John Needham
| John Needham | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. sep. 1713[1][2][3] London | ||
| Død | 30. des. 1781[1][4][2][3] (68 år) Brussel Brussel[5] | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, naturviter, fysiolog, filosof, katolsk prest | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | Royal Society (1747–)[3] | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1) | ||
John Turberville Needham (født 10. september 1713 i London, død 30. desember 1781 i Brussel) var en engelsk naturforsker og katolsk prest. Med mikroskopets hjelp gjorde han en rekke oppdagelser, iog et av hans eksperimenter synes å gi støtte til hypotesen og spontan generasjon av liv fra livløst meteriale.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]John Needham var eldste sønn av advokaten John Needham og hans hustru Margaret Lucas Needham.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han begynte den 10. oktober 1722 på det katolske kolleg i Douai, Collège catholique anglais de Douai og var deretter ved presteseminaret i Cambrai.[6] Den 8. mars 1731 ble han tonsurert i Arras, og han ble presteviet 31. mai 1738 i Cambrai.[7]
Naturviter
[rediger | rediger kilde]Fader Needham var en av sin tids mer fortjente forsker med mikroskopets hjelp, og han gjorde en rekke oppdagelser ved hjelp av det. En del av hans fysiologiske undersøkelser ble publisert i Observations upon the Generation, Composition, and Decomposition of Animal and Vegetable Substances (1749).
Han gjorde eksperimenter med saus og senere tilsmusset hvete, i beholdere. Dette var for å eksperimentere med spontan generasjon av liv. Needham var nysgjerrig på hvordan dette begrepet var relevant. Eksperimentene gikk ut på å kortkoke en buljongblanding og deretter avkjøle blandingen i en åpen beholder til romtemperatur. Senere ville kolbene bli forseglet, og mikrober ville vokse noen dager senere. Disse eksperimentene så ut til å vise at det var en livskraft som produserte spontan generasjon. Senere er det blitt forstått at koketiden var utilstrekkelig til å drepe eventuelle endosporer av mikrober, og avkjøling av kolber som står åpne i luften kan forårsake mikrobiell forurensning. Det kunne også fastslås at Needham ikke brukte riktig sterilteknikk. Eksperimentene hans ble senere utfordret og gjentatt i 1768 av Lazzaro Spallanzani (1729-1799), en italiensk vitenskapsmann. Ved å bruke en litt annen protokoll (med lengre koketid), hadde Spallanzani ingen mikrober som vokste i de forseglede flaskene han benyttet, noe som motstred med Needhams funn.
Han ble ofte omtalt som irsk jesuitt (dette på en tid da jesuittene generlt var under hardt press i Frankrike og uttrykket var belastende). Dette er en myte skapt av Voltaire under en feide om spontan generasjon, der Voltaire var motstander av Needhams teorier.
Needhams eksperimenter med spontan generasjon av liv passet imidlertid med den franske opplysningsfilosofen Baron d'Holbachs ideer, og han gjorde seg bruk av dem i sitt ateistiske arbeid Système de la Nature ou Des Loix du Monde Physique et du Monde Moral (1770).
Han ble medlem av Royal Society i 1747 og var den første katolske prest som ble så.
Skrifter i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Observations upon the Generation, Composition, and Decomposition of Animal and Vegetable Substances. 1748.
- Philosophical Transactions of the Royal Society of London. 1749.
- New microscopical discoveries. 1745.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- Needham, John Tuberville i Nordisk familjebok (2. utgave, 1913)
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Turberville-Needham, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12129061d, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Dictionary of National Biography, en.wikisource.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, oppført som John Turberville Needham, BIU Santé person ID 1629[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2016930042, besøkt 13. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ (en) John Needham hos Encyclopædia Britannica
- ^ Cooper Thompson: John Turberville Bind 40m s.157-159