Hopp til innhold

Lakkadivhavet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lakkadivhavet
LandIndia, Sri Lanka, Maldivene
Del avIndiahavet
Kart
Lakkadivhavet
8°N 75°Ø

Lakkadivhavet, også kjent som Lakshadweephavet,[1] er havområdet mellom øygruppene Lakkadivene, Maldivene, Sri Lanka og India. Det ligger sørvest for Karnataka, vest for Kerala og sør for Tamil Nadu. Dette varme havet har en stabil vanntemperatur gjennom året og er rikt på marint liv, bare Mannarbukta er vert for rundt 3600 arter.[2][3] Mangalore, Kasaragod, Kannur, Kozhikode, Ponnani, Kochi, Alappuzha, Kollam, Thiruvananthapuram, Thoothukudi, Colombo og Malé er de største byene ved bredden av Lakkadivhavet. Kanyakumari, den sørligste spissen av halvøya India, grenser også til dette havet.[1]

Størstedelen av havområdet har dyp på gjennomsnittlig 2000 meter.[4] I sør synker bunnen til en dybde på 4 kilometer. India og Sri Lanka nær Lakkadivhavet har et kupert relieff, mens øyene i havet stort sett er atoller som i høyde over havet vanligvis ikke overstiger 4 meter.[4]

Den internasjonale hydrografiske organisasjon definerer grensene for Lakkadivhavet som følger:[5]

  • I vest: En linje som går fra Sadashivgad Lt. på vestkysten av India (14°48′N 74°07′Ø) til den nedsunkete atollen Corah Divh (13°42′N 72°10′Ø) og derfra nedover vestsiden av øygruppene Lakkadivene og Maldivene til det sørligste punktet på Seenu eller Addu-atollen på Maldivene.
  • I sør: En linje som går fra Dondraodden på Sri Lanka til det sørligste punktet på Addu-atollen.
  • I øst: Vestkysten av Sri Lanka og India.
  • I nordøst: Adam’s Bridge (broforbindelsen mellom India og Sri Lanka).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Laccadive Sea, WorldAtlas
  2. ^ «Gulf of Mannar Marine National Park», BirdLife International
  3. ^ Jayasiri, H.B. et al (2015): «Gulf of Mannar, Sri Lanka» (PDF), Convention on Biological Diversity
  4. ^ a b «Laccadive Sea Water Temperature», Seatemperature.net
  5. ^ «Limits of Oceans and Seas, 3rd edition» (PDF), International Hydrographic Organization. 1953; s. 21. Arkivert fra originalen (PDF) 8. oktober 2011

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]