Hopp til innhold

Jämtland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jämtland
Jïemhte (Sørsamisk)

Våpen

Kart over Jämtland

LandSveriges flagg Sverige
LenJämtland, Västernorrland og Västerbotten
InnbyggernavnJämtlending
Største byÖstersund
Areal34 009 km²
Befolkning112 997 (2013[1])
Bef.tetthet3,32 innb./km²
Kart
Jämtland
63°00′00″N 14°40′00″Ø
Jämtland på Commons
Flagg for den lokalpatriotiske «Republiken Jämtland». Merket er Jemtland segl, gitt av Magnus Lagabøte i 1274, med Norges riksvåpen kantet med hermelin.

Jämtland (bokmål og dansk: Jemtland, norrønt: Jamtaland, nynorsk, trøndersk og jemtsk: Jamtland, sørsamisk: Jïemhte) er et landskap i det sørlige Norrland i Sverige.

Jämtland grenser i vest til Trøndelag i Norge, i nordøst til Lappland, i øst til Ångermanland og i sør til Härjedalen og Medelpad. Landskapet omfatter mesteparten av lenet Jämtland, men også deler av Västernorrland og Västerbotten. Med et areal på 34 009 km² er Jämtland det nest største landskapet i Sverige, og utgjør 8,2 % av landets areal. Jämtland har omkring 113 000 innbyggere, der flertallet bor i de tettbefolkede Storsjöbygdene, hvorav 44 000 i byen Östersund. Jämtland er blant landskapene med størst befolkning på landsbygda.

Historisk, sosialt og politisk har Jämtland og Härjedalen vært et grenseland mellom Norge og Sverige. Jämtlands forbindelser med omverdenen har gått i østlig–vestlig retning. Jemtene har tradisjonelt ikke tenkt på seg selv som norrlendinger. Landskapets historiske og kulturelle egenart er bakgrunnen for dels humoristiske begreper som «Republikken Jemtland» og «Øst-Trøndelag».[2]

Östersund er en tidligere garnisonsby, og Mittuniversitetet har flyttet inn i militærets gamle lokaler. Blant landskapets fremste turistattraksjoner er Jämtlands läns museum Jamtli, Frösö zoo og vintersportsstedet Åre. Næringslivet domineres av småbedrifter, og viktige bransjer er trevareindustri, turisme, varehandel og næringsmiddelindustri. Jordbruk og offentlig administrasjon og tjenesteyting sysselsetter også mange. Jämtland er en stor eksportør av vannkraft.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]
Frösöstenen

Landskapet har fått sitt navn etter jämtene, folkegruppen som bor/bodde her.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Fra 1200-tallet ble Jemtland verdslig underlagt den norske kronen som et såkalt skattland[3], men var gjennom middelalderen geistlig underlagt Uppsala erkebispedømme. Runesteinen fra Frösön og andre kilder tyder på at området ble kristnet fra svensk side.[4] Herjedalen kom under Nidaros bispedømme.[5]

Jämtland var fra 900-tallet en selvstendig bonderepublikk med et eget ting, Jamtamot.[6] I Frostatingslovens utfarebolk (regler om reise mellom land) omtales markedet på Frösön i Jämtland som å ligge utenfor Norge. Magnus Lagabøters landslov nevner ikke Jämtland og jemtene, de hadde heller ikke utsendinger (nevndarmenn) til Frostatinget. På 1300-tallet begynte den kongelige lovgivningen å ta hensyn til spesielle forhold i Jämtland.[4] I kong Sverres regjeringstid (1177-1202) var Jämtland politisk under den norske kongen.[3]

Etter den nordiske syvårskrig og freden i Stettin i 1570 ble landskapet lagt administrativt under Trondhjems stift. Jämtland ble okkupert av svenske styrker under Kalmarkrigen 1611-1613.[3] Området ble okkupert av svenske styrker under Hannibalfeiden, og annektert av Sverige ved freden i Brömsebro i 1645. Jämtland ble forsøkt gjenerobret under Krabbefeiden i 1657. En styrke på 2500 trøndere under ledelse av Jørgen Bjelke rykket i september 1657 over grensen ved Meråker og ved Sul (gjennom Verdalen). Etter seks ukers kamp og beleiring av Frösö skanse ga de svenske styrkene opp. Bjelke vurderte å gå videre mot Falun for å erobre kobberverket, men returnerte til Norge for å møte svenske styrker som hadde gått inn i Båhuslen.[7] Ved freden i Roskilde året etter må den danske kongen oppgi både Jämtland og hele Trondheims len.[8] Under den skånske krig ble Jämtland i 1677 besatt av norske styrker som ble møtt som befriere av jemtene. Da en militær styrke ble satt opp på svensk side trakk de norske styrkene seg etter ordre fra København tilbake uten kamp i november 1677.[4] Ved freden i Lund i 1679 måtte Danmark-Norge levere tilbake områdene som ble besatt.

Etter at Jämtland ble en del av Sverige begynte en politikk for assimilering der restene var «försvenskades». Mange jamter valgte å forbli norske.[klargjør] I perioden etter freden i Brømsebro flyttet en del familier og bosatte seg på den andre siden av grensen. Flere gårder, blant annet på Helgeland, har navn som Jamtli og Jamtjord etter de nyryddere som kom fra Jamtland.[trenger referanse] Etter overføringen til Sverige skiftet skriftspråket fra dansk til svensk. Til sammenligning med intensive forsvenskingstiltak i Skåne, Blekinge og Halland var det lite forsvensking i Jämtland og Herjedalen på slutten av 1600-tallet.[9]

Språk

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: jemtsk

Jämtlands dialekter har likhetstrekk med dialektene i Trøndelag og forskerne er ikke enige om jemtsk bør regnes som norsk eller svensk. Pronomenet je kommer av gammelsvensk jak, til forskjell fra trøndske dialekter der pronomenet kommer av gammelnorsk ek (e, æ, æg). På jemtsk heter det sopp og bratt (som på norsk) til forskjell fra svensk svamp og brant.[5] Som i trøndsk er det vanlig med apokope, noe sjeldnere øst i landskapet. Jemtske dialekter har også bevart gamle diftonger (stein, geit) som i mange trøndske dialekter samt i Vemdalen i Herjedalen. Ordforråd tilkommet etter 1645 har en god del innslag av norsk for eksempel avis (i stedet for svensk tidning) og blyant (i stedet for blyertspenna).[10][11] Jemtsk har ikke palatalisering av "nn" og "ll" som er vanlig i trøndsk.[5] Noen kilder beskriver trøndsk-jemtsk-herjedalsk som ett språkområde.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Folkmängd i landskapen den 31 december 2013» (på svensk). Statistiska centralbyrån. Arkivert fra originalen 14. august 2014. Besøkt 16. september 2014. 
  2. ^ Ekerwald, Carl-Göran (2004). Jämtarnas Historia intill 1319 (på svensk). Östersund: Jengel, Förlaget för Jemtlandica. s. 53. ISBN 91-88672-12-3. 
  3. ^ a b c «Jämtlands historie – Store norske leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 15. mai 2017. 
  4. ^ a b c Bull, Edvard (1927). Jemtland og Norge. Oslo: Gyldendal. 
  5. ^ a b c Dalen, Arnold (2005). «Jemtsk og trøndersk – to nære slektningar». Språknytt (på norsk). Besøkt 15. mai 2017. 
  6. ^ Ekerwald, Carl-Göran (2004). Jämtarnas Historia intill 1319 (på svensk). Östersund: Jengel, Förlaget för Jemtlandica. s. 124. ISBN 91-88672-12-3. 
  7. ^ Jørgen Bjelke Dansk biografisk leksikon på Runeberg.
  8. ^ Borgersrud, Lars (2000). Årstall og holdepunkter i norgeshistorien. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200128202. 
  9. ^ Brunstad, E. (2013). Det reine språket. Om purisme på dansk, svensk, færøysk og norsk. Dr.avhandling. Bergen: Universitetet i Bergen.
  10. ^ https://snl.no/h%C3%A4rjedalsk
  11. ^ Reitan, Jørg. (1930). Vemdalsmålet: med oplysninger om andre herjedalske mål. Oslo: I kommisjon hos Dybwad. 
  12. ^ Venås, Kjell (1997). Målvitskap og målrøkt: festskrift på 70-årsdagen 30. november 1997. Oslo: Novus forl. ISBN 8270992917. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bull, Edvard (1970). Jemtland og Norge (på svensk) (2 utg.). Östersund: Wisénska bokhandelns förlag. 
  • Ekerwald, Carl-Göran (1980). Jämtarnas land. Med illustrationer av Berta Hansson (på svensk). Stockholm: Liber. ISBN 91-38-05250-4. 
  • Ekerwald, Carl-Göran (2004). Jämtarnas Historia intill 1319 (på svensk). Östersund: Jengel, Förlaget för Jemtlandica. ISBN 91-88672-12-3. 
  • Egervärn, Erik Arthur og Järnankar, Frans (1993). Jämtlands och Härjedalens historia (på svensk). Hjo: Sandtorp Consult. ISBN 91-972122-0-2. 
  • Johansson, Ruben, Lindberg, Lars Olov og Rolén, Mats (2007). Jämtland (på svensk). Stockholm: Bilda förlag. ISBN 978-91-574-7939-6. 
  • Persson, Margareta og Persson, Per-Lennart (red.) (1986). Dä glöm fell int jamska (på svensk). Bräcke. ISBN 91-7810-650-8. 
  • Rentzhog, Sten (1984). Jämtland. Våra levande landskap (på svensk). Helsingborg: Norstedts Förlag. ISBN 91-20-06720-8. 
  • Rumar, Lars (1998). Historia kring Kölen. En bok om Jämtland, Härjedalen och Trøndelagen (på svensk) (2 utg.). Östersund: Jamtlis förlag. ISBN 91-7948-142-6. 
  • Thomasson, Lars (2002). Ur jämtlandssamernas nutidshistoria en mer än hundraårig kulturkamp (på svensk). Östersund: Gaaltije. ISBN 978-91-631-2771-7. 
  • Welinder, Stig (2008). Jämtarna och samerna kom först (på svensk). Östersund: Jamtlis förlag. ISBN 978-91-7948-220-6. 
  • Åsling, Nils G. (2008). Bondeliv i samverkan (på svensk). Östersund: Jamtlis förlag. ISBN 978-91-7948-222-0. 


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jämtland&oldid=24237171»