Hopp til innhold

Tvøroyri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Tvøroyri
LandDanmarks flagg Danmark
Autonomt områdeFærøyenes flagg Færøyene
LandsdelSuðuroy
KommuneTvøroyri
TidssoneWET (UTC+0)
Befolkning859[1] (2021)
Kart
Tvøroyri
61°33′21″N 6°48′12″V
Tvøroyri på Commons
Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1985 2 004 —
1990 2 001 −0,1%
1995 1 751 −12,5%
2000 1 676 −4,3%
2005 1 730 +3,2%
2010 1 626 −6,0%
2016 1 603 −1,4%
Kilde: Offentlig statistikk.[2] Bygdene Tvøroyri, Trongisvágur og Froðba er regnet sammen.[a]

Tvøroyri (IPA: [ˈtvøːɹɔiɹɪ], foreldet dansk skrivemåte: Tværå) er en by på Færøyene. Tvøroyri ligger ved Trongisvágsfjørður på østkysten av Suðuroy. Tvøroyri er administrasjons­senter for kommunen med samme navn, som også omfatter bygdene Froðba, Trongisvágur, Øravík og Øravíkarlíð. Tvøroyri danner en sammenhengende bebyggelse med Trongisvágur og Froðba; den 1. januar 2016 hadde hele bebyggelsen til sammen 1 603 innbyggere, hvorav 817 på selve Tvøroyri.[2][a]

Tvøroyri er en viktig handels- og fiskeri­havn med dypvannskai, fiskemottak, verft og mange hjemmehørende fiske­fartøyer. Fiskemottaket Varðin Pelagic med fryse­lager for 14 000 tonn fisk åpnet i 2012. Mottaket sysselsetter om lag 100 personer.[4][5] Lokalsykehuset på Suðuroy, som ligger på Tvøroyri, er også en viktig arbeidsplass.

Bilfergen M/F «Smyril» anløper fergekaien på Krambatangi ved Tvøroyri flere ganger daglig. Fergen knytter Tvøroyri og resten av Suðuroy sammen med hovedstaden Tórshavn.

Historie

Det kongelige handelsmonopolet åpnet en filial på hittil ubebodde Tvøroyri i 1836.[6][7] Grunnen hørte til bøndene i Froðba. I 1856 ble handelsmonopolet oppløst, og i siste halvdel av 1800-tallet gikk handelsmenn som Johan Mortensen og T.F. Thomsen inn i rederi­virksomhet, skipsverft, storhvalfangst og klippfiskeksport. Det kom etter hvert til mange selvstendige håndverkere.[8]

Tvøroyri vokste fra 66 innbyggere i 1860 til 600 i 1925. Med alle fiskeindustriarbeiderne vokste også en ny samfunnsklasse frem.[8] Tvøroyri var Færøyenes nest største by frem til den forbigått av Klaksvík i 1940.

Den gamle kirken i Froðba ble flyttet til Tvøroyri, som ikke tidligere hadde vært kirkested, men denne ble snart for liten. Den står nå i Sandvík. Den nåværende Tvøroyrar kirkja ble reist og viglet i 1908.

Fotnoter

  1. ^ a b En grensejustering mellom Tvøroyri, Trongisvágur og Froðba i 2009 gjør at den innbyrdes fordelingen mellom bygdene ikke er direkte sammenlignbare.[3]

Referanser

  1. ^ http://statbank.hagstova.fo/pxweb/en/H2/H2__IB/.
  2. ^ a b «IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar» (på færøysk). Hagstova Føroya. Arkivert fra originalen 4. august 2017. Besøkt 8. august 2016. 
  3. ^ «Broytingin í fólkatali í øllum bygdum og býum í 25 ár» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 3. april 2017. 
  4. ^ «History» (på engelsk). Varðin Pelagic. Besøkt 31. juli 2014. 
  5. ^ «Tvøroyri’s Pelagic Booster» (PDF). Faroe Business Report, the International Review of Faroe Islands Industry and Trade (på engelsk): 60–61. 2013. ISSN 1903-1173. Arkivert fra originalen (PDF) 8. august 2014. Besøkt 21. februar 2021. 
  6. ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (på færøysk) (digital utg.). 38. Arkivert fra originalen 15. juli 2015. 
  7. ^ «Tvøroyri» (på dansk og engelsk og italiensk). faroeislands.dk. Besøkt 21. februar 2021. 
  8. ^ a b Hovgaard, Gestur og Kristiansen, Sámal Matras (2008). «Villages on the Move: From Places of Necessity to Places of Choice». I Bærenholdt, Jørgen Ole og Granås, Brynhild. Mobility and Place. Enacting Northern European Peripheries (på engelsk). Ashgate. s. 63–64. ISBN 978-0-7546-7141-1. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tvøroyri&oldid=23593269»