Hopp til innhold

Bybanen i Bergen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bybanen i Bergen
Bybanen i Bergen første dag med passasjerer.
Foto: Nina Aldin Thune
Basisdata
TransporttypeBybane
StedBergen
Åpnet22. juni 2010
Drift
EierVestland fylke (via Bybanen AS) og Tide Buss og Bane på vegne av Skyss
OperatørTide Buss og Bane
Sporlengde31,2 km
Sporvidde1435 mm (4' 8 1/2")
Elektrifisering750 volt, kjøreledning
Antall linjer2
Antall stasjoner35
Antall passasjerer
  • 7 900 daglig (2010)
  • 19 300 daglig (2011)
  • 21 900 daglig (2012)
  • 25 000 daglig (2013)
  • 25 753 daglig (2014)[1]
  • 27 360 daglig (2015)
  • 29 100 daglig (2016)[2]
  • 34 520 daglig (2017, inkl. helg)[3]
  • 40 822 daglig (2018, inkl. helg)[4]
  • 51 110 daglig (2019, inkl. helg)[5]
  • 34 041 daglig (2020, inkl. helg)
  • 38 084 daglig (2021, inkl. helg)
  • 52 390 daglig (2022, inkl. helg)
  • 66 542 daglig (2023, inkl. helg)[6]
Bybanevogn i leveranseversjon (kort) i Kaigaten. Fjellet Ulriken i bakgrunnen.
Haukeland sjukehus på Fyllingsdalen-linja er Bybanens første underjordiske stasjon.

Bybanen i Bergen er et kollektivt, skinne­gående transport­middel (bybane) i Bergen. Bybanen har to linjer. Linje 1 går fra Bergen sentrum (Byparken) til Flesland og var ferdig utbygget 22. april 2017. Linje 2 går fra sentrum (Kaigaten) til Fyllingsdalen via Haukeland sjukehus og åpnet 21. november 2022.

Bybanen ble vedtatt bygget i 2000,[7] og utbyggingen startet i januar 2008. Første del­strekning, fra sentrum til Nesttun, ble åpnet for passasjertrafikk 22. juni 2010 av Dronning Sonja.[8] Andre delstrekning til Lagunen åpnet 21. juni 2013. Tredje delstrekning ble åpnet til Birkelands­skiftet 15. august 2016, og forlenget videre til Flesland fra 22. april 2017. Utbyggingen av byggetrinn 4 til Fyllingsdalen startet i 2018 og åpnet mandag 21. november 2022.

Bybanen er en sporvei som i all hovedsak har egen trasé, slik at det er mulig å bruke store og hurtig­kjørende sporvogner. På de første bygge­trinnene målte vognene til Bybanen 32 meter og var godkjent for 212 passasjerer. Sommeren 2017 var samtlige vogner i vognparken forlenget til 42 meter med vogner godkjent for 280 passasjerer.[9]

Det er planlagt å forlenge banen til Åsane via Sandviken. Valg av trase fra sentrum til Sandviken har lenge vært kilde til politisk strid og skifter av byråd.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Trikken i Bergen ble nedlagt i 1965, med unntak for en museumslinje på ca. 200 m. Bybanen ble først foreslått da drabantbyene rundt Bergen oppstod på slutten av 1960-årene og i 1970-årene. Den fremste talsmannen på dette tidspunktet var daværende NKP-politiker, senere SV-politiker, Bjørn Gullachsen. I slutten av 1980-årene var Bergenstrafikken preget av økende trafikkproblemer og nye, storslåtte veiutbygginger. Da ble ideene om en bybane relansert, etter initiativ fra miljøbevegelsen, enkelte politikere og bergenskjendiser som Gunnar Staalesen og Erling Gjelsvik.

Bystyret vedtok i 2000, mot stemmene til Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet, å bygge bybane dersom man klarte å finansiere prosjektet. Høsten 2005 ble prosjektet vedtatt, med finansiering, som en del av Nasjonal transportplan, også dette mot stemmene til Fremskrittspartiet. Kort tid etter ble arbeidet påbegynt.

Prosjektet var lenge kontroversielt. Kritikerne fryktet blant annet at det ville bli et pengesluk, og at det ville føre til svakere kollektivtilbud i områder der banen ikke går. I 2006 startet en gruppe kritikere en underskriftskampanje for å gjøre prosjektet til gjenstand for folkeavstemning, men da Høyre valgte å gå mot dette ble det avvist, nok en gang mot stemmene til Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet. Gaia Trafikk foreslo på sin side å erstatte bybaneprosjektet med sporbuss (metrobuss). Også dette ble avslått. Senere er bybanen blitt svært populær og er en stor passasjersuksess. En meningsmåling fra desember 2014 viste at 77 % mente bybanen burde utvides til flere bydeler; bare 17 % sa nei til en slik utvidelse. Stridsspørsmålet nå var hvor en skulle bygge ut først.[10]

Utbygging

[rediger | rediger kilde]
Linjekart
Bybanesporene like nord for Wergeland holdeplass.
Bybanespor mellom Sletten og Slettebakken.
Dronning Sonja (i midten) gikk sammen med byråd for miljø og byutvikling Lisbeth Iversen (til venstre) og byrådsleder Monica Mæland (til høyre) inn på bybanevogn nummer 205 klokken 12.05 den 22. juni 2010.
Foto: Jonny Eriksen
Vognenes strømavtaker.

Bybanen fra Bergen sentrum frem mot Bergen lufthavn, Flesland var planlagt i tre byggetrinn. Det første fra sentrum til Nesttun, det andre fra Nesttun til Rådal/Lagunen Storsenter, og det tredje fra Lagunen til flyplassen. Byggetrinn 2 startet 7. januar 2011 og pågikk til våren 2013. Anleggsarbeidet på byggetrinn 3 startet umiddelbart etter at arbeidet på trinn 2 var ferdig. Trafikk på trinn 3 mellom Lagunen og Birkelandskiftet startet mandag 15. august 2016. Passasjerer mellom Birkelandskiftet og Bergen lufthavn Flesland ble fraktet med buss inntil det ble gjort klart for fotgjengere å kunne gå mellom Bybanens holdeplass ved terminal T3 og den nåværende terminalen. Dette skjedde lørdag 22. april 2017. Det er Bybanen Utbygging som er ansvarlig for byggingen av Bybanen. Bybanen Utbygging er en enhet i Vestland fylkeskommune og sorterer under Fylkesrådmannen.

Byggetrinn 1: Bergen sentrum–Nesttun

[rediger | rediger kilde]

Byggestart var januar 2008. Byggeprosessen var splittet i anbud, hvor åtte foretak hadde ansvar for hver sin strekning. I desember 2009 var konstruksjonen av selve banen ferdig, sammen med fire tunneler og broparti over Strømmen.[11] Bybanen Nesttun–Byparken ble åpnet for alminnelig trafikk den 22. juni 2010.

  • Den totale bybanetraseen i byggetrinn 1 er 9,8 kilometer lang. Banen går i to retninger og det ble lagt to skinneløp i hver retning, totalt rundt 39,2 kilometer skinner. Traseen har følgende holdeplasser: Byparken, Nonneseter, Bystasjonen, Nygård, Florida, Danmarks plass, Kronstad, Brann Stadion, Wergeland, Sletten. Slettebakken, Fantoft, Paradis, Hop og Nesttun terminal.
  • Totale kostnader for byggetrinn 1 var 2,25 milliarder kroner.
  • Reisetiden mellom sentrum og Nesttun skulle etter planen ned i 21 minutter. Dette ville gi en gjennomsnittsfart på 29 km/t. I dag bruker Bybanen 24 minutter.

Byggetrinn 2: Nesttun–Lagunen

[rediger | rediger kilde]

Reguleringsplanen ble godkjent i bystyret våren 2008 og de forberedende byggearbeidene startet sommeren 2010. Offisiell start på byggingen var 7. januar 2011.[12] 26. mars 2010 vedtok regjeringen at bompengeordningen fikk fortsette, slik at byggetrinn 2 til Rådal/Lagunen kunne finansieres. Investeringene deles jevnt mellom fylkeskommunen og bompengefinansiering. Det kom indisier fra samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa om at statlig støtte forutsetter at Bergen kommune innfører køprising: «I den grad Bergen oppfyller vilkårene for midler fra Belønningsordningen kan disse midlene benyttes til delfinansiering av forlengelse av Bybanen. Samferdselsdepartementet vil imidlertid stille strenge krav til trafikkregulerende tiltak for tildeling av belønningsmidler.»[13] Byggetrinn 2 kostet 1,35 milliarder kroner og ble åpnet for trafikk 21. juni 2013.[14] Holdeplassene er Nesttun sentrum, Skjoldskiftet, Mårdalen, Skjold og Lagunen.

Byggetrinn 3: Lagunen–Flesland

[rediger | rediger kilde]

Anleggsarbeidene på traseen videre til Bergen lufthavn Flesland startet sommeren 2013 og ble i hovedsak avsluttet i august 2016. Men på grunn av at den nye terminalen på Flesland ikke var ferdig, åpnet banen foreløpig til Birkelandsskiftet 15. august 2016.[15] 21. april 2017 gikk første avgang frå Birkelandsskiftet til Bergen lufthavn.[16]

Det er bygget 6,81 km dobbeltspor og syv holdeplasser mellom Lagunen og Bergen lufthavn Flesland.[17] Holdeplassen ved Birkelandsskiftet er kombinert med kollektivterminal. Det er bygget seks tunneler, tre broer, seks kulverter og tre gangbroer. Alle krysninger av veier er planfrie, det er dog noen fotgjengeroverganger i plan med banen, de fleste i forbindelse med holdeplasser. Mellom holdeplassene går banen med Bybanens makshastighet, som er 70 km/t. Byggetrinn 3 har følgende holdeplasser: Råstølen, Sandslivegen, Sandslimarka, Kokstad, Birkelandskiftet, Kokstadflaten og Bergen lufthavn Flesland (de to siste i bruk fra 22. april 2017).

8. januar 2012 ble det kunngjort et forslag til arealplan[18] for permanent verksted og depot for Bybanen på Kokstad. Kokstad depot har en kapasitet for 50 vogner med en lengde på 42 meter. Dette er nok til å dekke behovet for fremtidige utvidelser av bybanenettet opp til 40 km (Sentrum–Flesland, Åsane–Haukeland universitetssykehus-Fyllingsdalen). Anlegget inneholder vognhall, verksted, vaskehall, lager, kontorer og testspor. Bygningsmassen er på 22 000 m², derav vognhall 10 000 m². Fullt utbygget vil det være omtrent 50 arbeidsplasser på anlegget pluss vognførerne.

Byggetrinn 4: Bergen sentrum–Fyllingsdalen

[rediger | rediger kilde]

Byrådet besluttet i 2014 å regulere og bygge ut Bybanen til Fyllingsdalen før Åsane. Byrådsleder Martin Smith-Sivertsen og byutviklingsbyråd Henning Warloe informerte på pressekonferanse utenfor rådhuset tirsdag 18. november 2014 om følgende (ifølge Bergens Tidende): Byrådet går inn for å regulere og bygge ut Bybanen til Fyllingsdalen før Åsane. Arbeidet med å fylle ut i Store Lungegårdsvann var påbegynt i september 2017. De resterende forberedende grunnentreprisene startet opp februar-april 2018, med påfølgende oppstart av de første grunnentreprisene høsten 2018.

Folkeaksjonen nei til mer bompenger ønsket å stoppe Byggetrinn 4 etter valget 15. september 2019, men fikk ikke nok stemmer ved valget til å få flertall for dette.[19]

Linjen starter i sentrum utenfor Gulating lagmannsrett (ved Rådhuset) der den kobler seg på den eksisterende linjen og følger denne til Bystasjonen. Holdeplassene er Kaigaten, Nonneseter, Bystasjonen, Fløen, Haukeland universitetssykehus, Kronstad, Mindemyren, Kristianborg og Fyllingsdalen Terminal ved Oasen bydelssenter.[20] Banen går i en 3 km tunnel gjennom Løvstakken mellom Minde/Kristianborg (under Fjøsangerveien) og Nordre Lyshovden nær Oasen bydelssenter i Fyllingsdalen. Parallelt med banens tunnel er det lagt en tunnel for gående og syklende. Denne mindre tunnelen tjener som rømningsvei for hovedtunnelen og de to tunnelene er forbundet med 5 tverrslag. Gang- og sykkeltunnelen er Europas lengste, og verdens lengste tilrettelagte gang- og sykkeltunnel. Tunnelen ble åpnet 15. april 2023 og er i første omgang stengt om natten.[21] Den har full belysning og overvåkningskameraer av sikkerhetshensyn samt mobiltelefondekning for de gående. De to tunnelene kostet til sammen 1,2 milliarder kroner.[22][23]

Inkludert i byggetrinn 4 er en ny vognhall i Fyllingsdalen, og det ble kjøpt inn 6 nye vognsett. Bybanens linje 2 til Fyllingsdalen åpnet for publikum 21. november 2022.

Byggetrinn 5: Bergen sentrum–Åsane

[rediger | rediger kilde]

Oppstart av reguleringsplanarbeid ble vedtatt i byrådet i mai 2018.[24]

Det var store uenigheter i bystyret om traseen skulle legges over Bryggen eller i tunnel. 24. november 2021 ble det vedtatt i bystyret at linjen skal gå bak Bryggen i tunnel, noe som førte til at byrådet sa opp i protest.[25][26] 6. desember ble et nytt byråd konstituert og 15. desember ble trasevalget omgjort i bystyret til nå å skulle gå over Bryggen.[27] Det ble også vedtatt at bybanen skal gå på batteridrift over Bryggen, uten master eller kjøreledninger.[28]

I november 2020 anslo fagetaten i Bergen kommune den totale kostnaden for prosjektet til å bli 12,6 milliarder kroner, pluss/minus 20 %.[29] I juni 2022 ble kostnadene estimert til å bli minst 17 milliarder kroner,[30] mens i mars 2023 ble prisen anslått til rundt 21 milliarder kroner.[31] En reguleringsplan med Bybanen over Bryggen ble vedtatt av Bergen bystyre i mai 2023.[32] I 2023 ble det anslått at linjen tidligst kunne være ferdig i 2032.[31]

Trasé for bybanen ble tema i kommunevalget i 2023. Høyre, som hadde vært motstander av Bybanen over Bryggen, gikk til valg på at Bybane-saken nå var avgjort, men åpnet for en omkamp om traseen for å få støtte fra småpartiene til å danne byråd.[33][34] Christine B. Meyer dannet byråd med Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet og med støtte fra Industri- og Næringspartiet, Pensjonistpartiet og Bergenslisten. Disse partiene ble enige om på nytt å utrede tunnel i stedet for bybane over Bryggen for å fatte et endelig vedtak om trasé i 2025.[35]

Dersom Bybanens trase mot Åsane legges over Bryggen kan det føre til økt biltrafikk gjennom Øvregaten. Riksantikvaren har stilt krav om at det ikke blir mer biltrafikk i Øvregaten dersom Bybanen legges over Bryggen. Når Fløyfjellstunnelen er stengt er Bryggen og Øvregaten eneste vei mellom nord og sør i Bergen og det har vært skissert ny tunnel i fjellet (den såkalte bymiljøtunnelen) bak Øvregaten for å avlaste gatene.[36][37] Dersom Bybanen legges i tunnel vil den gå i fjellet under Skansen/Fløibanen, bak Øvregaten og under Ladegården (fra sentrum til Sandvikskirken) og det er foreslått underjordisk holdeplass med utgang til Øvregaten eventuelt holdeplass ved Sverresborg.[38][39]

Bergen sentrum–Loddefjord

[rediger | rediger kilde]

Et forslag til bybanetrase til Loddefjord er utviklet av en prosjektgruppe bestående av Bergen kommune, Vestland fylkeskommune, Statens vegvesen og Skyss.

Traseen er foreslått å starte fra Kaigaten og går via Teatergaten til Dokken. Alternativt kan traseen legges i ny tunnel under Sydneshaugen, men dette blir ikke anbefalt på grunn av utfordringer med trafikkavvikling. Videre anbefales det at Bybanen krysser Puddefjorden via en ny bro over til Kirkebukten på Laksevåg, før den går videre til Nygård. Fra Nygård går banen i en ny tunnel gjennom Damsgårdsfjellet til Lyngbø og Loddefjord.

Målet er at traseen til Loddefjord skal være i drift tidligst i 2040, men det kan bli utfordrende mål da Åsane-banen skal bygges først. Den er trolig tidligst i drift rundt 2035.

I planen foreslås det også å forlenge Fyllingdalen-banen, slik at de to traseene møtes i Loddefjord. Det vil i så fall skje etter at traseen fra sentrum til Loddefjord er ferdig.[40]

Vognmateriell

[rediger | rediger kilde]

Sporvogner for personbefordring

[rediger | rediger kilde]
Vognsett under testkjøring i Inndalsveien i mars 2010.

Sporvognene er av typen Variobahn fra sveitsiske Stadler Rail sitt tyske datterselskap Stadler Pankow, nå Stadler Deutschland. De 20 første Variobahn Bergen nr. 201–220 bestod av fem moduler som til sammen hadde en teoretisk kapasitet på 212 plasser, hvorav 84 var sitteplasser. I praktisk bruk ble kapasiteten beregnet til 160 plasser.[41] Bybanen tilbyr trådløst internett til passasjerene.[42] Vognene målte 32 m, men er forlenget til ca. 42 m ved at to moduler er satt inn på midten. Vogner fra og med nr. 221 ble nylevert 42 meter lange fra og med 2015, mens 201–220 er forlenget.

Dagens kapasitet er ca. 3360 passasjerer pr. time og retning ved fem minutters frekvens. Ved to minutters frekvens stiger timekapasiteten til 8400 passasjerer.[43]

Tekniske data:

  • Lengde: 42,14 m[44]
  • Bredde: 2,65 m
  • Høyde: 3,5 m
  • Hjuldiameter 650/570 mm (ny/oppbrukt)
  • Sporvidde: 1435 mm
  • Vekt: 49,9 tonn
  • Vekt nyttelast: 21,4 tonn (285 passasjer)
  • Kjøreledningsspenning 750 V
  • Ytelse: 8 x 45 kW/12 x 45 kW[44]
  • Høyeste hastighet: 70 km/t
  • Minste kurveradius: 25 m
Første dag med lang bybanevogn i rutetrafikk. Rett etter avgang fra Bystasjonen.

Vognene nummereres fra 201 i leveranserekkefølge. Årsaken til å begynne på 201 er at nummereringen tar hensyn til nummereringen brukt av Trikken i Bergen. Vogner levert i 2009 og 2010 er nummerert 201 til 212. Vogner levert i september 2011 er nummeret 213 og 214. 215–217 ble satt i drift høsten 2012. 218–220 ble levert i forbindelse med andre byggetrinn. Hordaland fylkeskommune anskaffet åtte nye bybanevogner på 42 meter som ble tatt i bruk ved åpningen av byggetrinn 3 (Lagunen–Flesland) i 2016. I september 2017 var de 20 første vognene forlenget med to moduler, slik at alle nå er 42 meter. De utvidete vognene har 105 sitteplasser og teoretisk 180 ståplasser. Den praktiske kapasiteten er om lag 215 passasjerer. Forlengelsen av vognene 201–220 har foregått i servicehallen på Kokstadflaten.

Driftsvogner

[rediger | rediger kilde]

Med driftsvogner menes det som vanligvis kalles arbeidsvogner i andre norske sporveisbyer.

  • Vogn 901 er en skinnesliper og har fått navn «Sliping beauty» [sic]. Vognen er opprinnelig levert til Leipziger Verkehrsbetriebe i 1994 og er kjøpt og oppgradert av Iftec. Brukes også til snømåking og avising av kjøreledninger ved behov. Levert oktober 2010.
  • Vogn 902 er en brannbil plassert hos Bergen brannvesen. Lastebilen er Nordens eneste skinnegående brannbil og er også ment til bruk ved trafikkulykker og andre redningsoppdrag langs linjen. Den har frigjøringsutstyr som spesialjekker og løfteutstyr,[45]
  • Vogn 903 er en kontaktledningsvogn og har fått navn «Herr Strøm». Dette er en dieseldrevet lastebil som både kan gå på skinner og vanlig vei. Brukes for reparasjoner og inspeksjon av kjøreledningen. Levert mars 2011.

Drift

[rediger | rediger kilde]

Vestland fylkeskommune ved Skyss har ansvar for passasjertjenestene i Bybanen, mens drift og vedlikehold av linjene skjer via det fylkeskommunalt eide Bybanen AS. I 2008 ble driften av Bybanen satt ut på anbud. Driftskontrakten som det skulle konkurreres om hadde en varighet på sju år med mulighet for to års forlengelse. Kontrakten inkluderer drift av Bybanen samt trafikkstyring. Drift og vedlikehold av infrastrukturen og forvaltning av rullende materiell (gjennom en vedlikeholdsavtale med vognleverandøren Stadler Pankow GmbH) utføres av Bybanen AS. Ved fristens utløp 16. desember 2008 hadde følgende fire leverandører levert inn tilbud på drift av Bybanen:

Fjord1 Partner vant anbudet og fikk sammen med Bybanen AS nødvendige tillatelser fra Statens jernbanetilsyn. Fjord1 Partner var eid av Keolis Nordic (51 %) og Fjord1 (49 %). Våren 2014 solgte Fjord1 sin eierandel til Keolis, og selskapet endret navn til Keolis Norge. I september 2022 ble Keolis Norge oppkjøpt av investeringsselskapet DSD AS (Tide) og driften av Bybanen ble med det innlemmet i Tide.[46]

Beregnet snitthastighet er 29 km/t mellom sentrum-Nesttun.

Beregnet snitthastighet mellom Nesttun-Lagunen er 33 km/t.

Reisetiden mellom Byparken og Lagunen er 31 minutter, mellom Byparken og Bergen lufthavn Flesland ca. 43 minutter.

Påstigninger med Bybanen

[rediger | rediger kilde]
Årstall Passasjerer
2010 2 896 000
2011 7 060 000
2012 7 994 000
2013 9 125 000
2014 9 406 000
2015 9 987 000
2016 10 600 000
2017 12 600 000
2019 18 655 000
2020 12 425 000
2021 13 901 000
2022 19 122 433
2023 24 288 000[6]

Billettsystem

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Skysskortet

Vestland har et felles billetteringssystem (Atries) for buss, bybane og hurtigbåt. Billetter kan kjøpes via applikasjonen Skyss Billett som er tilgjengelig for iOS og Android.[47]

Holdeplasser

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over holdeplasser på Bybanen

Brann stadion holdeplass

Stasjonene og den visuelle profilen til Bybanen er designet av Arkitektgruppen CUBUS, Fuggi Baggi Design og Kontrapunkt. Stasjonene på B1 og B2 ligger på gatenivå, og har billettmaskiner og dynamiske skjermer som viser når neste bybane kommer. Plattformene har trinnfri påstigning til vognene, noe som gjør det enkelt for passasjerer med rullestol eller barnevogn.[48][49] Stasjonene er dimensjonert for 44 m lange vogner.[50]

Bergen kommune har tillatt tettere utbygging rundt holdeplassene, hvor de vil at de fleste nye boligene i Bergen skal bygges. Utviklingsprosjekter for Slettebakken, Wergeland, Paradis og Lagunen er igangsatt av private utviklere. Studentbyen på Fantoft fikk med prosjektet Fantoft TRE 325 nye studentboliger. Mange av stasjonene ligger i boligområder, og prosjektene har møtt mye motstand fra beboere som frykter at deres nabolag vil bli radikalt endret.[51][52][53][54]

Kunstprogram

[rediger | rediger kilde]
  • Thorsten Goldberg, 60°N, 05°E waterside encased. Kunstverket bestod av 732 stålplater lagt som et bølgende teppe ved bredden til Store Lungegårdsvannet. Skulpturen ved Florida ble avduket 15. juni 2012. Kunstverket ble demontert og sendt til gjenvinning i oktober 2017 på grunn av store vedlikeholdskostnader.
  • Marius Watz, Prime (2010), Fageråstunnelen (1,1 km). Kunstverket består av LED-staver satt i enkle geometriske strukter som kan minne om togsignaler. De større lysskulpturene er plassert ved tunnelåpningene, de mindre er plassert inne i tunnelen. Lysformene er alltid forskjellige ettersom lysene styres av en generativ prosess hvor deler av skulpturene skrus av og på.
  • Hans Christian Gilje, Lysbølgen (2010), Paradistunnelen (1,2 km). Verket består av en 150 meter lang lyslinje som på hver side av tunnelveggene bølger seg i rødt og blått.
  • Rachel Dagnall og Anita Hillestad, The White Rabbit (2010), Nesttunvannet. Kunstverket består av en stor hvitlakkert glassfiberskulptur som framstiller en sittende kanin.
  • Torunn Skjelland, 1: 1 000 483 (2013), Mårdalen stasjon. Mural utført med silikatmaling direkte på betong.
  • Gisle Frøysland, Kjankaren (2013), Skjoldtunnelen. Sensor registrerer bybanens bevegelser og en datastyrt sverm av ledlys følger banen.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
  • 2011: «Worldwide Project of the Year» av Light Rail Transit Association i London.[55]
  • 2012: Vakre vegers pris.[56]
  • 2012 SRF (Salgs- og reklameforeningen)-prisen. [57]
  • 2012: BOBY (Bolig- og byplanforeningen) – Byutviklingsprisen til Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen for samarbeidet om å realisere Bybanen.[58]
  • 2012 Kollektivprisen 2012.[59]
  • 2013 Årets anlegg - Byggetrinn 2.[60]
  • 2013 Statens bymiljøpris.[61]
  • 2015 Innovasjonsprisen for universell utforming.[62]

Linjekart

[rediger | rediger kilde]
Linjekart for første byggetrinn

Linjekart for linje 1

[rediger | rediger kilde]
Tegnforklaring
Vis V veier D driftsanlegg B broer og tunneler
Byparken
577 Christies gate
Kaigaten Linje 2
17.mai-pensen
577 Strømgaten
Nonneseter Bergen stasjon
Linje 2 mot Årstad
Fv5338 Lungegårdskaien
Bergen busstasjon
Fjøsangervegen
Nygårdsgaten/Lars Hilles gate
Nygård
Fv5332 Nygårdsgaten/Fv5352 Thormøhlens gate
Florida
Fv5332 Nygårdsgaten
Gamle Nygårdsbro
Møllendalsveien
584 Ibsens gate
Danmarks plass
582 Bjørnsons gate
582 Inndalsveien/Bjørnsons gate
Vossebanen (nedlagt)
Kronstad Linje 2 fra Fyllingsdalen mot Årstad
Kronstad
582 Inndalsveien
Brann stadion
582 Inndalsveien
Wergeland
Fageråstunnelen (663 m) Fv5324 Hagerups vei
Fageråstunnelen (663 m)
Wiers-Jenssens vei
Sletten
Slettebakken
Slettebakkstunnelen (412 m)
Fantoft
Fantofttunnelen (1 107 m) 585 Sandbrekkevegen
Fantofttunnelen (1 107 m)
Paradis
Tjernvegen
Tveiteråstunnelen (443 m)
Nesttunelva
Hop
Hensettingsspor etableres i byggetrinn 2
Sanddalsvegen
9,8 km Nesttun terminal
byggetrinn 1 (åpnet 22. juni 2010)
10,2 km Nesttun sentrum
Vossebanen (nedlagt)
Nesttunhaugtunnelen (ca. 360 m)
10,9 km Skjoldskiftet holdeplass på bro over 582 Fanavegen
10,9 km Skjoldskiftet
11,4 km Mårdalen
Skjoldtunnelen (ca. 430 m)
12,3 km Skjold
Sætervegen
13,2 km Lagunen
Fanavegen
Hensettingsspor
Folldalstunnelen (ca. 700 m)
Råstølen
Steinsviktunnelen (ca. 570 m)
Fv5186 Steinsvikvegen
Solheitunnelen ca. 630 m
Sandslivegen
Sandslimarka Sandsli
Dyrhovdtunnelen ca. 120 m
556 Ytrebygdsvegen
Kokstad
Flyplassvegen
Birkelandsskiftet terminal
Flyplassvegen
Kokstadflaten
Kokstad depot
Fleslandtunnelen (ca. 640 m)
Bergen lufthavn Flesland
Bergen lufthavn Flesland
Vendespor

Linjekart for linje 2

[rediger | rediger kilde]
Tegnforklaring
Vis V veier D driftsanlegg
Kaigaten
Linje 1 fra Byparken
17.mai-pensen
Strømgaten
Nonneseter Bergen stasjon
Linje 1 mot Kronstad
Bergen busstasjon
Nygårdstangen viadukt
Møllendalsveien
Fløen
Årstadtunnelen (1 200 m)
Vossebanen (nedlagt)
Haukeland sjukehus
Kronstad
Kronstad Linje 1 fra Nonneseter mot Flesland
582 Inndalsveien
Mindemyren
Fv5328 Minde allé
Fv5328 Kanalveien
Vossebanen (nedlagt)
Fjøsangerveien
Kristianborg
Løvstakktunnelen (3 km)
Løvstakken depot
Fyllingsdalen terminal
540 Folke Bernadottes vei
Ørnehaugtunnelen (Planlagt)
Spelhaugen (Planlagt stopp)

Videre utvidelse

[rediger | rediger kilde]
Bybanen under bygging på Kronstad

Bergensprogrammet vedtatt i Stortinget 2002 stadfestet at banen skulle bygges fra Bergen sentrum til Nesttun, og videre frem mot Flesland i en neste runde. Ansvaret for bybaneutbyggingen ble i 2007 overflyttet fra Bergen kommune til daværende Hordaland fylkeskommune, fra 2020 Vestland fylkeskommune.

Hordaland fylkesting behandlet juni 2010[63][64] plan for utviding av bybanen frem mot 2040.

  • Forlengelse av eksisterende linje sørover Lagunen (Rådal)–Flesland
  • Forlengelse Eksisterende linje mot nord i to etapper: Sentrum–NHH og NHH–Åsane
  • Bane mot vest: Sentrum–Oasen

Kommunen har også presentert mer ambisiøse planer, linjen utvides fra Fyllingsdalen til Loddefjord, med ytterligere utvidelsesmuligheter både nordover og vestover til nabokommunene.[65] I forbindelse med planer om ny Sotrabro har Statsforvalteren krevd at to felt skal forbeholdes bybane.[66] De senere årene er det også skissert muligheter for utbygging av banen vestover mot Laksevåg via Dokken.[67]

Spørsmålet om hvor langt bybanen skal gå var en viktig valgkampsak under kommunevalgkampen i Bergen 2003 og 2007. Da Fremskrittspartiet, som gikk til valg på motstand mot bybanen, kom inn i byrådet høsten 2007, var det tvil om bybanene ville gå lenger enn til Nesttun. Men etter forhandlinger med de andre partiene i byrådet, Kristelig Folkeparti og Høyre, ga FrP seg på dette, og byrådet gikk inn for full utbygging frem til Flesland. Fremskrittspartiet trakk seg i 2009 fra byrådssamarbeidet fordi FrPs landsmøte nektet FrP lokalt å stemme for økt bompengefinansiering.[68][ikke i angitt kilde]

Trafikkregler

[rediger | rediger kilde]

Som sporvogn følger Bybanen noen andre trafikkregler enn øvrig veitrafikk.[69] Det er gjennomført flere trafikksikkerhetskampanjer for Bybanen i regi av Skyss.[70][71]

Evaluering

[rediger | rediger kilde]

En rapport fra Transportøkonomisk institutt konkluderer med at Bybanen har hatt en større effekt på økning i kollektivandeler enn et bedre utbygget bussnett, eller en økning i bompengesatsene ville hatt. Samme rapport viser også at reisevanene til innbyggerne langs bybanetraseen har endret seg og at reiser med kollektivtransport har økt i både volum og markedsandel siden åpningen av Bybanen.[72] Bybanen har møtt betydelig folkelig motstand fordi finanseringen har basert seg på økning i bompenger.[73][74] Til tross for dette, har antallet passasjerer økt hvert år siden åpningen i 2010, med unntak av nedgangen fra 2019 til 2020 som følge av koronapandemien:

[75] Grafen viser antall reisende per år i tusen.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Kollektivmeldinga 2013» (PDF). Hordaland fylkeskommune. Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2015. Besøkt 17. august 2022 – via hordaland.no. 
  2. ^ «Bybanefakta». Bergensprogrammet. 6. februar 2017. Arkivert fra originalen 11. mars 2017. Besøkt 17. august 2022. 
  3. ^ «Kollektivveksten endå større enn tidlegare berekna». Skyss. 12. februar 2018. Arkivert fra originalen 10. mars 2018. Besøkt 17. august 2022. 
  4. ^ Svein Rune Kjøllesdal (18. februar 2019). «Stor økning i antall reisende med Bybanen». Bergensavisen. Besøkt 1. april 2023. 
  5. ^ «Ny rekord i kollektivreisande». Vestland fylkeskommune. Besøkt 24. februar 2020. 
  6. ^ a b «Aldri før har fleire reist kollektivt enn i 2023». www.skyss.no (på norsk nynorsk). 26. januar 2024. Besøkt 12. februar 2024. 
  7. ^ «Bli kjent med bybanen» (PDF). Bybanekontoret i Bergen. s. 9. Arkivert fra originalen (PDF) 7. januar 2010. Besøkt 7. januar 2010. 
  8. ^ «Hvor skal Bybanen gå?». Bybanekontoret i Bergen. Arkivert fra originalen 7. januar 2010. Besøkt 7. januar 2010. 
  9. ^ «No veks Bybanen». Skyss. 04.08.2016. Arkivert fra originalen 24. august 2019. Besøkt 27.09.2019. 
  10. ^ «Bergenserne vil utvide Bybanen». NRK Hordaland. NTB. 29. desember 2014. Besøkt 1. april 2023. 
  11. ^ Ane Elisabeth Børhaug (11. april 2009). «Bybanen over halvveis». Bergens Tidende. Besøkt 1. april 2023. 
  12. ^ «2. byggtrinn: Nesttun - Rådal (Lagunen)». Bybanekontoret i Bergen. Arkivert fra originalen 7. januar 2010. Besøkt 7. januar 2010. 
  13. ^ Rune Stølås; Målfrid Bordvik (26. mars 2010). «Klarsignal fra regjeringen». Bergens Tidende. Besøkt 1. april 2023. 
  14. ^ «Byparken - Lagunen». Arkivert fra originalen 14. september 2013. Besøkt 3. juli 2013. 
  15. ^ «No veks Bybanen». Skyss. 4. august 2016. Arkivert fra originalen 24. august 2019. Besøkt 1. april 2023. 
  16. ^ «Første bybane til flyplassen». Bybanen Utbygging. 12. mai 2017. Arkivert fra originalen 24. august 2019. Besøkt 22. august 2019 – via hordaland.no. 
  17. ^ «Spor - Sporbygging starter opp våren 2014.». Bybanen Utbygging. 3. mai 2013. Arkivert fra originalen 4. februar 2015 – via hordaland.no. 
  18. ^ «Arealplan for depot-verksted Flesland». Bergen kommune. 8. april 2012. Arkivert fra originalen 20. desember 2012. Besøkt 8. januar 2012. 
  19. ^ Nils Haugland; Knut Inge Andersen (15. mai 2019). «Framleis mogeleg å stoppe Bybanen før Fyllingsdalen»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 20. juni 2019. 
  20. ^ «Byggetrinn 4: Sentrum - Fyllingsdalen». Bybanen utbygging. Arkivert fra originalen 9. april 2022. Besøkt 17. august 2022 – via hordaland.no. 
  21. ^ Synne Lykkebø Hafsaas; Leif Rune Løland (6. mars 2023). «Bli med inn i verdens lengste sykkeltunnel». NRK. Besøkt 12. mars 2023. 
  22. ^ Skoglund, Jarle (21. mars 2019). «Nå er arbeidene i gang med Europas lengste sykkeltunnel». Veier 24. Arkivert fra originalen 7. juni 2020. Besøkt 7. juni 2020. 
  23. ^ Mossing, Julianne Bråten (7. juni 2020). «Slik blir den nye sykkeltunnelen under Løvstakken». NRK. Besøkt 7. juni 2020. 
  24. ^ Elisabeth Langeland Matre (1. november 2019). «Bybanens fem byggetrinn». Bergen kommune. Besøkt 1. april 2023. 
  25. ^ Erik Fossen; Anders Haga; Kjetil Gillesvik; Linda Hilland; Ingvild Nave; Tor Høvik (24. november 2021). «Bystyret i Bergen vedtok at Bybanen skal gå i tunnel. Byrådet har meldt sin avgang.»Betalt abonnement kreves. Aftenposten. Besøkt 17. august 2022. 
  26. ^ Andreas Løf (24. november 2021). «Bystyret i Bergen vedtok å bygge Bybanen i tunnel – byrådet går av». E24. NTB. Besøkt 1. april 2023. 
  27. ^ Anders Haga; Ingvild Nave; Erik Fossen (15. november 2021). «Forsøk nummer fire: Nå har bystyret vedtatt bybanetraseen gjennom sentrum»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 17. august 2022. 
  28. ^ Malene Indrebø-Langlo; Siren Henschien; Erik Teige (6. desember 2021). «Roger Valhammer bekrefter konstituert nytt byråd i Bergen - og sikrer Bybane over Bryggen.»Gratis registrering kreves. TV 2. Besøkt 1. april 2023. 
  29. ^ «Bybanen til Åsane: 12,6 milliarder». NRK Vestland. 5. november 2020. Besøkt 17. august 2022. 
  30. ^ Kjetil Gillesvik; Anders Haga; Tore Andre Kjetland Fjeldsbø (23. juni 2022). «Bybanen til Åsane blir flere milliarder dyrere»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 17. august 2022. 
  31. ^ a b Marita Ramsvik; Anders Haga; Kjetil Gillesvik (31. mars 2023). «Åsane-banen kan tidligst stå ferdig i 2032: – Veldig mange ukjente faktorer»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 1. april 2023. 
  32. ^ Oskarsen, Linnea Skare (31. mai 2023). «Nå skal Bybanen til Åsane endelig vedtas, men det mangler penger til å bygge den». NRK. Besøkt 15. januar 2024. 
  33. ^ NTB (12. september 2023). «Raser mot Høyre: – Viser sitt sanne ansikt». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 15. januar 2024. 
  34. ^ Oskarsen, Linnea Skare (21. september 2023). «Høyre i Bergen snur igjen – åpner for å diskutere tunnelalternativet i Bybanen mot Åsane». NRK. Besøkt 15. januar 2024. 
  35. ^ «Her er de enige. Slik blir den nye tunnelutredningen.». www.bt.no. 6. oktober 2023. Besøkt 15. januar 2024. 
  36. ^ Rydland, Sølve (22. april 2016). «Dette svarar fagfolka på påstandane om Bybanen over Bryggen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 8. september 2024. 
  37. ^ NRK (18. februar 2021). «Vil droppe Bymiljøtunnelen i Bergen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 8. september 2024. 
  38. ^ Hafsaas, Synne Lykkebø (9. august 2024). «Tunnelkompromiss i Bergen – sender Bybanen gjennom tunnel». NRK. Besøkt 8. september 2024. 
  39. ^ «Bergen kommune - Kulturminnefaglig innspill: Bybane i tunnel i Fjellsiden». Bergen kommune - Kulturminnefaglig innspill: Bybane i tunnel i Fjellsiden (på norsk). 1. oktober 2021. Besøkt 8. september 2024. 
  40. ^ «Vil ha bybane til Loddefjord i 2040». Bergens Tidende. 7. februar 2023. Besøkt 7. februar 2023. 
  41. ^ «Bybanen sprengt». Hordaland fylkeskommune. Besøkt 19. mars 2012. 
  42. ^ Bergenseren (4 utg.). Bergen kommune. november 2008. 
  43. ^ «Depot og verksted». Bybanen. Besøkt 1. desember 2022. 
  44. ^ a b Valle, Marius (21. oktober 2015). «Slik fraktet de Bergens 42 meter lange bybanevogn». Tu.no. 
  45. ^ «902 Brannbil». Bybanen. Arkivert fra originalen 5. november 2017. Besøkt 19. november 2017. 
  46. ^ Kristoffer Westergaard (26. september 2022). «DSD kjøper buss- og bybaneselskapet Keolis i Norge». Bergens Tidende. Besøkt 1. desember 2022. 
  47. ^ «Appen Skyss Billett». www.skyss.no (på norsk nynorsk). Besøkt 15. januar 2024. 
  48. ^ «Designprosjektet Bybanen». Bybanen utbygging. Arkivert fra originalen 22. juli 2011. Besøkt 27. juli 2009. }
  49. ^ «Bybanen i bergen». Arkitektgruppen CUBUS. Besøkt 1. april 2023. 
  50. ^ Schmincke, Jimmy (2007). «Nye sporvogner til Bergen». På Sporet. 132: 4–10. 
  51. ^ Røyrane, Eva (9. januar 2008). «Det skjer langs Bybanen». Bergens Tidende. Besøkt 27. juli 2009. 
  52. ^ Langeland Haugen, Erlend (12. februar 2009). «- Som perler på en snor». Bergens Tidende. Besøkt 27. juli 2009. [død lenke]
  53. ^ Pål Andreas Mæland (1. mars 2007). «Spekulerer langs Bybanen». Bergens Tidende. Besøkt 1. april 2023. 
  54. ^ Pål Andreas Mæland (6. januar 2009). «Ut mot ny veiløsning på Paradis». Bergens Tidende. Besøkt 17. august 2022. 
  55. ^ «Worldwide project of the year 2011». Bybanen utbygging. 23. juni 2016. Arkivert fra originalen 7. april 2022. Besøkt 17. august 2022 – via hordaland.no. 
  56. ^ «Vegdirektørens pris for vakre veger». Bybanen utbygging. 23. juni 2016. Arkivert fra originalen 7. april 2022. Besøkt 17. august 2022 – via hordaland.no. 
  57. ^ «SRF-PRISEN 2012». Bybanen utbygging. 23. juni 2016. Arkivert fra originalen 7. april 2022. Besøkt 17. august 2022 – via hordaland.no. 
  58. ^ «BOBY – Byutviklingspris 2012». Bybanen utbygging. 23. juni 2016. Arkivert fra originalen 7. april 2022. Besøkt 17. august 2022 – via hordaland.no. 
  59. ^ «Kollektivprisen 2012». Bybanen utbygging. 23. juni 2016. Arkivert fra originalen 7. april 2022. Besøkt 17. august 2022 – via hordaland.no. 
  60. ^ «Bybanen kåret til årets anlegg». Bybanen utbygging. 23. juni 2016. Arkivert fra originalen 22. august 2019. Besøkt 27. august 2019 – via hordaland.no. 
  61. ^ «Bymiljøprisen 2013». Bybanen utbygging. 23. juni 2016. Arkivert fra originalen 7. april 2022. Besøkt 17. august 2022 – via hordaland.no. 
  62. ^ «Innovasjonspris for universell utforming». Bybanen utbygging. 17. juni 2016. Arkivert fra originalen 7. april 2022. Besøkt 17. august 2022 – via hordaland.no. 
  63. ^ «Bybanen mot 2040». Hordaland fylkeskommune. [død lenke]
  64. ^ Pål Andreas Mæland; Jon Tufto (6. desember 2009). «Dette kan bli fremtidens bybane». Bergens Tidende. Besøkt 17. august 2022. 
  65. ^ «Trasekart». Bergens Tidende (grafikk). Grafikk: Heidi Grotle; foto: Bybanen; Arne Nilsen. Arkivert fra originalen (JPG) 8. juli 2012. Besøkt 1. april 2023. 
  66. ^ Geir Kvile (14. mai 2012). «Ikke imot firefelts Sotrabro likevel». Bergensavisen. Besøkt 17. august 2022. 
  67. ^ Hanne Ørnhaug Eskeland (6. mai 2022). «Dokken skal bli Bergens nye bydel»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Foto og video: Bjørn Erik Larsen. Besøkt 1. desember 2022. 
  68. ^ «Byrådet Mæland II 2007–2011». Bergen kommune. 27. oktober 2011. Arkivert fra originalen 27. september 2019. Besøkt 27. september 2019. «28. april 2009 gikk FrP ut av byrådet.» 
  69. ^ «Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler)». Samferdselsdepartementet. 21. mars 1986. Besøkt 1. april 2023 – via lovdata.no. 
  70. ^ Ane Elisabeth Børhaug; Målfrid Bordvik (18. september 2009). «Skal kurse syklister». Bergens Tidende. Besøkt 17. august 2022. 
  71. ^ Linda Christine Nilsen (10. oktober 2009). «Stenger Kaigaten for to hjul». Bergensavisen. Besøkt 1. april 2023. 
  72. ^ Engebretsen, Øystein; Christiansen, Petter; Strand, Arvid (1. juni 2017). «Bergen light rail – Effects on travel behaviour». Journal of Transport Geography (på engelsk). 62: 111–121. ISSN 0966-6923. doi:10.1016/j.jtrangeo.2017.05.013. Besøkt 13. november 2019. 
  73. ^ Anders Haga (26. mars 2018). «Lanserer protestparti mot bompenger: – Jobben vår er å stoppe alt sammen»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 1. april 2023. 
  74. ^ Anders Haga (26. mars 2018). «Får nei til mer bybanepenger»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 1. april 2023. 
  75. ^ «Årsberetning 2021» (PDF) (pressemelding). Bybanen AS. 8. april 2022. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Videre lesning

[rediger | rediger kilde]
  • Arkitektur N har flere artikler om bybanen i nr. 6/11 side 65-91

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bybanen_i_Bergen&oldid=24802306»