Jevgenija Ginzburg
| Jevgenija Ginzburg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. des. 1904[1][2][3] Moskva (Guvernementet Moskva, Det russiske keiserdømmet)[4] | ||
| Død | 25. mai 1977[5][6][7][2] (72 år) Moskva (Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen)[8] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent | ||
| Akademisk grad | Cand. hist. | ||
| Utdannet ved | Tatar State University of Humanities and Education Det føderale universitetet i Kazan | ||
| Barn | Vasilij Aksionov | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet (1904–1917) Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Kuzminskoye Cemetery | ||
Jevgenija Solomonovna Ginzburg (russisk: Евгения Соломоновна Гинзбург; født 20. desember 1904 i Moskva, død 25. mai 1977 i Moskva) var en russisk forfatter, som satt ti år i Gulag.[9]
I 1920 begynte Ginzburg å studere samfunnsvitenskap ved universitetet i Kazan, senere begynte å studere pedagogikk. I april 1934 ble Ginzburg offisielt bekreftet som førsteamanuensis med historie som spesialfelt. Rundt 1930, giftet Ginzburg seg med Pavel Aksyonov som var medlem av den sentrale eksekutivkomiteen av Sovjetunionen. Hennes sønn fra dette ekteskapet, Vasily Aksyonov, født i 1932, ble en kjent forfatter.
Etter å ha blitt medlem av det sovjetiske kommunistpartiet, fortsatte Ginzburg sin suksessrike karriere som pedagog, journalist og administrator. Ginzburg ble anklaget for å delta i en kontrarevolusjonær trotskistisk gruppe som motarbeidet Sovjetunionen og hun ble utestengt fra det sovjetiske kommunistpartiet, den 8. februar 1937. Den 15. februar 1937, ble hun arrestert, anklaget for å delta i kontrarevolusjonær aktivitet og for å skjule denne aktiviteten. Hun ble løslatt fra Gulag-systemet i 1947. Etter Stalins død i 1953 fikk hun lov til å vende tilbake til Moskva. Den 25. juni 1955 fikk hun oppreisning, samtidig som millioner av flere Gulag-fanger frikjent etter å ha blitt feilaktig dømt under Josef Stalins regime, mange posthumt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118539418, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b filmportal.de, oppført som Eugenia Ginzburg, Filmportal-ID e0ac69f0a8d049e59aaa8dc0b3fd3b92, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Broadway Database, oppført som Eugenia Ginzburg, Internet Broadway Database person-ID 5473, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Russian literature of the 20th century. Volume 1, 2005[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Evguénia Guinzbourg, Babelio forfatter-ID 117279[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ 3sat - In Stalins Hölle: Die Geschichte der Dichterin Eugenia Ginzburg (tysk) Besøkt 9. januar 2015
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Gulag memorial - Jewgenija Semjonowna Ginsburg (av Vera Ammer) (tysk) Besøkt 9. januar 2015
- Fembio.org - Evgenia Semionovna Ginzburg (tysk) Besøkt 9. januar 2015
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]