David Barnea
| David Barnea | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 29. mars 1965 (59 år)Ashkelon | ||
| Beskjeftigelse | Kriger, spion, offiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | IDF Junior Command Preparatory Boarding School (1983) New York Institute of Technology (studieretning: forretningsadministrasjon) Pace University (bifag: forretningsadministrasjon, arbeidsområde: finans) | ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
| Utmerkelser | Israel Defense Prize | ||
David «Dedi» Barnea (hebraisk: דוד (דדי) ברנע; født 29. mars 1965 i Ashkelon i Israel) er en israelsk offiser. Fra 2019 til juni 2021 var han visedirektør i den israelske utenlandsetterretningstjenesten Mossad. Han har siden juni 2021 vært dens direktør, som etterfølger etter Yossi Cohen.[1]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]David Barnea ble født i Ashkelon og vokste opp i Rishon LeZion. Faren Josef Brunner (Barnea) flyktet fra Tyskland med familien for å unnslippe nazistene og emigrerte til Israel i en alder av tre år.
Faren Yosef var utdannet ved Hapoel HaMizrachi Yeshiva i Bnei Brak og begynte i Palmach i en alder av 16 år. Han kjempet med organisasjonens tredje bataljon i Al-Nabi Yusha' og Safed, og tjenestegjorde deretter som offiser med rang som oberstløytnant i Israels flyvåpen. Han var også leder i Tadiran.
Hans mor Naomi ble født ombord på SS «Patria» og arbeidet senere som lærer og rektor.[2] David Barnea studerte ved Tel Aviv-Jaffa Military Command Boarding School og begynte i IDF i 1983.[3] Han gjorde sin militærtjeneste med generalstabens rekognoseringsregiment Sayeret Matkal.
Han studerte senere i USA, og fikk en bachelorgrad fra New York Institute of Technology og en MBA fra Pace University. Deretter jobbet han som forretningsfører i en investeringsbank i Israel.[4]
Karriere
[rediger | rediger kilde]I 1996 begynte han i Mossad. Han fullførte et rekrutteringsoffiserkurs og tjenestegjorde i Tzomet-avdelingen, hvor han befalte operative enheter i Israel og i utlandet. I to og et halvt år var han estleder for Keshet-avdelingen. I 2013 ble han utnevnt til sjef for Tzomet-avdelingen,[5] som ble tildelt fire israelske nasjonale sikkerhetspriser.
I januar 2018 var Barnea involvert i operasjonen for å stjele Irans hemmelige atomarkiv i Teheran og smugle det ut av landet.[6][7] De innhentede dokumentene ble sett på som å spille en viktig rolle for USAs president Donald Trumps beslutning om å trekke seg fra atomavtalen med Iran.
I 2019 ble han utnevnt til nestleder for Mossad.[8]
Mossad-sjef
[rediger | rediger kilde]Den 15. desember 2020 bestemte Israels statsminister Benjamin Netanyahu seg for å utnevne ham til Cohens etterfølger. Utnevnelsen hans ble imidlertid holdt hemmelig av konfidensialitetsgrunner inntil kort tid før han tiltrådte.[9]
Stillingtagen til rettsreformen i 2023: Süddeutsche Zeitung skrev i august 2023 at Barnea hadde motsatt seg den høyreorienterte religiøse regjeringens rettsreform i et internt møte. Han er gjengitt som å ha sagt: «Hvis en konstitusjonell krise utspiller seg, vil jeg være på riktig side av historien.» Avisen mistenker at han sikter til liberale israelere som ønsker å bevare en sterk høyesterett for å kontrollere regjeringen.[10]
Finansiering av Hamas: På et møte i september 2023 med Qatar-tjenestemenn ble Barnea spurt om Israel fortsatt ønsket at Qatars utbetalinger til Hamas skulle fortsette. Siden Netanyahus regjering hadde bestemt seg for å fortsette denne politikken, svarte Barnea bekreftende. Det utenlandske etterretningsbyrået Mossad er det som rapporterer direkte til statsministeren. Statsminister Netanyahu sa at et sterkt Hamas i Gaza ville være gunstig som en motvekt til de palestinske myndighetene på Vestbredden, dele den palestinske leir og redusere det politiske press mot Israel for å forhandle om en palestinsk stat.
Den israelske regjering ønsket pengene fra Qatar velkommen. Selv da det israelske militæret mottok kampplaner for en Hamas-invasjon og analytikere observerte betydelige øvelser rett over grensen til Gaza, fortsatte utbetalingene. I årevis eskorterte israelske etterretningsoffiserer til og med en Qatar-tjenestemann til Gaza, hvor han delte ut penger fra kofferter fulle av millioner av dollar.[11]
Fangene i Gaza: Etter begynnelsen av krigen mellom Hamas og Israel i 2023 presset Barnea på for en avtale med Hamas for å sikre løslatelsen av israelske gisler. Den 9. november møtte Barnea CIA-direktør William J. Burns og Qatars statsminister Mohammed Bin Abdulrahman al-Thani i Doha. Mulighetene for våpenhvile og løslatelse av gisler ble diskutert. I tillegg til CIA-sjef Burns, var Barnea også inkludert i samtalene mellom USAs president Biden og statsminister Netanyahu om løslatelsen av gisler.[12] Barnea fikk gjennomslag fremfor Netanyahu, som lenge sies å ha foretrukket en rent militær løsning.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Yonah Jeremy Bob (24. mai 2021). «David Barnea appointed as new Mossad head, replaces Cohen next week» (på engelsk). The Jerusalem Post. Besøkt 29. mai 2021.
- ^ «"ישר, מחוספס וצנוע": הכירו את ראש המוסד הבא» (på hebraisk). ynet.co.il. 21. mai 2021. Besøkt 29. mai 2021.
- ^ «דוד ברנע» (på hebraisk). Besøkt 29. mai 2021. Student David Bornea
- ^ «חדשות מהארץ והעולם צבא וביטחון הותר לפרסום: דוד ברנע הוא ראש המוסד החדש» (på hebraisk). maariv.co.il. 24. mai 2021. Besøkt 29. mai 2021.
- ^ «Tweet von Yossi Melman» (på hebraisk). 24. mai 2021. Besøkt 29. mai 2021.
- ^ Anshel Pfeffer (25. mai 2021). «Mossad names David Barnea, veteran of Iran nuclear raid, as new chief» (på engelsk). The Times. Besøkt 29. mai 2021.
- ^ Yonah Jeremy Bob (29. september 2019). «Yossi Cohen: The Mossad spy chief who stole Iran’s secret nuclear archives» (på engelsk). The Jerusalem Post. Besøkt 28. mai 2021.
- ^ «Wechsel an der Spitze des Mossad» (på tysk). Jüdische Allgemeine. 24. mai 2021. Besøkt 29. mai 2021.
- ^ «David Barnea, former top agent, appointed next Mossad chief» (på engelsk). The Times of Israel. 24. mai 2021. Besøkt 29. mai 2021.
- ^ Sina-Maria Schweikle (18. august 2023). «Auf der richtigen Seite der Geschichte» (på tysk). Süddeutsche Zeitung. Besøkt 19. august 2023.
- ^ Mark Mazzetti & Ronen Bergman (10. desember 2023). «‘Buying Quiet’: Inside the Israeli Plan That Propped Up Hamas» (på engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 13. desember 2023. Besøkt 13. desember 2023.
- ^ «Nahost-Krieg: Wie der Geisel-Deal zustande kam». tagesschau.de (på tysk). Besøkt 27. november 2023.
- ^ «Mossad-Chef Barnea: Der Mann hinter dem Hamas-Deal gilt als Netanjahu-Gegner». www.fr.de (på tysk). 25. november 2023. Besøkt 27. november 2023.