Hopp til innhold

John Fowles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Fowles
Født31. mars 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Leigh-on-Sea (Storbritannia)[5]
Død5. nov. 2005[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (79 år)
Lyme Regis (Storbritannia)
BeskjeftigelseSkribent,[7] romanforfatter,[8] lærer, manusforfatter, essayist[8]
Embete
  • Booker Prize judge Rediger på Wikidata
Utdannet vedBedford School[9]
New College[9]
Alleyn Court Preparatory School
NasjonalitetStorbritannia[10]
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[11][12]
UtmerkelserWH Smith Literary Award (1970) (for verk: Den franske løytnants kvinne)[5][9]
Periode1960–2005
SjangerPostmodernisme
DebutSamleren (1963)
Debuterte1963
Aktive år1963–
Viktige verkThe Collector, The Magus, Den franske løytnants kvinne
Påvirket avJean-Paul Sartre
Nettstedhttp://www.fowlesbooks.com/
IMDbIMDb
John Fowles på Commons

John Robert Fowles (født 31. mars 1926, død 5. november 2005) var en britisk romanforfatter og essayist, og en av grunnleggerne av engelsk postmodernisme.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Første år

[rediger | rediger kilde]

Fowles ble født ved Leigh-on-Sea i Essex som sønn av Gladys May Richards og Robert John Fowles.[13] Robert Fowles kom fra en middelklassefamilie av handelsmenn fra London. Roberts far Reginald var partner i firmaet Allen & Wright, en tobakksimportør. Roberts mor døde da han var seks år og da han var 26 år gikk han inn i hæren og tilbrakte hele tre år på slagmarken i Flandern under den første verdenskrigen. Roberts bor Jack døde under krigen, og i 1920 ble Robert demobilisert. Det samme året døde hans far Reginald, og Robert ble ansvarlig for fem yngre halvsøsken og barna til sin bror. Selv om han hadde håpet å bli advokat, tvang det store familieansvaret ham til å gå inn i familiebedriften med tobakksimport.

Gladys Richards tilhørte en familie i Essex som også hadde sin opprinnelse i London. De flyttet til Westcliff-on-Sea i 1918 da spanskesyken, en verdensomspennende pandemi, herjet Europa. Essex skulle etter sigende ha et helsebringende klima. Robert møtte Gladys Richards ved tennisklubben i Westcliff-on-Sea i 1924. Selv om hun var ti år yngre og han hadde dårlig helse grunnet krigen, ble de gift et år senere den 18. juni 1925. Ni måneder og to uker senere fødte hun John Robert Fowles.

Fowles tilbrakte sin barndom med sin mor og sin 18 år eldre kusine Peggy Fowles. Kusinen ble hans barnepike og nære fortrolige i ti år. Han gikk på barneskolen Alleyn Court. Bøkene til Richard Jefferies og hans figur «Bevis» var Fowles’ favorittbøker som barn. Han var det eneste barnet fram til han var 16 år gammel. I 1939 vant han en posisjon ved Bedford School, to timer med toget nord for hjemmet. Hans tid på Bedford sammenfalt med den andre verdenskrig. Han var student ved Bedford fram til 1944. Han var atletisk og medlem av rugbylaget og kaptein på cricketlaget.

I 1944 ble han sendt på marinens kurs ved Universitetet i Edinburgh og klar for krigstjeneste den 8. mai 1945, den samme dagen som frigjøringen. Isteden ble han sendt til Okehampton Camp ute på landet ved Devon i to år.[14] Fra 1947, etter militærtjenesten, begynte han på New College ved Universitetet i Oxford. Han leste han både fransk og tysk og tok til sist en bachelorgrad i fransk. I denne tiden gikk han gjennom en politisk omforming. Han har skrevet: «Jeg (…) begynte å mislike det jeg var blitt i livet — en britisk del av det etablerte, ung og håpefull. Jeg besluttet isteden å bli en form for anarkist.»[15]

Det var også ved Oxford at Fowles første gang begynte å overveie et liv som forfatter, særlig etter å ha lest eksistensialister som Jean-Paul Sartre og Albert Camus. Selv om han ikke identifiserte seg som eksistensialist, var han inspirert av deres forfatterskap som var motivert av en følelse at verden var absurd.[16]

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Etter studiene arbeidet han som lærer i Frankrike, Hellas og England. I Hellas møtte han sin fremtidige kone, Elizabeth Whitton. I 1963 fikk han suksess med sin første roman Samleren (The Collector). Anerkjennelsen førte til at han droppet undervisningen og satset på en karriere som forfatter.

I 1968 flyttet Fowles til Lyme Regis i Dorset – en by som han senere brukte som scene i romanen Den franske løytnants kvinne (The French Lieutenant's Woman). Samme år bidro han til filmatiseringen av Magikeren (The Magus), en roman fra 1965 som var løst basert på hans opplevelser i Hellas. Filmen ble ingen suksess. Det ble derimot Karel Reisz' filmatisering (med manuskript av Harold Pinter) av Den franske løytnants kvinne i 1981 med Meryl Streep i en av hovedrollene. Filmen ble nominert til en Oscar.

Fowles' mest kjente sakprosasverk er kanskje The Aristos, en samling filosofiske betraktninger. Flere kritikere betrakter Fowles som en av opphavsmennene til britisk postmodernisme. Hans første hustru Elizabeth døde i 1990, og med sin andre hustru Sarah ved sin side døde Fowles 8 km unna Lyme Regis i Axminster- hospitalet den 5. november 2005 etter lengre tids sykdom.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • (1963) Samleren (The Collector)
  • (1964) The Aristos
  • (1965) Magikeren (The Magus) (ny version 1977)
  • (1969) Den franske løytnants kvinne (The French Lieutenant's Woman)
  • (1974) Ibenholttårnet (The Ebony Tower)
  • (1977) Daniel Martin
  • (1979) The Tree
  • (1982) Mantissa
  • (1985) A Maggot
  • (1998) Wormholes – Essays and Occasional Writings
  • (2003) The Journals – Volume 1

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017632, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 158730, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 21948[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The Times, «John Fowles' third novel wins», hefte 58040, side(r) 5, utgitt 4. desember 1970[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0027910[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Aaron Swartz (på en, es, fr, de, cs, hr, te), Open Library, Open Library-ID OL6474824A, Wikidata Q1201876, https://openlibrary.org 
  8. ^ a b https://cs.isabart.org/person/158730; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 158730.
  9. ^ a b c Who's Who, Who's Who UK-ID U16265[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ KulturNav, KulturNav-ID c5789ed2-2ff5-40f5-97f1-18e4397c12f7, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11903319t; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11903319t.
  12. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 9039203, Wikidata Q16744133 
  13. ^ Warburton, Eileen (2004), s. 9
  14. ^ Aubrey, James R. (1991), s. 12–13
  15. ^ Aubrey (1991), s. 13–14
  16. ^ Aubrey (1991), s. 14

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Aubrey, James R. (1991): John Fowles; A Reference Companion, Greenwood Press, ISBN 0-313-26399-X
  • Salami, Mahmoud (1992): John Fowles's Fiction and the Poetics of Postmodernism, Associated University Presses, ISBN 0-8386-3446-X
  • Warburton, Eileen (2004): John Fowles; A Life in Two Worlds, Viking Press, ISBN 0-670-03283-2

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_Fowles&oldid=24741089»