Hopp til innhold

Leo Tindemans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leo Tindemans
Født16. apr. 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Zwijndrecht (Belgia)[5]
Død26. des. 2014[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (92 år)
Edegem[5]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, journalist (1946–1948) Rediger på Wikidata
Embete
  • Belgias statsminister (1974–1978)
  • Belgias utenriksminister
  • medlem av Representantkammeret (1961–1965)
  • Medlem av Europaparlamentet (Fjerde europaparlament, Dutch-speaking electoral college, 1994–1999)
  • Medlem av Europaparlamentet (Tredje europaparlament, Dutch-speaking electoral college, 1989–1994)
  • Medlem av Europaparlamentet (Første europaparlament, Dutch-speaking electoral college, 1979–1981)
  • Belgias utenriksminister (1981–1989)
  • member of the Flemish Parliament
  • medlem av Representantkammeret (1965–1989)
  • Mayor of Edegem (1964–1968) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet katolske universitetet i Leuven (–1967)[5]
Universitetet i Gent (19441946)[5]
Harvard University (19621962)[5]
BarnBruno Tindemans
PartiChristen Democratisch en Vlaams
NasjonalitetBelgia
Utmerkelser
6 oppføringer
Europäischer Handwerkspreis (1993)[7]
Karlsprisen (1976)[8]
Robert Schuman-medaljen (1986)
Æresdoktor ved Heriot-Watt University (1978)[5]
Ridder av Leopold IIs orden[5]
Statsminister (Belgia) (1992)[5]

Leonard Clemence «Leo» Tindemans (født 16. april 1922 i Zwijndrecht nær Antwerpen i Belgia, død 26. desember 2014 i Edegem[9]) var en belgisk politiker for partiet Christelijke Volkspartij. Han var landets statsminister fra april 1974 til oktober 1978.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Tindemans kom fra en katolsk familie. Han tok grunneksamen i økonomi fra St. Ignatius' handelshøyskole i Antwerpen og en doktoreksamen fra universitetet i Gent.[trenger referanse] Han virket som professor ved det katolske universitet i Leuven årene 1958–1965. Tindemans spesialiserte seg på forskning om forskjellige økonomiske og sosiale faktorers langsiktige innvirkning på utviklingen innen jordbruk, turisme og handel.[trenger referanse]

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Tindemans ble i 1958 generalsekretær for den flamske del av Christelijke Volkspartij. Han ble innvalgt i den belgiske nasjonalforsamlingen i 1961, var ordfører i Edegem fra 1965 til 1973 og hadde forskjellige ministerposter:[10] Han handelsminister (1968-1971), landbruksminister (1972) og også visestatsminister og budsjettminister (1973–1974).

Statsminister, senere høyere verv

[rediger | rediger kilde]

Han var statsminister i to påfølgende regjeringer, fra 25. april 1974 til 10. desember 1978. Fra 1982 til 1989 var han utenriksminister i Belgia.[10]

Tindemans var også aktiv i europeisk politikk og europeisk integrasjon. Han ble i 1976 den første leder for det nystiftede Det europeiske folkeparti.[11] Han var medlem av Europaparlamentet i periodene 1979 til 1981 og 1989 til 1999.[10]

I 1979 fikk han 983 000 personlige stemmer ved valget til Europaparlamentet, noe som var rekord ved noe valg i Belgia.[12] Tindemans er først og fremst kjent for Egmontpakten (Fellesskapspakten) fra 1978 og Tindemansrapporten fra 1975.[trenger referanse]

Ved Egmontpakten fra 1978 ble fastslått en bestemt kompetansefordeling mellom parlamentets to kamre og de regionale parlamentene. Ifølge pakten skulle Brussel få samme status som øvrige regioner (en konsesjon til vallonerne) og hovedstadens kommuner skulle ikke få utvides (en konsesjon til flamlenderne).[trenger referanse]

På Paris-møtet i 1974 oppfordret Europas stats- og regjeringssjefer Tindemans til å utarbeide en rapport i det øyemål at EF skulle omformes til en europeisk union, det senere EU. I 1975 presenterte han sin rapport, Tindemansrapporten. I rapporten ble det foreslått at medlemsstatene skulle samles i en union og at denne unionen skulle bestå av en felles utenrikspolitikk, en økonomisk og monetær union (ØMU), en felles europeisk politikk innen regional utvikling, industri, forskning og energi.[trenger referanse] Rapporten foreslo å styrke institusjonene ved for eksempel å gi Europaparlamentet økt makt. I rapporten fremførte Tindemans sin mening at unionen måtte bli mer synlig i borgernes hverdag ved satsing på å forbedre levekår og et forsterket rettsvern.[trenger referanse]

I 1976 ble Tindemans tildelt Karlsprisen.[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leo-Tindemans, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11862282X, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013945, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 61375, oppført som Leonard Clemence Tindemans[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h ODIS, ODIS ID PS_8264, besøkt 6. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID tindemansl[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Europäischer Handwerkspreis, www.nrwhandwerkstag.de, besøkt 2. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Der Karlspreisträger 1976 Leo Tindemans», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «L’ancien Premier ministre Leo Tindemans est décédé», lesoir.be, 26. desember 2014. Lest 27. desember 2014.
  10. ^ a b c Short biography of Leo Tindemans, Centre Virtuel de la Connaissance sur l'Europe. Lest 6. desember 2015.
  11. ^ «Leo Tindemans: former Belgian Prime Minister», The Independet, 1. januar 2015. Lest 6. desember 2015.
  12. ^ «Former Belgian premier Leo Tindemans dies at 92». Reuters (på engelsk). 26. desember 2014. Besøkt 9. juni 2021. 
  13. ^ Der Karlspreisträger 1976 Leo Tindemans, Der Internationale Karlspreis zu Aachen.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Salvador de Madariaga
Mottager av Karlsprisen
Neste mottaker:
Walter Scheel