Havbruk på Færøyene
Havbruk på Færøyene utgjør halvparten av øyenes eksportverdi. I slutten av 1970-årene sank de internasjonale fiskeprisene, som innvirker sterkt på Færøyenes økonomi, og fiskekvotene ble innskrenket. Derfor begynte færøyingene for alvor å investere i oppdrett av laks og ørret. Færøyenes landsstyre (regjering) er konsesjonsmyndighet.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]I 1980 vant de borgerlige partiene regjeringsmakten på Færøyene og sørget for omfattende skattelettelser. Det ble mer attraktivt å investere i den voksende oppdrettsnæringen. I 1980 var det bare gitt to konsesjoner for fiskeoppdrett, mens det ble gitt ytterligere fire i 1982 og hele 14 i 1983.[1]
I 1980-årene utgjorde eksporten av oppdrettsfisk opptil 20 % av Færøyenes samlede eksportverdi.[2] I 1986 eksporterte Færøyene 2 500 tonn oppdrettsfisk. I 1988 var 63 oppdrettsanlegg i drift. I rekordåret 1992 eksporterte man 16 500 tonn, med en inntjening på 598 millioner danske kroner.[3]
Bankkrisen på Færøyene medførte at eksporten av oppdrettsfisk falt til et bunnivå på 7 000 tonn i 1995. Da ble mye av slaktingen utsatt grunnet lave priser. Allikevel produserte de knapt 20 anleggene i 1994 like mye som de 63 anleggene i 1988.[3] På lengre sikt førte finanskrisen til at statlige særordninger for fiskeriet bortfalt, fiskerettigheter ble kapitalisert, mens både fiskeriet og havbruket ble sterkere regulert.[4]
Etterhvert tok økonomien seg opp igjen, og eksporten nådde 30 000 tonn (inntjening på 880 millioner kroner) i 1999, en fordobling fra året før. Siden 1998 er det heller ikke gitt statlig støtte til oppdrettsnæringen. I 1999 ble det drevet fiskeoppdrett på 32 steder på Færøyene, med 26 konsesjoner til 17 selskaper. Det har siden skjedd en kraftig konsolidering. Færøyene har, som Norge, måttet håndtere problemer med lakselus.
Mellom 2003 og 2013 reduserte havbruket på Færøyene sine kostnader per kilo produsert oppdrettslaks, mens kostnadene økte i Norge og Chile.[5] Sammen med Norge hadde Færøyene verdens høyeste brutto fortjenestemargin per kilo oppdrettslaks i 2013.[6] I 2016 sysselsatte havbruket ca. 1 000 personer på Færøyene, en tredobling siden 2006.[7]
Tre selskaper har alle konsesjonene til havbruk på Færøyene: De i hovedsak færøyskeide Bakkafrost og Luna (med merkenavnet Hiddenfjord) og norske Mowi.[8] Mowi har kun to konsesjoner, i Vestmanna og i fjordene på Vágar. Bakkafrost kjøpte i 2011 Færøyenes største produsent av fiskefôr, Havsbrún i Fuglafjørður.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Justinussen, Jens Christian Svabo (1997). Fanget i fisken? En analyse af den politiske økonomi på Færøerne i efterkrigstiden (Masteroppgave i teknologisk-samfunnsvitenskapelig planlegging) (på dansk). Roskilde: Roskilde Universitetscenter. s. 104. ISBN 87-7753-142-6. Arkivert fra originalen 14. september 2016.
- ^ Justinussen, Jens Christian Svabo (1997). Fanget i fisken? En analyse af den politiske økonomi på Færøerne i efterkrigstiden (Masteroppgave i teknologisk-samfunnsvitenskapelig planlegging) (på dansk). Roskilde: Roskilde Universitetscenter. s. 111. ISBN 87-7753-142-6. Arkivert fra originalen 14. september 2016.
- ^ a b Johannesen, Steen Ulrik (2005). Turen går til Færøerne (på dansk). København: Politikens Forlag. s. 10. ISBN 978-87-567-7087-3.
- ^ Hansen, Jørn Astrup (2007). «Færøerne – fra planøkonomi til markedsøkonomi» (PDF). Samfundsøkonomen (på dansk) (1): 14–18. ISSN 0108-3937. Arkivert fra originalen (PDF) 15. juli 2015. Besøkt 29. august 2016.
- ^ Giskeødegård, Kolbjørn (2014). «Norske sjømatselskaper som investeringsobjekt». Praktisk økonomi & finans (på norsk). 30 (2): 156. ISSN 1501-0074.
- ^ Garshol, Lars Daniel (2014). «Investeringer og lønnsomhet i norsk laksenæring». Praktisk økonomi & finans (på norsk). 30 (2): 113. ISSN 1501-0074.
- ^ Láadal, Leif (18. august 2016). «Nærum 1000 fólk arbeiða nú í alivinnuni». Dimmalætting (på færøysk). Arkivert fra originalen 19. august 2016. Besøkt 18. august 2016.
- ^ Aarre, Einar og Sævig, Rune (14. januar 2018). «Norge var verdensledende på laks. Så kom Færøyene». Sysla. Besøkt 14. januar 2018.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Justinussen, Jens Christian Svabo (1997). Fanget i fisken? En analyse af den politiske økonomi på Færøerne i efterkrigstiden (Masteroppgave i teknologisk-samfunnsvitenskapelig planlegging) (på dansk). Roskilde: Roskilde Universitetscenter. ISBN 87-7753-142-6. Arkivert fra originalen 14. september 2016.
- Michelsen, Hildur Dahl (2006). Utviklingen av oppdrettsnæringen av laks og ørret på Færøyene sammenlignet med utviklingen i Norge (Mastergradsoppgave i fiskeri- og havbruksvitenskap) (på norsk). Tromsø: Norges Fiskerihøgskole.
Artikler relaterte til Færøyene | ||
|---|---|---|
| Historie og politikk | Amtmenn · Bankkrisen i 1990-årene · Den andre verdenskrig · Den første verdenskrig · Forbudstiden · Færøernes Kommando · Færøyingesaga · Fårebrevet · Hundebrevet · Julemøtet i 1888 · Klaksvíkstriden · Lagtinget · Lagtingsformenn · Politiske partier · Regjeringen · Riksombudsmenn · Statsministre · Tidslinje · Utenriks- og sikkerhetspolitikk · Valg |  |
| Geografi og natur | ||
| Økonomi og samferdsel | Energi · Fiskeri · Fuglefangst · Grindhvalfangst · Gruvedrift · Havbruk · Landbruk · Telefoni · Valuta · Vannkraftverk · Veitunneler | |
| Kultur | Film · Flagg · Flaggdager · Fotball · Frimerker · Færøyinger · Færøysk språk · Juleskikker · Kirkehistorie · Kirker · Kunst · Litteratur · Mat · Musikk · Nasjonalsang · Ólavsøka · Riksvåpen | |