuittene skulle overleve måte de lage varme klær som tålte hardt vær, for det meste var klærne lagd av skinn fra hvalross og sel. Mange av plaggene brukte hårlaget til å lage luftrom som isolerte ekstra mot kulde. Denne virkningen kunne økes ved å ha to plagg med hårsiden mot hverandre.