Hopp til innhold

Los Angeles Rams

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Los Angeles Rams
Amerikansk fotball Los Angeles Rams i NFL-sesongen 2023
Los Angeles Rams
Los Angeles Rams
Uniformer
Maskot Rampage
Lagfarger Kongeblå, sol[1][2][3]
         
Laginformasjon
Stiftet 12. februar 1936; 88 år siden (1936-02-12)[4][5]
By USAs flaggInglewood
Californias flaggCalifornia
Kallenavn • The Greatest Show on Turf (angrepet; 1999–2001)

• Mob Squad (2015–2018)
• Fearsome Foursome (defenisve line; 1963–1971)

Conference National Football Conference
Division NFC West
Ledelse
Eier Stan Kroenke[6][7]
General manager Les Snead
Hovedtrener Sean McVay
Laghistorie
Meritter
  • Ligamesterskap: (4)
NFL Championships (før sammenslåingen av AFL og NFL i 1970)
1945, 1951
  • Super Bowls: (2)
1999 (XXXIV), 2021 (LVI)
  • Conference-titler: (8)
NFL National: 1950, 1951
NFL Western: 1955
NFC: 1979, 1999, 2001, 2018, 2021
  • Divisjonstitler: (18)
NFL Western: 1945, 1949
NFL Coastal: 1967, 1969
NFC West: 1973, 1974, 1975, 1976, 1977, 1978, 1979, 1985, 1999, 2001, 2003, 2017, 2018, 2021
  • Sluttspill: (32)
NFL: 1945, 1949, 1950, 1951, 1952, 1955, 1967, 1969, 1973, 1974, 1975, 1976, 1977, 1978, 1979, 1980, 1983, 1984, 1985, 1986, 1988, 1989, 1999, 2000, 2001, 2003, 2004, 2017, 2018, 2020, 2021, 2023
Hjemmebane
Los Angeles Rams' hjemmebane
Stadionnavn SoFi Stadium
Bygget 2020
Kapasitet 70 240

Los Angeles Rams er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Los Angeles, California. Laget konkurrerer i National Football Leagues National Football Conference (NFC) i NFC West-divisjonen. Rams spiller sine hjemmekamper i SoFi Stadium i Inglewood, som de deler med Los Angeles Chargers.

Laget ble stiftet i 1936 som Cleveland Rams i Cleveland i Ohio. Laget vant NFL Championship Game 1945 og flyttet til Los Angeles i 1946, som åpnet dørene for Paul Browns Cleveland Browns og gjorde Rams til det første laget med en ligatittel som spilte den neste sesongen i en annen by. Laget spilte hjemmekampene sine i Los Angeles Memorial Coliseum fram til de flyttet til det nyoppussede Anaheim Stadium i Orange County i California i 1980. Rams nådde sitt første Super Bowl etter 1979-sesongen, da de tapte 31–19 mot Pittsburgh Steelers i Super Bowl XIV.

Etter 1994-sesongen forlot Rams California og flyttet til St. Louis i Missouri og endret navn til St. Louis Rams. Fem sesonger senere vant laget Super Bowl XXXIV ved å slå Tennessee Titans 23–16. De nådde deretter Super Bowl XXXVI, hvor de tapte 20–17 mot New England Patriots. Rams spilte i St. Louis ut 2015-sesongen, da de leverte en søknad om å få flyttet tilbake til Los Angeles. Søknaden ble godtkjent i et eiermøte i januar 2016, og Rams returnerte til byen i forkant av 2016-sesongen. Rams nådde Super Bowl LIII hvor de tapte 13–3 mot New England Patriots.[8][9] Tre år senere vant Rams NFC-tittelen igjen og nådde Super Bowl LVI, hvor de vant 23–20 over Cincinnati Bengals.

Rams er det eneste laget som har vunnet en ligatittel som representant for tre forskjellige byer: Cleveland i 1945, Los Angeles i 1951 og 2021 og St. Louis i 1999).

Historie

[rediger | rediger kilde]

Cleveland Rams (1936–1945)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Cleveland Rams

Cleveland Rams ble stiftet i 1936 av advokaten Homer Marshman og spiller-treneren Damo Wetzel, en tidligere stjernespiller fra Ohio State som også spilte for Chicago Bears og Pittsburgh Pirates. Wetzel, som var lagets general manager, valgte "Rams" i referanse til sitt favorittlag i college football, Fordham Rams fra Fordham University; Marshman, som var hovedeieren, likte også navnet.[10] Laget spilte i den nyopprettede American Football League, og avsluttet seriespiellet i 1936 5–2–2, bak serievinnerne Boston Shamrocks' 8–3. Laget hadde på den tiden spillere som William "Bud" Cooper, Harry "The Horse" Mattos, Stan Pincura, og Mike Sebastian.[11]

Rams ble med i National Football League den 12. februar 1937 og ble plassert i Western Division.[12] Rams var det fjerde laget i en rekke med kortvarige lag basert i Cleveland, etter Cleveland Tigers, Cleveland Bulldogs og Cleveland Indians. I begynnelsen flyttet laget ofte på seg, med tre forskjellige stadioner spredd over flere tapende sesonger. I 1939-sesongen hadde laget ligaens MVP, nykommer halfback Parker Hall[13]

I juni 1941 ble laget kjøpt opp av Dan Reeves og Fred Levy Jr. Reeves.[14] Levy eide en andel av laget sammen med Bob Hope frem til Reeves kjøpte deres andeler i 1962.[15]

Laget ble satt på hold i 1943-sesongen på grunn av manglende spillere som et resultat av den pågående verdenskrigen, men startet opp igjen for 1944-sesongen.[16] I sin siste sesong i Ohio oppnådde laget endelig suksess. I 1945 ledet quarterback Bob Waterfield laget til et sesongresultat på 9–1, og deres første ligatittel da de slo Washington Redskins 15–14 på hjemmebane den 16. desember.

Første periode i Los Angeles (1946–1994)

[rediger | rediger kilde]

Den 12. januar 1946 ble Reeves' søknad om å flytte Cleveland Rams til Los Angeles og det 103 000 seter store Los Angeles Memorial Coliseum avslått av de andre lageierne i NFL.[17] Han truet med å fjerne seg selv fra NFL og profesjonell amerikansk fotball dersom flyttingen til Los Angeles ble godkjent.[17][18][19] Partene kom eventuelt frem til en avtale som tillot Reeves å flytte laget sitt til Los Angeles.[17][20][21][22] NFL ble dermed den første ligaen som strakk seg fra kyst til kyst i USA.[17]

Fra 1933, da Joe Lillard forlot Chicago Cardinals, og ut 1946 var det ingen mørkhudete spillere i profesjonell amerikansk fotball.[23] Etter at Rams hadde fått godkjent søknaden om å flytte til Los Angeles begynte de forhandlinger om leie av Los Angeles Memorial Coliseum. En av betingelsene for å få lånet var at de måtte inkludere minst én afroamerikaner på laget, noe Rams gikk med på.[24][25][26][27] Rams skrev så kontrakt med Kenny Washington den 21. mars 1946.[28][29][30] Dette førte til oppstyr blant de andre lageierne i NFL.[31] 7. mai samme år signerte Rams enda en mørkhudet spiller, Woody Strode.

Rams var det første laget i NFL som spilte i Los Angeles (Los Angeles Buccaneers var et lag uten hjemmebane), men de var ikke det eneste profesjonalle amerikansk fotballaget med hjemmebane i Coliseum mellom 1946 og 1949. Los Angeles Dons, som spilte i den nye All-America Football Conference, spilte også sine hjemmekamper der. Reeves tok en sjanse på hvorvidt Los Angeles var klart for sitt første profesjonelle lag, og nå hadde byen to. I Rams' første kamp i sesongoppkjøret mot Washington Redskins var det rundt 95 000 tilskuere på stadion. Laget avsluttet sin første sesong i L.A. 6–5–1, på andreplass bak Chicago Bears. Hovedtrener Walsh fikk sparken ved sesongslutt. Coliseum skulle bli lagets hjemmebane i over 30 år, selv om stadionet allerede var 20 år gammelt da Rams spilte sin første kamp der.

Da All-America Football Conference ble nedlagt i 1949 ble Dons assimilert i Rams.[32]

Elroy Hirsch spilte for Rams i ni sesonger mellom 1949 og 1957.

NFL-mestere (1951)

[rediger | rediger kilde]

Rams' første storhetstid i Sør-California varte fra 1949 til 1955, da de nådde NFL Championship Game fire ganger, med én seier i 1951. I denne perioden hadde laget det beste angrepet i NFL, til tross for at de byttet quarterback fra Bob Waterfield til Norm Van Brocklin i 1951. Brocklin, Waterfield og wide receiver Elroy Hirsch var de største spillerne på angrepet i denne perioden. Sammen med fremtidig Hall of Famer Tom Fears utviklet Hirsch en spillestil med fokus på pasningsspill. I mesterskapssesongen i 1951 hadde Hirsch 1 495 receiving yards og 17 touchdowns. Spillestilen ble såpass populær at Los Angeles Rams ble det første profesjonelle laget som fikk alle kampene sine sendt på TV i 1950.

Hall of Fame WR Tom Fears

På slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene gikk Rams fra å være det eneste store profesjonelle idrettslaget i Sør-California og Los Angeles til å være ett av fem. Los Angeles Dodgers flyttet inn fra Brooklyn i 1958, Los Angeles Chargers fra den nye American Football League ble stiftet i 1960, Los Angeles Lakers flyttet fra Minneapolis i 1960 og Los Angeles Angels ble tildelt til Gene Autry i 1961. Til tross for økt konkurranse overlevde Rams i beste velgående i Sør-California. I de første to årene etter at Dodgers flyttet til California hadde Rams i snitt 83 681 tilskuere i 1958 og 74 069 i 1959. Rams var så populære i Los Angeles at Chargers valgte å flytte til San Diego for å slippe å konkurrere med dem. Los Angeles Times beskrev Chargers' situasjon slik: "Hilton [eier av Chargers] quickly realized that taking on the Rams in L.A. was like beating his head against the wall."[33]

Rams presterte ikke like bra på banen som de hadde gjort i sitt første tiår. Fra 1957 til 1964 gikk laget 24–35–1 (.408), men de klarte allikevel å fylle stadionet relativt ofte. Mens de gjennomsnittlige tilskuertallene i NFL i perioden varierte fra rundt 30 000 til 40 000 kunne Rams vise til tall som var mellom 10 000 og 40 000 mer enn snittet. I 1957 satte Rams en tilskuerrekord som varte til 2006, og i 1958 hadde laget to kamper med over 100 000 tilskuere.[34][35]

60-tallet ble definert av en sterk forsvarsrekke bestående av Rosey Grier, Merlin Olsen, Deacon Jones, og Lamar Lundy, som fikk kallenavnet "Fearsome Foursome." Det var denne gruppen spillere som løftet lagets prestasjonsnivå på banen nok til at de i 1967 nådde Conference Championships under hovedtrener George Allen. Laget den sesongen ble det første i NFL med over en million tilskuere i én sesong, som Rams gjentok året etter.

George Allen ledet laget fra 1966 til 1970 og introduserte flere nyvinninger, inkludert ansettelsen av en ung Dick Vermeil som en av de første special teams-trenerne. Selv om Allen hadde fem vinnende sesonger på rad og to divisjonstitler med Rams, vant laget aldri en kamp i sluttspillet under ham. Etter 1970-sesongen forlot han Rams til fordel for stillingen som hovedtrener for Washington Redskins.

The Rams møtte Vikings i divisjonsrunden i 1977.

Quarterback Roman Gabriel var med laget i elleve sesonger mellom 1962 og 1972. Fra 1967 til 1971 ledet Gabriel laget til første eller andre plass i divisjonen hvert eneste år. Han ble utpekt til ligaens MVP i 1969, med 2 549 passing yards og 24 TDs. I 1970-sesongen hadde Gabriel sammen med receiver Jack Snow 51 receptions verdt 859 yards, den beste sesongen av de åtte de to spilte sammen.

I 1972 kjøpte Robert Irsay Rams for $19 millioner, og byttet laget til Carroll Rosenbloom mot Indianapolsi Colts og kontanter. Rams forble en sterk konkurrent ut 70-tallet, med syv divisjonstitler i NFC West på rad mellom 1973 og 1979. Til tross for at de var et av de beste lagene i NFC på 70-tallet sammen med Dallas Cowboys og Minnesota Vikings, tapte de sine fire første Conference Championship-kamper, to ganger mot Minnesota (1974 og 1976) og Dallas (1975 og 1978), og klarte ikke å vinne en ligatittel.

Chuck Knox/Ray Malavasi years (1973–1982)

[rediger | rediger kilde]
Jack Youngblood holder tale etter å ha bli innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 2001.

Rams' hovedtrener i denne perioden var Chuck Knox, som holdt stillingen ut 1977. Under Knox hadde Rams en skuffende angrepslinje, og nådde kun sluttspillet takket være et sterkt forsvar. Den mest kjente spilleren på 70-tallet var Jack Youngblood, som ble kalt 'The Perfect Defensive End' av Hall of Fameren Merlin Olsen. Flere spillere på laget i denne perioden dro nytte av lagets geografiske nærhet til Hollywood, og ble skuespillere etter avsluttet spillerkarriere. Mest kjent var Fred Dryer, som spilte i TV-serien Hunter fra 1984 til 1991, samt Olsen, som pensjonerte seg i 1976, som spilte i Huset på prærien. I offseason i 1977 pluket Rams opp quarterback Joe Namath fra Jets, men etter et nederlag under en Monday Night Football-kamp i 1977 måtte Namath pensjonere seg på grunn av problemer med knærne. Under Pat Haden vant Rams divisjonen og gikk videre til sluttspillet, men tapte på hjemmebane mot Minnesota. Knox gikk til Bills i 1978, og Ray Malavasi tok over som hovedtrener. Laget vant NFC West for sjette år på rad med et sesongresultat på 12–4, og slo denne gangen Vikings i sluttspillet, før de tapte mot Cowboys i NFC Championship-kampen.

Til tross for at laget sikret en knapp førsteplass i divisjonen (9–7) kunne quarterback Vince Ferragamo lede Rams til en overraskende seier mot Dallas Cowboys i divisjonsrunden av sluttspillet i 1979, før de vant NFC-tittelen etter å ha slått Tampa Bay Buccaneers 9–0. Rams' motstander i sitt første Super Bowl var de regjerende mestrene Pittsburgh Steelers. Kampen ble spilt i Pasadena i Rose Bowl, og var jevn frem til slutten av tredje kvarter, før Steelers scoret to touchdowns og sikret seieren, lagets fjerde i Super Bowl, 31–19.

Rams i sin første sesong i Anaheim Stadium, 1980.

I forkant av 1979-sesongen døde lagets eier Carroll Rosenbloom og hans enke, Georgia Frontiere, arvet 70% av eierskapet. Frontiere sparket stesønnen Steve Rosenbloom og tok full kontroll over laget. Planene om å flytte Rams til Anaheim Stadium hadde blitt lagt i forkant av Rosenblooms død, og i 1980 ble laget flyttet.

Det var to grunner for at laget skulle flyttes. Først for å omgå NFLs blackout-regler, hvor kamper ikke kan sendes på lokal-TV dersom billettene ikke blir utsolgt innen 72 timer før avspark. Los Angeles Memorial Coliseum hadde da en kapasitet på 92 604, og Rams slet med å fylle setene, som førte til at flere kamper ikke ble sendt på lokale stasjoner. Flyttingen fulgte også befolkningsmønsteret i Sør-California. På 70- og 80-tallet hadde industrien i nordøstlige USA gått ned, og folk hadde begynt å flytte til et varmere klima lengre sør i USA. Anaheim Stadium hadde blitt bygget i 1966 for å være hjemmebane for California Angels, og måtte ombygges for Rams og amerikansk fotball. Med en kapasitet på 69 008 hadde ikke laget lenger problemer med å selge ut for kamper.

I 1982 flyttet Oakland Raiders til Los Angeles, i Los Angeles Memorial Coliseum. Som et resultat av at de to lagene flyttet omtrent samtidig ble Rams gamle tilhengerskare splittet. Dette, sammen med at 80-tallet ble en periode hvor Rams måtte bygges opp igjen etter å ha mistet flere spillere til gammel alder og skader, mens Raiders vant Super Bowl XVIII i 1983, førte til svakere tilskuertall for Rams. Los Angeles Lakers vant også NBA-mesterskapet i 1980 og 1982, to av fem titler laget skulle vinne i det tiåret, Los Angeles Dodgers vant World Series i 1981 og 1988, og til og med Los Angeles Kings nådde langt i sluttspillet i 1982, og til tross for at Rams fremdeles var et relativt sterkt lag med gode sjanser for å nå sluttspillet på 80-tallet, sankt populariteten drastisk.

John Robinson-årene (1983–1991)

[rediger | rediger kilde]
Eric Dickerson, en av historiens beste running backs, var best kjent for sin karriere med Rams. I 1984 rushet han for 2 105 yards, som fremdeles er en sesongrekord.

Ansettelsen av hovedtrener John Robinson førte til en økt interesse for profesjonell fotball i Orange County. Robinson, som tidligere var trener ved University of Southern California, kuttet flere av de eldre veteranene fra 70-tallet, og produserte resultater allerede i 1983 da laget nådde sluttspillet med et sesongresultat på 9–7, og nådde sluttspillet både i 1984 og 1985. Den mest kjente spilleren i denne perioden var running back Eric Dickerson som ble draftet fra Southern Methodist University i 1983 og vant Rookie of the Year det året. I 1984 satte Dickerson en rekord med 2 105 rushing yards, som fremdeles står i dag (2019). I løpet av sine fem år med laget sanket Dickerson 7 245 rushing yards, som var en lagrekord frem til 2010.

I samme periode ble Ernie Zampese ansatt til å styre lagets angrep, og under han klatret Rams' angrep fra å være rangert som 28. i ligaen i 1986 til . i 1990, med spillere som Jim Everett, Henry Ellard og Flipper Anderson.

Etter å ha gått 10–6 i 1966 ble Rams slått ut av sluttspillet av Washington. Etter at en kamp falt bort på grunn av en spillerstreik i 1987 valgte NFL å bruke reservespillere. Rams’ faste spillere returnerte til et sesongresultat på 2–1, men endte sesongen 6–9 og klarte ikke å kvalifisere seg til sluttspillet det året. Til tross for at laget nådde sluttspillet gjentatte ganger i denne perioden klarte de aldri å vinne et NFC Championship, og 1989-sesongen skulle ende opp med å bli det siste høydepunktet før laget flyttet igjen, denne gangen til St. Louis.

Chuck Knox vender tilbake (1992–1994)

[rediger | rediger kilde]
Rams på hjemmebane mot Atlanta Falcons i Anaheim Stadium i 1991

Etter 1991-sesongen fikk Robinson sparken, og ble erstattet av Knox som hadde oppnådd suksess som hovedtrener med både Buffalo Bills og Seattle Seahawks. Knox var mer konservativ, og ønsket mer fokus på rushing enn på pasningsspill, som på den tiden ble sett på som ikke bare kjedelig, men lite effektivt. I sine tre år som hovedtrener endte Rams sesongen på siste plass i NFC West hver sesong. Innen 1994 hadde støtten blant tilhengere sunket såpass at laget knapt kunne ses på som en del av idrettsverdenen i Los Angeles. Flere kamper ble påvirket av NFLs blackout-regler.

Rams mente selv at noe av skylden for problemene lå i stadionsituasjonen. Orange County var midt i en nedgangstid, i hovedsak som et resultat av permitteringer i forsvarsindustrien, og laget klarte ikke å sikre forbedringer til sitt gamle stadion eller et bedre stadion i Los Angeles. Tilhengere skyldte problemene på lagets eier, Georgia Frontiere.

Eventuelt søkte Frontiere om å flytte laget til St. Louis, men søknaden ble avslått under et eiermøte den 15. mars 1995. Kommissær Paul Tagliabue uttrykte at "This was one of the most complex issues we have had to approach in years. We had to balance the interest of fans in Los Angeles and in St. Louis that we appreciate very much. In my judgment, they did not meet the guidelines we have in place for such a move." Han la også til: "Once the bridges have been burned and people get turned off on a sports franchise, years of loyalty is not respected and it is difficult to get it back. By the same token, there are millions of fans in that area who have supported the Rams in an extraordinary way. The Rams have 50 years of history and the last 5 or so years of difficult times can be corrected."[36][37]

Etter at Frontiere truet med å gå til sak gikk derimot eierne med på hennes krav, og en måned senere stemte en majoritet av eierne for søknaden. De seks lagene som stemte mot flyttingen var Pittsburgh Steelers, New York Giants, New York Jets, Buffalo Bills, Arizona Cardinals (som spilte i St. Louis fra 1960 til 1987), og Washington Redskins. Dan Rooney gikk senere ut og erklærte at han hadde vært mot flyttingen: "I believe we should support the fans who have supported us for years."[38]

St. Louis Rams (1995–2015)

[rediger | rediger kilde]
Se også: St. Louis Rams

I 1995 og 1996, lagets to første sesonger i St. Louis, var Rich Brooks lagets hovedtrener. I 1997 tok Dick Vermeil over.

Dick Vermeil/Mike Martz-årene (1999–2004)

[rediger | rediger kilde]

Rams begynte 1999-sesongen med å miste quarterback Trent Green til en skade i sesongoppkjøret, som plasserte han på sidelinjen ut sesongen og lot Kurt Warner ta over rollen som startende QB. Sammen med Marshall Faulk og Isacc Bruce ledet han lagets angrep til å bli ett av de mest kjente i NFLs historie, med 526 poeng i sesongen, og markerte med det begynnelsen på det som senere skulle bli kjent som "The Greatest Show on Turf". Rams nådde og vant sitt første Super Bowl (XXXIV) etter å ha slått Tennessee Titans 23-16.[39] Warner ble utpekt til Super Bowl MVP, og etter sesongen pensjonerte Vermeil seg og ble erstattet med offensive coordinator Mike Martz.[39] Martz ledet laget til Super Bowl XXXVI, hvor de denne gangen tapte, 20–17, mot New England Patriots.

Til tross for at Rams ble sett på som et av de mest produktive lagene i NFLs historie ble Martz kritisert for sin uforsiktighet. Han kranglet ofte med spillere, samt med lagets president og general manager Jay Zygmunt. Han var allikevel respektert av spillerne. I 2005 ble Martz innlagt på sykehus i løpet av sesongen, og assisterende hovedtrener Joe Vitt måtte ta over resten av sesongen. Martz fikk eventuelt sparken, og ble erstattet av tidligere offensive coordinator i Minnesota Scott Linehan.

Etter 2007-sesongen døde Georgia Frontiere, den 18. januar 2008, etter å ha vært lagets eier i 28 år siden 1979.[40] Laget ble overført til hennes sønn, Dale "Chip" Rosenbloom og datter, Lucia Rodriguez.[41] Chip Rosenbloom ble utpekt til lagets majoritetseier.[42] Etter å ha startet 2008-sesongen med fire tap på rad, fik Linehan sparken, og lagets defensive coordinator, Jim Haslett, ble utpekt til midlertidig hovedtrener ut sesongen. 17. januar 2009 ble Steve Spagnuolo annonsert som lagets nye hovedtrener, men i sin første sesong med laget vant Rams kun én av de seksten kampene i seriespillet.

I 2009 kjøpte Stan Kroenke opp laget etter at St. Louis Post-Dispatch hadde rapportert at Rosenbloom og Rodriguez var ute etter kjøpere for sine majoritetsandeler. NFLs regler tilsier at en lageier ikke kan eie andre idrettslag i markeder hvor det allerede eksisterer et NFL-lag. Da Kroenke uttrykte sin interesse for å kjøpe opp Rams eide han også Denver Nuggets, Colorado AValanche, Colorado Rapids, og Pepsi Center (hjemmebane for Nuggets og Avalanche). Til tross for dette stemte NFLs lageiere enstemmig for oppkjøpet, forutsett at han skulle frasi seg eierskap for sine andre idrettslag. Kroenke aksepterte betingelsen, og overførte eierskap for Nuggets, Avalanche, Pepsi Center, og Avalanche til sin sønn, Josh Kroenke.

St. Louis Rams i en bortekamp mot San Francisco 49ers.

Etter en 2011-sesong som ble avsluttet 2–14 fikk hovedtrener Spagnuolo og general manager Devaney sparken.[43] McDaniels forlot også laget for å gå tilbake til New England Patriots.[44]

Inkludert i leieavtalen Rams signerte i St. Louis var en klausul som tilsa at Edward Jones Dome måtte bli rangert blant de beste stadionene i NFL ut 2015-sesongen, og Rams kunne avslutte avtalen og flytte uten å betale bot, eller fortsette å leie på en årlig basis.[45][46][47][48] I mai 2012 rangerte Time stadionet som det 7. verste i USA.[49] I en spørreundersøkelse utført av Sports Illustrated i 2008 rangerte tilhengere av laget stadionet som det verste i NFL, med dårlige resultater på tailgating, priser og atmosfære.[50]

Den 20. januar 2012 ble det annonsert at Rams skulle spille en hjemmekamp per sesong i Wembley Stadium i London i de neste tre sesongene. Den første kampen var mot New England Patriots den 28. oktober 2012.[51] 13. august 2012 ble det annonsert at Rams hadde trukket seg fra kampene i 2013 og 2014. Rams var i den samme perioden midt i kontraktforhandlinger med St. Louis om hva som kunne gjøre opp for kravet om at stadionet skulle være blant de beste i NFL.

Stadionforhandlingene klarte ikke å produsere en løsning for å beholde laget i St. Louis på lengre sikt. Den 17. desember 2015 slo Rams Tampa Bay Buccaneers 31-23 i sin siste hjemmekamp i St. Louis; deres siste kamp som St. Louis Rams kom to uker senere borte mot San Francisco 49ers, før de flyttet tilbake til Los Angeles for 2016-sesongen. Tilhengere i St. Louis påstod at Kroenke og Kevin Demoff hadde fortalt løgner når de uttrykte et ønske om å beholde Rams i St. Louis. I sitt siste år ble Kroenke referert til som "Silent Stan", da han nektet å snakke om laget og den mulige flyttingen. De andre lageierne i NFL stemte eventuelt for å la Rams flytte tilbake til Los Angeles.

Andre periode i Los Angeles (2016–nå)

[rediger | rediger kilde]

Los Angeles Times rapporterte den 5. januar 2015 at Kroenke og Stockbridge Capital Group skulle jobbe sammen om utviklingen av et nytt NFL-stadion på en eiendom i Inglewood som Kroenke eide. Den 24. februar 2015 ble forslaget godkjent av byrådet i Inglewood, og planen var å begynne byggingen i desember 2015.[52][53] Rams flyttet inn i det nye stadionet i Inglewood i 2020.

En samling i Los Angeles Memorial Coliseum til støtte for at Rams flyttet tilbake til Los Angeles

Dagen etter konklusjonen av 2015-sesongen leverte Rams, Oakland Raiders og San Diego Chargers søknader om flytting til Los Angeles. Den samme dagen annonserte NFL at lag som fikk godkjent en flyttesøknad måtte betale $500 millioner i avgifter.[54] Den 12. januar 2016 stemte NFLs lageiere 30–2 for Rams' søknad om å flytte til Los Angeles.[55][56] Los Angeles Memorial Coliseum var lagets midlertidige hjem i fire sesonger (fra 2016 til 2019) frem til Los Angeles Stadium at Hollywood Park åpnet i forkant av 2020-sesongen.[57][58]

Los Angeles Rams valgte Oxnard for minileirer, aktiviteter og programmer under offseason som skulle begynne den 18. april. Den 30. mars kom Rams og California Lutheran University frem til en avtale om at laget skulle få bruke universitetets lokaler for trening under seriespillet, hvor Rams betalte for to treningsbaner, parkeringsplass og modulære bygg i det nordvestlige hjørnet av campus.[59][60] I juli samme år fikk Rams i stand en tre-årig avtale med UC Irvine om å bruke universitetets fasiliteter for treningsleir, med muligheter for en to-årig forlengelse. Rams' første treningsleir og "Rams Family Day" ble avholdt 6. august i Los Angeles Memorial Coliseum, som var åpent for publikum.[61]

Laget spilte sin første kamp i Los Angeles siden 1994 mot Dallas Cowboys i Los Angeles Memorial Coliseum i sesongoppkjøringen den 13. august. Rams vant 28–24 foran 89 140 tilskuere, som satte en ny rekord for en kamp i sesongoppkjøret.[62] Deres første seriespillkamp i Los Angeles var en 9–3 seier mot Seattle Seahawks den 18. september, da foran 91 000 tilskuere. Hovedtrener Jeff Fisher fikk sparken etter å ha startet sesongen 4–9,[63] og senere samme dag ble det annonsert at John Fassel skulle ta over som midlertidig hovedtrener.[64]

Sean McVay-årene (2017–nå)

[rediger | rediger kilde]
L.A. Memorial Coliseum i 2017

Den 12. januar 2017 ble tidligere offensive coordinator for Washington Redskins Sean McVay valgt til ny hovedtrener. Den tretti år gamle McVay var den yngste hovedtreneren i NFLs moderne historie, ett år yngre enn Lane Kiffin var da han fikk samme stilling med Oakland Raiders i 2007.[65] Året etter at Rams hadde hatt det laveste antallet poeng i ligaen (224) scoret Rams 478 poeng, og sikret sin første divisjonstittel siden 2003 og sin første i Los Angeles siden 1985, men ble slått ut av sluttspillet i første runde etter et tap mot Atlanta Falcons.

Quarterback Jared Goff, 2016–2020

I 2018 vant Rams sin andre divisjonstittel på rad, og nådde sluttspillet med et sesongresultat på 13–3. I sluttspillet slo de Dallas Cowboys 30–22, og nådde sitt første NFC Championship Game siden januar 2002.[66] Der slo Rams New Orleans Saints borte, 26–23, og nådde Super Bowl for første gang siden Super Bowl XXXVI i januar 2002.[9] I Super Bowl LIII møtte Rams New England Patriots i Mercedes-Benz Stadium i Atlanta, Georgia 13–3, som var en ny rekord for laveste totale poengsum i et Super Bowl.[8][67]

Rams hadde en skuffende sesong som regjerende NFC-mestere i 2019, tildels på grunn av flere skader i viktige posisjoner. Til tross for et positivt sesongresultat på 9–7, holdt det kun til en tredjeplass i divisjonen. Laget spilte sin siste kamp i Los Angeles Memorial Coliseum den 29. desember, som endte med en 31–24 seier over Arizona Cardinals. I 2020-sesongen flyttet laget inn i SoFi Stadium. Koronaviruspandemien resulterte i en turbulent offseason, hvor de blant annet kuttet Todd Gurley etter en særs svak sesong, men plukket opp Cam Akers og Van Jefferson i draftet. Laget introduserte et helt nytt image for sesongen, med nye lagfarger, uniformer og logoer, og startet sesongen med en 20–17 seier over Dallas Cowboys. Quarterback Jared Goff knakk tommelen sent i et nederlag mot Seattle i uke 16, og John Wolford fikk sin første kampstart uken etter mot Arizona Cardinals, som endte i seier. Wolford startet også i wildcardrunden mot Seattle, frem til han ble tatt av banen med en nakkeskade. Goff, med en bandasjert tommel, kom på banen og sikret eventuelt en 30–20 seier for Rams. I divisjonsrunden stilte Goff til start, og Aaron Donald spilte et begrenset antall snaps på grunn av en ryggskade han pådro seg uken før. Green Bay vant kampen 32–18.

SoFi Stadium, Rams' nåværende hjemmebane, ligger hvor Hollywood Park Racetrack lå før, i Inglewood
Super Bowl LVI-vinnere (2021)
[rediger | rediger kilde]

Før Super Bowl LV byttet Rams Jared Goff til Detroit Lions mot Detroits quarterback Matthew Stafford. Rams måtte i tillegg sende et pick i tredje runde i 2021 og picks i første runde i 2022 og 2023. I forkant av sesongstarten fikk laget tilatelse til å fylle SoFi Stadium med tilskuere for første gang under pandemien. Rams startet 2021-sesongen under Sunday Night Football mot Chicago Bears. Matthew Stafford hadde en solid debut for Los Angeles Rams, med tre touchdownpasninger og 321 yards da Rams slo Bears 34–14. Dagen etter en 38–22 seier over Houston Texans den 31. oktober byttet Rams to draft picks til Denver Broncos mot Pro Bowl linebacker Von Miller. Miller kunne ikke debutere samme uke som han ble byttet på grunn av en ankelskade. Den 11. november signerte Los Angeles tidligere wide receiver for Cleveland Browns Odell Beckham Jr. til en 1-årig kontrakt.

Disse nye spillerne produserte derimot ikke umiddelbart positive resultater, da Rams trapte tre strake. Senere førte utbrudd av COVID-19 til at en kamp mot Seattle ble utsatt to dager. Rams sikret en 20–10 seier mot Seahawks, i en kamp hvor Cooper Kupp tok imot ni pasninger for 136 yards og to touchdowns og med 122 mottakelser på 14 kamper slo han lagrekorden som tidligere tilhørte Hall of Fameren Isaac Bruce. Med en 30–23 seier over Minnesota Vikings uken etter sikret Rams en fjerde tur til sluttspillet på fem sesonger. Etter å ha gått gjennom november uten en seier vant Rams fire strake og vant divisjonstittelen i NFC West. På vei til Super Bowl LVI vant de over Arizona Cardinals, Tampa Bay Buccaneers og San Francisco 49ers. I tittelkampen slo de Cincinnati Bengals for lagets andre Super Bowl-tittel, og første i Los Angeles. Dette ble også det andre året på rad hvor et lag spilte et Super Bowl i sitt hjemmestadion (SoFi Stadium) etter at Buccaneers vant over Kansas City Chiefs i Super Bowl LV i Raymond James Stadium året før.

Cooper Kupp, Super Bowl MVP i 2021

Etter sesongen fikk Stafford en 4-årig kontraktforlengelse samtidig som laget mistet Von Miller i free agency da han gikk til Buffalo Bills, som Rams erstattet med Bobby Wagner.[68]

I mai 2022 ble det annonsert at Stan Kroenke hadde kjøpt opp en eiendom på 14 hektar for rundt $150 millioner i Woodland Hills som inkluderte kjøpesenteret The Promenade.[69] En måned senere kjøpte han også opp en eiendom på 13 hektar i samme område for rundt $175 millioner.[70] Eiendommen, på totalt 26, forventes å bli brukt til permanente treningsfasiliteter og hovedkvarter for laget.

Gjenoppbygging etter Super Bowl (2022–23)
[rediger | rediger kilde]

Rams begynte 2022-sesongen svakt; til tross for at de feiret Super Bowl-seieren på hjemmebane klarte de ikke å dra nytte av to turnovers av Buffalo Bills’ quarterback Josh Allen i første halvdel, og tapte 31–10. Laget slet med flere skader, inkludert på nøkkelspillere som Matthew Stafford, Cooper Kupp, Aaron Donald og Allen Robinson som ble slått ut for sesongen, og signerte Baker Mayfield før en Thursday Night Football-kamp mot Las Vegas Raiders i uke 14. Rams endte sesongen 5–12, det dårligste sesongresultatet av en regjerende Super Bowl-mester noensinne.

2023-sesongen var en opptur, hvor nykommeren Puka Nacua blant annet satte nykommerrekorden for flest mottakelser i en kamp. Stafford pådro seg en tommelskade i et 43–20 tap mot Dallas Cowboys, og måtte stå over en kamp hvor Brett Rypien istedenfor stilte til start. Til tross for en sesongstart på 3–6 kom Rams tilbake og tapte kun én kamp etter pausen i uke 10. Etter å ha sikret en plass i sluttspillet i uke 17 valgte Rams å stille med reservespillere i uke 18 mot 49ers, som allerede hadde sikret første seed i NFC. Puka Nacua slo to nykommerrekorder i sesongfinalen, flest mottakelser og flest mottatte yards.

I wildcardrunden møtte Rams Detroit Lions, hvor Lions vant lagets første sluttspillkamp på 30 år og slo Rams ut av sluttspillet.

Den 15. mars 2024 annonserte defensive tackle Aaron Donald at han skulle legge opp. Donald hadde spilt for Rams i alle sine ti sesonger med 11 sacks. Han ble utvalgt til Pro Bowl i alle sine sesonger, og ble utnevnt Defensive Player of the Year tre ganger.

Etter åtte sesonger på UC Irvine flyttet Rams treningsleiren til Loyola Marymount University i Los Angeles. Etter treningsleiren fullførte de sesongoppkjøringen på Cal Lutheran University i Thousand Oaks, hvor laget hadde hatt midlertidige treningsfasiliteter siden de i 2016 flyttet fra St. Louis. Dette var nødvendig på grunn av utsettelser i byggingen av Kroenke Warner Center complex i Woodland Hills.[71] Etter sesongoppkjøringen begynte Rams å avholde treninger i lagets nye permanente lokaler.[72]

Lagets verdi

[rediger | rediger kilde]

Forbes estimerte lagets verdi til å være $1,45 milliarder i 2015, som på den tiden gjorde laget til det 28. mest verdifulle i NFL og 44. mest verdifulle idrettslaget i verden.[73] ETter at laget flyttet tilbake til Los Angeles rapporterte derimot CBS Sports at lagets verdi hadde økt til $2,9 milliarder, noe som plasserte dem på tredjeplass i NFL (bak Dallas Cowboys og New England Patriots).[74]

[75] I 2021 publiserte Forbes sin årlige liste over verdien på lag i NFL; Rams var rangert som nummer fire med en verdi på $4,8 milliarder, bak Dallas Cowboys, New England Patriots og New York Giants.[76] Laget er et av de kjappest voksende lagene i verden. Suksessen laget fant etter de flyttet til Los Angeles førte til flere nye tilhengere og laget klatret fort oppover listen.[77]

Rivaler

[rediger | rediger kilde]

Divisjonsrivaler

[rediger | rediger kilde]

San Francisco 49ers

[rediger | rediger kilde]

Rams' rivalisering med 49ers strekker seg tilbake til 1950-tallet, da begge lagene var i NFC West. Rivaliseringen ble mer intens på 1970-tallet da de to lagene ofte spilte om topplasseringen i divisjonen. De to lagene hadde noen merkbare kamper på 1980-tallet som vanligvis endte i 49ers' favør. De har møttes tre ganger i sluttspillet inkludert i NFC Championship i 1989. Etter at Rams flyttet til St. Louis i 1995 var ikke kampen i like stor grad geografisk betinget, men lagene hadde fremdeles noen store kamper, mens Rams viste seg å være konkurrenter i sluttspillet på begynnelsen av det nye årtusenet. Lagene ble igjen geografiske rivaler etter at Rams flyttet tilbake til Los Angeles i 2016. Det har også vært en del fiendtlighet mellom lagenes tilhengere,[78][79] trenere,[80] og spillere.[81][82][83][84] Sports Illustrated beskrev det som det 8. beste noensinne i National Football League.[85] 49ers og Rams er de eneste to lagene som har spilt i NFC West siden divisjonen ble opprettet i 1970. Nevneverdige likheter mellom lagene inkluderer ansettelsen av to tidligere angrepstrenere for Washington Commanders som hovedtrener for begge lagene. Sean McVay og Kyle Shanahan har begge fått æren for å ha gjort lagene om til vinnere og nå sluttspillet igjen; McVay ledet Rams til Super Bowl i 2018 og Shanahan gjorde det samme med 49ers året etter. I 2021-sesongen hadde Shanahan og 49ers tidligere slått Rams i seks seriekamper på rad, før McVays Rams sikret en seier i NFC Championship-kampen det året, på vei til seier i Super Bowl LVI.

Seattle Seahawks

[rediger | rediger kilde]

Rivaliseringen mellom Rams og Seattle Seahawks begynte i 2002 eter at Seahawks ble flyttet til NFC West. Den førse merkbare kampen mellom lagene kom i wildcardrunden i 2004, da Rams slo Seahawks i Seattle 27–20. Ettersom Rams ble mer kompetitive gjennom 2000-årene og tidlig på 2010-tallet ble rivaliseringen mindre intens, men de to lagene hadde noen minneverdige kamper. Mot slutten av 2010-tallet ble rivaliseringen igjen opphetet, med sluttspillkamper som involverte slossing.[86]

Etter at Rams returnerte til Los Angeles i 2016 og fant suksess i sluttspillet ble rivaliseringen mer intenst; især etter at Seattle ble mindre kometitive.[87]

Det ble ekstra anstrengt mellom lagene da Seahawks safety Jamal Adams under en pressekonferanse i 2021 tente en sigar og ertet personer på Rams. Rams fikk hevn i wildcardkampen samme året med en dominerende seier over Seahawks, hvorpå cornerback Jalen Ramsey og quarterback Jared Goff uttrykte fornøyelse over å ha fått hevn for Adams’ tidligere kommentarer.

Seahawks leder 27–26 sammenlagt, men Rams har vunnet de to kampene lagene møttes i sluttspillet.

Arizona Cardinals

[rediger | rediger kilde]

Arizona Cardinals og Rams møttes først i 1937 da Rams spilte i Cleveland og Cardinals holdt til i Chicago. Rivaliseringen har vokst frem igjen i nyere tid etter at begge lag fant suksess i sluttspillet, selv om Rams har ledet serien 9–1 siden ansettelsen av hovedtrener Sean McVay i 2017. I uke 17 i 2020-sesongen spilte begge lagene om en sluttspillplass, til tross for at quarterback Jared Goff ble skadet klarte Rams å sikre en 18–7 seier som sikret en plass i sluttspillet for Rams mens Cardinals måtte stå over. Cardinals tapsrekke mot Rams ble avsluttet neste sesong, hvor de også klarte å ta ledelsen i divisjonen med en sesongstart på 7–0. Rams vant deretter en Monday Night Football-kamp og Cardinals tapte seks av de 10 gjenværende kampene, men sikret en wildcardplass i sluttspillet med en seier over Dallas Cowboys i uke 17. Det var Rams på hjemmebane som slo Cardinals ut av sluttspillet samme året med en 34–11 seier hvor Kyler Murray kastet to interceptions hvorav en ble returnert for en touchdown.

Rams leder sammenlagt, 47–39–2, og har vunnet begge sluttspillkampene mellom lagene, i 1975 og 2022.

Conference

[rediger | rediger kilde]

Dallas Cowboys

[rediger | rediger kilde]

Rivaliseringen med Dallas Cowboys vokste opp på 1970- og 1980-tallet. Cowboys møtte Rams åtte ganger i løpet av perioden, og resultatet var uavgjort. To av kampene avgjorde NFCs representant i Super Bowl, hvor Cowboys vant begge gangene.[88] Per 2021 er det uavgjort mellom lagene, 18–18, og Rams leder 5–4 i sluttspillet.

New Orleans Saints

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rams–Saints rivalry

Rams og New Orleans Saints var divisjonsrivaler da Rams spilte i NFC West frem til omorganiseringen i 2002.[89] Rivaliseringen vokste frem igjen på 2010-tallet etter at Rams hentet Saints’ kontroversielle defensive coordinator Gregg Williams i 2012, ikke lenge før Williams og Saints’ hovedtrener Sean Payton var involvert i Bountygate-skandalen.[90][91][92] Begge lagene har kranglet i mediene, især etter det kontroversielle NFC Championship Game 2018, hvor en kritisk viktig pasning til Saints’ mottaker Tommylee Lewis ble stanset av Rams’ cornerback Nickell Robey-Coleman på en måte som fremstod ulovlig, men hvor dommerne valgte å ikke kaste et flagg. Saints’ mottaker Michael Thomas kritiserte Rams etter kampen.[93] Begge lag har vunnet en kamp i sluttspillet, men Rams leder 43–35 sammenlagt.

Tampa Bay Buccaneers

[rediger | rediger kilde]

En nyere rivalisering har vokst frem mellom Tampa Bay Buccaneers og Los Angeles Rams, etter at lagene har møttes i sluttspillet flere ganger;[94][95] de møttes først i divisjonsrunden i 2022,[96] og har møttes to ganger i Conference Championship, i 1979 og i 2000[97][98] hvor Rams vant alle tre kampene. Lagene ble de to første til å vinne et Super Bowl i sitt eget stadion etter at Tampa vant Super Bowl LV i 2021 og Los Angeles vant Super Bowl LVI året etter.[99] Kombinert har de fire Super Bowl-titler, og kjempet ofte om ledelsen i conferencen på 2000- og 2020-tallet.[100]

Interconference

[rediger | rediger kilde]

Los Angeles Raiders/Los Angeles Chargers

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Battle of Los Angeles (NFL)

Rivaliseringen var originalt kjent som «Battle of Los Angeles» da Raiders befant seg i Los Angeles fra 1982 til 1994,[101] men døde bort etter at Rams flyttet til St. Louis. Raiders hadde et mislykket forsøk på å flytte til Los Angeles i 2015 etter å ikke ha fått i orden en avtale om delt stadion med det daværende San Diego Chargers. Rivaliseringen ble først forsterket etter at Los Angeles Chargers ble byens AFC-lag etter at Rams returnerte til Los Angeles i 2016. Håndgemeng oppstod under trening med de to lagene i Rams' treningsleir i Irvine i California i 2017. Rams' cornerback Nickell Robey-Coleman og Chargers' receiver Keenan Allen startet kranglingen og flere spillere løp til for å delta.[102] Etter ansettelsen av hovedtrener Sean McVay i 2017 klarte Rams å sikre divisjonstitler to år på rad, inkludert en tur til Super Bowl LIII i McVays andre seosng med laget. Chargers fant også suksess i sluttspillet med et sesongresultat på 12–4 i 2018 og nådde divisjonsrunden før de tapte mot New England Patriots. Lagene står likt, 1–1, i seriespillet.[103][104]

Historisk

[rediger | rediger kilde]

Minnesota Vikings

[rediger | rediger kilde]

Rivaliseringen var på sitt sterkeste på 1970-tallet da de to lagene møttes i sluttspillet flere ganger. Per 2022 er Vikings laget Rams har møtt nest i sluttspillet, og Rams er laget Vikings har møtt oftest, sammen emd Cowboys.[105]

Vikings leder sammenlagt 27–18–1, og 5–2 i sluttspillet.

Kansas City Chiefs

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Governor's Cup (Missouri)

Da Rams holdt til i St. Louis var Kansas City Chiefs delstatsrivaler, og et trofé ble utdelt til vinneren i kampene. Rivaliseringen endte da Rams flyttet tilbake til Los Angeles i 2016, men lagene møttes igjen i 2018 i en kamp som satte en rekord for den tredje høyeste totale poengsummen noensinne,[106] og av noen anses å være blant de beste kampene i ligaens historie.[107]

Logoer og uniformer

[rediger | rediger kilde]
Utviklingen av Rams' uniformer (1950–2016)

Rams var det første laget i NFL med en logo på hjelmen.[108] Helt siden halfback Fred Gehrke malte et par med værhorn på lagets lærhjelmer i 1948 har logoen vært klubbens varemerke.[108]

Da laget debuterte i 1937 var lagfargene rødt og sort, med røde hjelmer, sorte trøyer med røde skuldre og ermer, brune bukser og røde sokker med sorte og hvite striper. Året etter byttet de til gull og kongeblå, med gullfargede hjelmer, hvite bukser, kongeblå uniformer med numre og skuldre i gull, hvite bukser med en kongebkå stripe og kongeblå sokker. Innen midten av 40-tallet hadde de tatt i bruk gullfargede trøyer (med nummer i marineblå serif, marineblås skuldre, gullfargede hjelmer, hvite bukser med tre striper i gull-marineblå-gull, og gullfargede sokker med to marineblå striper). Uniformene forble uforandret da laget flyttet til Los Angeles.

I 1947 ble hjelmene endret til marineblå. Da Gehrke introduserte hornene ble de malt i gult på marineblå hjelmer. I 1949 begynte laget å bruke hjelmer i plastikk, og hornene ble designet av Riddell Sports Group i Des Plaines, Illinois, som produserte hjelmene med design i fabrikken. Tallene ble i 1949 erstattet med den mer vanlige firkantede fonten. Bredere horn som strakk seg bak til ørene ble plassert foran på hjelmen i 1950. Samme året ble en blå-gull-blå stripe lagt til på buksene, og kongeblå striper ble inkludert på ermene på trøyene. Numrene fikk en hvit kant i 1953. TV-numre ble lagt til på ermene i 1956.

På grunn av den nye NFL-regelen i 1957 hvor hjemmelaget måtte bruke mørke, primærfargede trøyer og bortelaget måtte bruke lyse farger, tok Rams i bruk kongeblå hjemmetrøyer med gullfargede striper og numre med en hvit kant. Den hvite kanten ble senere fjernet, i 1958. Rams brukte de gullfargede trøyene i bortekamper i 1957, men gikk over til hvite trøyer med blå numre og striper året etter. I 1962 og 1963 hadde lagets hvite bortetrøyer en blå-gul-blå stripe på skuldrene.

I samsvar med oppussingen av Los Angeles Memorial Coliseum i 1964 ble fargene endret til blått og hvitt. Hornene ble hvite og bredere, og ble separert på fronten av hjelmen. De blå trøyene hadde hvite numre med to hvite striper på ermene. De hvite trøyene hadde blå numre og brede blå skulderstriper. Rams var ett av flere lag som tok i bruk hvite trøyer på hjemmebane etter en ny regel som tillot det ble implementert i 1964, da Dan Reeves mente at det ville være mer interessant for tilskuere å se de forskjellige fargene andre lag brukte istedenfor at alle besøkende lag spilte i hvitt.[109] Buksene var hvite med en tykk blå stripe. I 1970 ble spillernes navn plassert på baksiden av trøyene for første gang. TV-numrene på ermene ble gjort mindre i 1965. Fra 1965 til tidlig i 1972 brukte Rams hvite trøyer i alle hjemmekamper og vennskapskamper, og brukte ikke sine blå trøyer i det hele tatt etter den 10. kampen i 1967 til og med åpningskampen i 1971, 48 kamper totalt;[110] det var en tradisjons om fortsatte under hovedtrenerne Harland Svare, George Allen og Tommy Prothro. Lagets nye eier Carroll Rosenbloom likte ikke laget uniformer, og bestemte at de blå trøyene skulle brukes i mesteparten av hjemmekampene i 1972. I samme sesong ba Rosenbloom lagets tilhengere om hjelp for å komme på nye designidéer.

Gul-gull ble gjenintrodusert til lagfargene i 1973. Det nye designet på uniformene bestod av gul-gull bukser og krøllete bukkehorn på ermene - horn i gul-gull som krøllet seg fra skuldrene til armene på de blå trøyene, med numre i gull (i to sesongoppkjøringskamper hadde de også en hvit kant rundt tallene). Spillernavnene var i hvitt. Den hvite trøyen hadde blå horn, tall og navn, samt ermer i gull. Gullbuksene inkluderte en blå-hvit-blå stripe, som ble gjort bredere i løpet av 70- 80-tallet. De blå sokkene hadde først to smale gullstriper i den blå seksjonen, men disse forsvant da laget flyttet til St. Louis i 1995. Fra 1973 til '76 var Rams det eneste laget som brukte hvite sko på bortebane og kongeblå sko hjemme; siden 1977 har de brukt hvite. De nye hornene på hjelmen var identiske, men laget gikk over til klister som ble festet på hjelmen istedenfor at de ble malt på i fabrikken. Tallene på trøyen ble gjort tykkere i 1975. Rams brukte i hovedsak blå uniformer på hjemmebane, men etter 1977 brukte de til tider hvite uniformer hjemme.[111] I 1981 ble ansiktsmaskene marineblå.

Rams debuterte en ny logo, nye lagfarger og nye uniformer den 12. april 2000. Lagets primærfarger ble endret fra kongeblå og gul til Millenium Blå og New Century Gull.[112] En ny logo med et bukkehode ble lagt til å ermene, og gullstriper ble lagt til på sidene av trøyene. De nye gullfargede buksene hadde ingen striper. Blå bukser og hvite bukser med en smal gullstripe var også en mulighet dersom Rams valgte å brukte det hvite settet i sesongoppkjøringskamper i San Diego i 2001. Designet på hjelmen var stort sett uendret fra 1948, med unntak av oppdaterte farger. Gullstripen på hjemme- og bortetrøyene ble fjernet igjen etter bruk i 2000 og 2001. TV-numrene på trøyen ble flyttet opp fra ermet til skuldrene.

Rams brukte blå bukser med de hvite trøyene i noen kamper tidlig i sesongen i 2003, men gikk snart tilbake til gullbukser med de hvite trøyene. I løpet av 2007 brukte Rams alle de mulige uniformkombinasjonene. De brukte blå trøyer med gullbukser hjemme mot Carolina, San Francisco, Cleveland og Seattle, og borte mot Dallas. De brukte blå trøyer med blå bukser hjemme mot Arizona, Atlanta og Pittsburgh. De blå trøyene med hvite bukser ble brukt borte mot Tampa Bay og hjemme mot Green Bay. De hvite trøyene med gullbukser ble brukt borte mot New Orleans og San Francisco, de hvite trøyene med hvite bukser borte mot Seattle og Arizona, og de hvite trøyene med blå bukser borte mot Baltimore og Cincinnati.

Da laget var i St. Louis brukte Rams blått på hjemmebane. I likhet med de fleste andre lagene som spilte innendørs trengte ikke Rams å bruke lyse farger på grunn av høye temperaturer.

Los Angeles Rams' opprinnelige tekstlogo fra 2016

NFL godkjente bruken av throwback-uniformer i 2009-sesongen i anledning 10-årsjubileumet for lagets seier i Super Bowl i 1999. Disse uniformene ble brukt i to hjemmekamper, og ble brukt én gang i 2010, da de slo Carolina Panthers den 31. oktober 2010. Siden har disse blitt brukt to ganger i seriespillet hver sesong. I lagets siste sesong i Sør-California i 1994 brukte Rams en uniform lik den som ble brukt i mesterskapssesongen i 1951 i to kamper mot San Francisco 49ers og Kansas City Chiefs.[113]

Den 15. januar 2016 avduket Rams en ny logo, hvor den eneste endringen var stedsnavnet, som ble byttet fra St. Louis til Los Angeles i anledning lagets flytting.[114] Rams annonserte også at de ikke kom til å gjøre store endringer på uniformene i anledning flyttingen, med unntak av den oppdaterte logoen.[57]

Den 11. august 2016 annonserte laget gjennom Twitter at de skulle bruke helt hvite uniformer i fem av lagets åtte hjemmekamper i 2016 for å hedre The Fearsome Foursome; de alternative kongeblå throwback-uniformene ble brukt i de to andre hjemmekampene i sesongen, og de midnattsblå trøyene ble brukt i den internasjonale kampen i Twickenham Stadium.[115]

Los Angeles Rams' tekstlogo for andre halvdel av 2016–2019

Året etter, i 2017, annonserte de bruken av hjelmer fra Fearsome Foursome-æraen: Millenium blå med hvite horn og hvite masker, som bestemt av lagets tilhengere.[116] Fans fikk også stemme på et nytt design på buksene, som endte opp med å bli en enkelt blå stripe langs siden på hvite bukser, og omvendt for bortekamper. Laget begynte også å bruke den blå og hvite logoen som primærlogo, og bekreftet med det at de skulle fjerne gull fra lagfargene. I en bortekamp mot 49ers i uke 3 deltok Rams i NFL Color Rush, med helt gule uniformer med blå detaljer og blå tall, samt gule horn på hjelmene og hvite striper med blå ytterlinjer på buksene.

Den 23. mars 2020 annonserte Rams en ny logo og nye lagfarger. Den nye primærlogoen har bokstavene "LA" utformet som et bukkehorn som vokser ut av toppen av "A"en. En nettside som ble lansert i sammenheng med avdukingen forklarer at formålet var "ensuring that the Rams are forever tied to the city of Los Angeles."[1][117] Sekundærlogoen er et bukkehode som inkluderer flere elementer fra tidligere logoer laget har tatt i bruk. Det ble også introdusert en ny tekstlogo, og lagets farger ble annonsert som "Rams Royal" (kongeblå) og "Sol" (gul). Til tross for designernes optimisme ble logoen dårlig mottatt av flesteparten av lagets tilhengere.[118] COO Kevin Demoff forklarte at de to hovedelementene laget hadde inkludert var hornene, som lenge hadde vært et symbol for laget, og fargene kongeblå og gul. Han sa at laget hadde studert tidligere logoer og farger for inspirasjon, og at målet var å "weave together this history into a new, modern look...respecting our past and representing our future."[119]

Rams avduket klubbens nye uniformer 13. mai 2020. Laget introduserte først tre nye varianter, hvor to inkluderte en kongeblå trøye med gule og hvite numre, samt gule striper på ermene i en form som minnet om hornene. Blå bukser med like stripemønster ble introdusert, sammen med gule bukser med solide hvite og blå striper. Bortetrøyene gikk en ny "bengrå" farge, med hvite og gule stripemønster på ermene og blå numre. Bengrå bukser med en hvit stripe og en tynnere gul stripe ble presentert sammen med bortetrøyene. Alle tre variantene brukte et nytt hjelmdesign i metallisk blå, med blå ansiktsmasker og horn utformet til å ligne på de i logoen.[120][121] Senere brukte Rams derimot tre andre kombinasjoner: blå trøyer og bengrå bukser, bengrå trøyer og blå bukser, og bengrå trøyer med gule bukser. De brukte også bengrå sokker som en variasjon på de helt bengrå uniformene.

Den 13. juli 2021 avduket Rams en alternativ hvit uniform. Settet var en moderne versjon av lagets borteuniformer mellom 1973 og 1999, med blå avrundede numre og "Rams" på venstre skulder.[122] Rams valgte de hvite uniformene med gule bukser under Super Bowl LVI.[123]

Den 30. juli 2022 annonserte Rams at de hvite uniformene skulle ta over for de benfargede som hoveduniform på bortebane.[124]

Sesongresultater

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over Los Angeles Rams’ sesonger

Tabellen under viser lagets resultater i de fem siste seriespillene samt plassering i sluttspillet. Los Angeles Rams nådde sluttspillet i fire av de fem siste sesongen, inkludert en seier i Super Bowl LVI i 2021 og entur til Super Bowl–lagets første siden 2001–etter 2018-sesongen.[125] I 2017 vant Sean McVay NFL Coach of the Year, Cooper Kupp vant Super Bowl MVP i 2021 og Aaron Donald vant NFL Defensive Player of the Year i 2017, 2018 og 2020.[126][127][128]

Merk: K = Kamper, S = Seiere, T = Tap, S–T% = Seierprosent

Sesong K S T S–T% Plass Sluttspill
2019 16 9 7 .563 3. NFC West Ikke kvalifisert
2020 16 10 6 .625 2. NFC West Tapte i divisjonsrunden, 18–32 (Packers)
2021 17 12 5 .706 1. NFC West Vant Super Bowl LVI, 23–20 (Bengals)
2022 17 5 12 .294 3. NFC West Ikke kvalifisert
2023 17 10 7 .588 2. NFC West Tapte i wildcardrunden, 23–24 (Lions)

Merkbare spillere

[rediger | rediger kilde]

Nåværende spillerstall

[rediger | rediger kilde]
Spillerstall Los Angeles Rams
Quarterbacks (QB)

Running backs (RB)

Wide receivere (WR)

Tight ends (TE)

Offensive linemen (OL)

Defensive linemen (DL)

Linebackere (LB)

Defensive backs (DB)

Special teams

Treningsstall

Reservelister


Per 24. oktober 2024. Nykommere i kursiv.

53 aktive, 11 inaktive, 15 treningsstall (+2 exempt)


Pensjonerte numre

[rediger | rediger kilde]
Los Angeles Rams’ pensjonerte numre
Nr. Spiller Posisjon Periode Pensjonert
7 Bob Waterfield QB 1945–1952 1952
28 Marshall Faulk RB 1999–2005 21. desember 2007
29 Eric Dickerson RB 1983–1987
74 Merlin Olsen DT 1962–1976 12. desember 1982
75 Deacon Jones DE 1961–1971 27. september 2009
78 Jackie Slater OT 1976–1995 24. november 1996
80 Isaac Bruce WR 1994–2007 31. oktober 2010
85 Jack Youngblood DE 1971–1984 23. desember 1985

Hall of Famere

[rediger | rediger kilde]
Deacon Jones
Merlin Olsen
Norm Van Brocklin

Tidligere Rams-spillere i Pro Football Hall of Fame inkluderer Joe Namath (12), Marshall Faulk (28), Ollie Matson (33), Orlando Pace (76), Andy Robustelli (84), Dick "Night Train" Lane (81), Kurt Warner (13), og hovedtrener Earl "Dutch" Clark. Tre andre personer med tilknytninger til Rams er også medlemmer av Hall of Fame men på basis av prestasjoner med andre lag:

  • Sid Gillman, innlemmet som trener, var hovedtrener for Rams i fem sesongen, men hadde mer suksess i samme posisjon med San Diego Chargers.
  • Pete Rozelle, innlemmet som støttespiller, var public relations director og general manager for Rams, men er i hovedsak innlemmet for sine 29 år som NFLs kommissær.
  • Tex Schramm, også innlemmet som støttespiller, holdt en lederstilling med Rams i ni år, men er innlemmet for sitt arbeid som president og general manager for Dallas Cowboys i lagets første 29 år.
  • Gil Brandt, også innlemmet som støttespiller, var en speider for Rams i tre år, men i likhet med Schramm ar hen innlemmet for sin tid med Dallas Cowboys i lagets 29 første år.
Cleveland / St. Louis / Los Angeles Rams Hall of Famere
Spillere
Nr. Navn Innlemmet Posisjon(er) Periode
36 Jerome Bettis 2015 RB 1993–1995
76 Orlando Pace 2016 OT 1997–2008
91 Kevin Greene 2016 LB 1985–1992
76 Bob Brown 2004 OT 1969–1970
80 Isaac Bruce 2020 WR 1994–2007
29 Eric Dickerson 1999 RB 1983–1987
28 Marshall Faulk 2011 RB 1999–2006
55 Tom Fears 1970 End 1948–1956
40 Elroy "Crazy Legs" Hirsch 1968 RB, WR 1949–1957
75 Deacon Jones 1980 DE 1961–1971
65 Tom Mack 1999 G 1966–1978
74 Merlin Olsen 1982 DT 1962–1976
67, 48 Les Richter 2011 LB, K 1954–1962
78 Jackie Slater 2001 OT 1976–1995
11 Norm Van Brocklin 1971 QB, P 1949–1957
10, 13 Kurt Warner 2017 QB 1998–2003
7 Bob Waterfield 1965 QB, DB, K, P 1945–1952
33 Ollie Matson 1972 RB 1959–1962
85 Jack Youngblood 2001 DE 1971–1984
Trenere og støttespillere
Navn Innlemmet Posisjon(er) Periode
Dick Vermeil 2022 Trener 1969, 1971–1973, 1997–1999
George Allen 2002 Trener 1966–1970
Dan Reeves 1967 Eier 1941–1971

St. Louis Football Ring of Fame

[rediger | rediger kilde]

Noen Rams-medlemmer ble innlemmet i St. Louis Football Ring of Fame, som befinner seg i The Dome at America's Center. Alle spillerne som er inkludert er også Hall of Famere, men der har vært noen unntak for ledere og trenere.

Merkbare trenere

[rediger | rediger kilde]

Nåværende personale

[rediger | rediger kilde]
Los Angeles Rams personale
Administrasjon
  • Eier/CEO – Stan Kroenke
  • President – Kevin Demoff
  • General manager – Les Snead
  • Vice president of football and business administration – Tony Pastoors
  • Director of football operations – Sophie Harlan
  • Senior personnel executives – Brian Xanders, Ray Farmer, Taylor Morton, Ted Monago, Marty Barrett & Chris Driggers
  • Director of pro scouting – John McKay
  • Director, draft management – J.W. Jordan
  • Director of player engagement – Jacques McClendon
  • Director, scouting strategy – James Gladstone
Hovedtrenere
Offensive coaches
  
Defensive coaches
  • Defensive coordinator – Chris Shula
  • Defensive line/run game coordinator – Giff Smith
  • Assistant defensive line – A.C. Carter
  • Inside linebackers – Greg Williams
  • Outside linebackers – Joe Coniglio
  • Safeties – Chris Beake
  • Defensive assistant – Mike Harris
  • Senior defensive assistant – Sean Desai
Special teams coaches
  • Special teams coordinator – Chase Blackburn
  • Senior football analyst – Scott Frost
  • Game management coordinator – John Streicher
Strength and conditioning
  • Director of strength training and performance – Justin Lovett
  • Assistant strength and conditioning – Dustin Woods

→ Trenerstall
→ Administrasjon

Radio og TV

[rediger | rediger kilde]
Kart over radiopartnere.

Rams var det første laget i NFL som sendte hjemmekampene sine på TV; gjennom en avtale med Admiral television ble alle hjemmekampene i 1950-sesongen sendt på lokal-TV. NFL Championship Game 1951 var den første mesterskapskampen som ble sendt på riksdekkende TV (via DuMont Television Network). I lagets første periode i Los Angeles ble alle kampene sendt på KMPC (710 AM), hovedkommentatorene var Bob Kelley (som ble med laget fra Cleveland og holdt stillingen til han døde i 1966), Dick Enberg (1966–1977), Al Wisk (1978–1979), Bob Starr (1980–1989, 1993), Eddie Doucette (1990), Paul Olden (1991–1992), og Steve Physioc (1994). Analytikere inkluderer Gil Stratton, Steve Bailey, Dave Niehaus (1968–1972), Don Drysdale (1973–1976), Dick Bass (1977–1986), Jack Youngblood (1987–1991), Jack Snow (1992–1994), og Deacon Jones (1994).

Da laget var i St. Louis hadde de et par kringkastingspartnere. Fra 1995 til 1999 ble kampene sendt på KSD 93,7 FM. Fra 200 til 2008 var KLOU FM 103,3 lagets hovedstasjon, med Steve Savard som hovedkommentator. Frem til oktober 2005 var Jack Snow ekspertkommentator. Snow forlot stillingen da han ble syk i januar 2006. Tidligere offensive line coach for Rams Jim Hanifan ble ekspertkommentator på KLOU året etter Snow forlot. Fra 2009 til 2015 var WXOS 101,1 FM lagets hovedstasjon, en affiliate av ESPN Radio i St. Louis. Savard var hovedkommentator med D'Marco Farr som ekspertkommentator, og Brian Stull som reporter på banen. Sesongoppkjøringskamper som ikke får nasjonal dekning ble sendt på KTVI i St. Louis; disse kampene er produsert av Kroenke's Denverbaserte selskap Altitude Sports and Entertainment.

Noen måneder etter at Rams returnerte til Los Angeles ble det annonserte at CBS' O&O-stasjon KCBS skulle sende sesongoppkjøringskamper som ikke ble sendt på riksdekkende kanaler.[129][130] På KCBS er Andrew Siciliano hovedkommentator, og Hall of Fame running back Eric Dickerson og Marshall Faulk ekspertkommentatorer. I 2017 ble Dickerson erstattet av NFL Networks analytiker Daniel Jeremiah. KCBS' Jill Arrington og Rams' egne reportere Dani Klupenger og Myles Simmons deltar også på paneler; en halvtime før hver kamp sendes et pre-game program hvor tidligere quarterback Jim Everett og tidligere defensive back Jim Hill analyserer kommende kamper med spillerprofilering og intervjuer, samt et halvtimes postgame program hvor kampen brytes ned og analyseres, med klipp fra pressekonferansen med hovedtrener Sean McVay og utvalgte spillere.[131] Dekning tilbys i spansk på søsterstasjonene Univision 34 (én hjemmekamp) og UniMás 46 (to bortekamper).

I 2016 ble Rams' egne nyhetsprogram, Rams Primetime Live, sendt på KABC-TV på lørdagskvelder etter college football-kamper i seriespillet, med sportsanker Rob Fukuzaki og reporterne Ashley Brewer og Alysha Del Valle. Fra og med 2021-sesongen sender KABC-TV Rams' kamper i sesongoppkjøringen samt det ukentlige programmet Rams 360.

Fox' O&O-kanal KTTV sender mesteparten av lagets kamper ettersom at Fox har rettighetene til NFC, samt Thursday Night Football. KCBS sender søndagskamper hvor Rams spiller hjemme mot et lag fra AFC. KNBC sender NBC Sunday Night Football og noen torsdagskamper som blir produsert av NBC. Kamper som er en del av ESPNs Monday Night Football blir sendt samtidig på KABC. Dersom Rams og Chargers spiller samtidig på en sndagskveld på samme nettverk (for eksempel dersom Rams spiller borte mot et AFC-lag og Chargers spiller hjemme mot et NFC-lag og begge sendes på Fox), kan den gjeldende kanalen sende kampene på sine sekundære søsterkanaler; Fox sender da på KCOP-TV og CBS på KCAL-TV.

Den 20. juni 2016 annonserte Rams kringkastingsavtaler i Los Angeles. Per 2016 er Rams' offisielle hovedstasjon KSPN-AM, mens lagets offisielle FM-stasjon er KCBS-FM (eies av Entercom).[132][133] Den 19. juli 2016 annonserte Rams en avtale med KWKW for spanskspråklig dekning av laget. Rams' engelsktalende kringkastingslag består av J.B. Long (hovedkommentator), Maurice Jones-Drew (ekspertkommentator) og D'Marco Farr (sidelinjereporter), mens Mario Solis og Troy Santiago håndterer den spanske dekningen. ESPN 710 sender også et tre timer langt program før kamper med Steve Mason, Kirk Morrison (tidligere linebacker i NFL) og Eric Davis, samt et to timer langt program etter kamper med Travis Rodgers, Morrison og Davis. Jeff Biggs står for dekning under halftime.[134]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Los Angeles Rams New Look». RamsNewLook.com (på engelsk). NFL Enterprises. 23. mars 2020. Besøkt 24. mars 2020. 
  2. ^ «2021 Los Angeles Rams Media Guide» (PDF). 2021 Los Angeles Rams Media Guide (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 31. januar 2022. 
  3. ^ «Los Angeles Rams Team Capsule» (PDF). 2022 Official National Football League Record & Fact Book (på engelsk). NFL Enterprises. 20. juli 2022. Besøkt 16. juli 2024. 
  4. ^ White, Tiffany; Kelly, Doug (22. november 2018). «The Rams Story». TheRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 11. juni 2023. «The Rams' story began on Feb. 13, 1937 when the National Football League granted Cleveland a franchise to Homer Marshman and Associates.» 
  5. ^ «Los Angeles Rams Team Facts». ProFootballHOF.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 11. juni 2023. 
  6. ^ «NFL unanimously approves Kroenke as Rams' majority owner». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. 25. august 2010. Besøkt 27. april 2020. 
  7. ^ «E. Stanley Kroenke». TheRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 27. april 2020. 
  8. ^ a b Wesseling, Chris (3. februar 2019). «Patriots defeat Rams 13-3 in Super Bowl LIII». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 25. juni 2019. 
  9. ^ a b Plaschke, Bill (20. januar 2019). «Rams have L.A. back in Super Bowl after breathtaking win over Saints». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 25. juni 2019. 
  10. ^ «Franchise nicknames» (på engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 20. mai 2019. «Principal owner Homer Marshman and his general manager, Damon "Buzz" Wetzel picked the Rams name because Wetzel had said his favorite football team had always been the Fordham Rams and Marshman liked the sound of the name.» 
  11. ^ Braunwart, Bob. «All Those A.F.L.'s: N.F.L. Competitors, 1935–41» (på engelsk). Professional Football Researchers Association. Arkivert fra originalen 18. oktober 2007. Besøkt 20. mai 2019. «In 1937 the N.F.L. admitted the Cleveland Rams. Four of the players (according to Treat) were the same.» 
  12. ^ «Los Angeles Rams Team Facts» (på engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 20. mai 2019. 
  13. ^ «Cleveland Rams: Historical Moments». SportsEncyclopedia (på engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  14. ^ «Dan Reeves Biography - Brought First Major Team To West Coast, Hired Coach George Allen, Chronology, Awards And Accomplishments». jrank.org (på engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  15. ^ «Fred Levy Jr.; Football Team Owner, 89» (på engelsk). New York Times. 24. april 1991. Besøkt 20. mai 2019. 
  16. ^ «Chronology». TheRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. 14. februar 2008. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 20. mai 2019. 
  17. ^ a b c d MacCambridge, 2005, s. 15–16.
  18. ^ Littlewood, 1990, s. 160.
  19. ^ Lyons, 2010, s. 118.
  20. ^ Yost, 2006, s. 57–58.
  21. ^ Davis skrev at Halas ordnet avtalen som tillot Rams å flytte til Los Angeles, Davis, 2005, s. 201–202.
  22. ^ Lyons, 2010, s. 117–118.
  23. ^ «Ebony Magazine May 1969». Ebony Magazine. mai 1969. Besøkt 25. januar 2015. 
  24. ^ MacCambridge, 2005, s. 19.
  25. ^ Levy, 2003, s. 92–93.
  26. ^ Davis, 2005, s. 202.
  27. ^ Strode, 1990, s. 140.
  28. ^ Coenen, 2005, s. 123.
  29. ^ MacCambridge skrev at kontrakten ble underskrevet 4. mai 1946. MacCambridge, 2005, s. 19.
  30. ^ Ross, 1999, s. 82.
  31. ^ Rathet, 1984, s. 210.
  32. ^ Quirk, James P.; Fort, Rodney D. (1997). «Pay Dirt: The Business of Professional Team Sports». Princeton University Press. s. 438. ISBN 0-691-01574-0. 
  33. ^ Dwyre, Bill (30. november 2009). «Barron Hilton's Chargers turned short stay into long-term success». Los Angeles Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. oktober 2013. Besøkt 20. mai 2019. 
  34. ^ Plaschke, Bill (6. januar 2015). «Whether Rams return or not, they're still family». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  35. ^ «RAMS Statistics-Attendance». Bring Back the Los Angeles Rams (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. november 2015. Besøkt 20. mai 2019. 
  36. ^ George, Thomas (16. mars 1995). «N.F.L. Owners Reject Rams' Bid to Move To St. Louis». The New York Times (på engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  37. ^ Simers, T.J.; Plaschke, Bill (16. mars 1995). «League Owners Reject Rams' Move to St. Louis». Los Angeles Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 4. februar 2015. Besøkt 20. mai 2019. 
  38. ^ Simers, T.J. (13. april 1995). «NFL Owners OK Rams' Move to St. Louis». Los Angeles Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 24. desember 2013. Besøkt 20. mai 2019. 
  39. ^ a b «Los Angeles Rams Team History» (på engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 20. mai 2019. 
  40. ^ «Former Rams owner Frontiere dies». MSNBC.com Sports (på engelsk). Arkivert fra originalen 20. januar 2008. Besøkt 20. mai 2019. 
  41. ^ Thomas, Jim (19. januar 2008). «Future ownership of Rams in doubt» (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. januar 2008. Besøkt 20. mai 2019. 
  42. ^ Gordon, Jeff (25. mars 2008). «Core must carry Rams through season of change». St. Louis Post-Dispatch. 
  43. ^ «Rams clean house by firing coach Spagnuolo, GM Devaney». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. 2. januar 2012. Besøkt 20. mai 2019. 
  44. ^ «Patriots officially announce McDaniels' hiring as assistant». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. 8. januar 2012. Besøkt 20. mai 2019. 
  45. ^ «Edward Jones Dome listed as one of 10 worst stadiums». KTRS (på engelsk). St. Louis. 11. mai 2012. Arkivert fra originalen 29. juni 2012. Besøkt 20. mai 2019. 
  46. ^ deMause, Neil (26. juli 2010). «Tales of city mismanagement: How the St. Louis Rams won their sweetheart lease». Field of Schemes (på engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  47. ^ deMause, Neil (30. mai 2008). «StL stadium chief: Replace dome, or lose Rams / Search Results / Field of Schemes». FieldofSchemes.com (på engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  48. ^ Coats, Bill. «New venues put city on notice for keeping Rams» (på engelsk). St. Louis Post-Dispatch. Arkivert fra originalen 1. juni 2008. Besøkt 20. mai 2019. 
  49. ^ Carbone, Nick (10. mai 2012). «7. Edward Jones Dome, St. Louis | Top 10 Worst Stadiums in the U.S.». Time (på engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  50. ^ «NFL Stadium Rankings». Sports Illustrated (på engelsk). 2008. Arkivert fra originalen 16. oktober 2008. Besøkt 20. mai 2019. 
  51. ^ «Rams to Play Patriots in London». TheRams.com. NFL Enterprises. 30. august 2012. Arkivert fra originalen 20. januar 2012. Besøkt 20. mai 2019. 
  52. ^ Wagoner, Nick (1. februar 2014). «Stan Kroenke buys 60 acres in L.A.» (på engelsk). ESPN. Besøkt 20. mai 2019. 
  53. ^ Piper, Brandie (31. januar 2014). «Report: Rams owner bought 60 acres of land in Calif.» (på engelsk). KSDK. Arkivert fra originalen 21. februar 2014. Besøkt 20. mai 2019. 
  54. ^ Bien, Louis (4. januar 2016). «Rams, Raiders and Chargers file for relocation to Los Angeles» (på engelsk). SB Nation. Besøkt 20. mai 2019. 
  55. ^ Hanzus, Dan (12. januar 2016). «Rams to relocate to L.A.; Chargers first option to join». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 20. mai 2019. 
  56. ^ «Rams to Return to Los Angeles». TheRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. 12. januar 2016. Arkivert fra originalen 20. januar 2016. Besøkt 20. mai 2019. 
  57. ^ a b «General FAQs». WelcomeHomeRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. 18. januar 2016. Arkivert fra originalen 28. januar 2016. Besøkt 21. mai 2019. 
  58. ^ Garcia, Sid; Rearden, Tim (13. januar 2016). «LA Coliseum Prepares to Host NFL Games in 2016». abc7.com (på engelsk). KABC-TV. Besøkt 20. mai 2019. 
  59. ^ Sessler, Marc (30. mars 2016). «Rams choose Cal Lutheran for temporary training site». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 20. mai 2019. 
  60. ^ «L.A. Rams training moving to Cal Lutheran». TheRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. 30. mars 2016. Arkivert fra originalen 1. april 2016. Besøkt 20. mai 2019. 
  61. ^ Klein, Gary (29. juli 2016). «Rams will hold first training-camp practice Saturday». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  62. ^ Bain, Nate (13. august 2016). «Rams Victorious in Return to Los Angeles». TheRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 18. august 2016. Besøkt 20. mai 2019. 
  63. ^ Orr, Conor (12. desember 2016). «Los Angeles Rams fire head coach Jeff Fisher». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 20. mai 2019. 
  64. ^ «John Fassel Named Rams Interim Head Coach». TheRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. 12. desember 2016. Arkivert fra originalen 12. desember 2016. Besøkt 20. mai 2019. 
  65. ^ Klein, Gary (12. januar 2017). «Rams hire Sean McVay as their new head coach». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  66. ^ Williams, Charean (12. januar 2019). «Rams headed to NFC Championship Game for first time since 2001». ProFootballTalk (på engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  67. ^ «Super Bowl LIII - Los Angeles Rams vs. New England Patriots - February 3rd, 2019». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  68. ^ DaSilva, Cameron (5. april 2022). «Bobby Wagner on facing Seahawks: 'It won't be a quiet game for me'». Rams Wire (på engelsk). USA Today. Besøkt 16. mai 2022. 
  69. ^ Grigoryants, Olga (5. mai 2022). «Billionaire Rams owner Stan Kroenke is the new owner of the vacant Promenade Mall in Woodland Hills». Daily News (på engelsk). Besøkt 13. august 2022. 
  70. ^ Grigoryants, Olga (24. juni 2022). «Rams owner buys Anthem site, doubling his Woodland Hills portfolio». Daily News (på engelsk). Besøkt 13. august 2022. 
  71. ^ Whitnall, Becca (1. desember 2023). «Rams off to Woodland Hills». TheAcorn.com (på engelsk). Besøkt 27. september 2024. 
  72. ^ Jackson, Stu (26. august 2024). «Rams begin Woodland Hills era». TheRams.com (på engelsk). Besøkt 27. september 2024. 
  73. ^ «Los Angeles Rams on the Forbes NFL Team Valuations List». Forbes (på engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  74. ^ «The Rams are now the third-most valuable franchise in the NFL». CBS Sports. Besøkt 23. januar 2016. 
  75. ^ DaSilva, Cameron (18. juli 2018). «Rams are sixth-most valuable franchise in the NFL». Rams Wire (på engelsk). USA Today. Besøkt 19. november 2023. 
  76. ^ «The List» (på engelsk). Forbes. Besøkt 19. november 2023. 
  77. ^ «#4 Los Angeles Rams» (på engelsk). Forbes. Besøkt 2. mars 2022. 
  78. ^ Lee, Amber (22. september 2015). «49ers fans are terrible because their fans are the worst people on earth». BettingSports (på engelsk). Besøkt 19. november 2023. 
  79. ^ Taibi, Milo (29. januar 2023). «football fans feel awful for the 49ers». AthlonSports (på engelsk). Besøkt 19. november 2023. 
  80. ^ Robert Saleh is the Hype Man We All Need (video) (på engelsk). San Francisco 49ers. 14. oktober 2019. Besøkt 19. november 2023 – via YouTube. 
  81. ^ Jackson, Cliff (31. januar 2023). «Random Ramsdom: Aaron Donald seemed to be enjoying the 49ers loss». Turf Show Times (på engelsk). SB Nation. Besøkt 19. november 2023. 
  82. ^ «Kelly Stafford: Wife of Rams' QB Matthew Stafford Apologizes for throwing pretzel at 49ers fan». 
  83. ^ Polacek, Scott (13. september 2016). «Aaron Donald ejected for making contact with an official». Bleacher Report (på engelsk). Besøkt 19. november 2023. 
  84. ^ Wagner-McGough, Sean (13. september 2016). «Aaron Donald’s ejection is the most exciting thing from the Rams-49ers MNF game». CBS Sports (på engelsk). Besøkt 19. november 2023. 
  85. ^ «Top 10 NFL Rivalries of All Time». Sports Illustrated (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. desember 2007. Besøkt 30. september 2021. 
  86. ^ Alexander, Mookie (21. november 2018). «FanPulse: Seahawks fans overwhelmingly agree Rams are their biggest rival». Field Gulls (på engelsk). SB Nation. Besøkt 30. september 2021. 
  87. ^ Modesti, Kevin (8. januar 2021). «Rams, Seahawks take their rivalry to a playoff level». The Orange County Register (på engelsk). Besøkt 30. september 2021. 
  88. ^ «The Dallas Cowboys and the Los Angeles Rams: The Professor’s playoff history course». Turf Show Times (på engelsk). SB Nation. 18. januar 2019. Besøkt 1. oktober 2021. 
  89. ^ Hirstius, Barry (3. november 2018). «SMASH-MOUTH: Once Upon a Time, Saints-Rams Rivalry Was Legalized Violence». FanNation (på engelsk). Besøkt 19. mai 2023. 
  90. ^ Van Bibber, Ryan (27. november 2016). «Sean Payton delighted in trouncing former Saints DC Gregg Williams in a 49-21 win over the Rams». SBNation (på engelsk). Besøkt 19. mai 2023. 
  91. ^ «Payton Revels in Mauling of Rams». Arkansas Democrat-Gazette (på engelsk). 28. november 2016. Besøkt 19. mai 2023. 
  92. ^ Lambert, Erik (28. november 2016). «Saints Players Admit Sean Payton Ran Up Score On Rams». Fansided (på engelsk). Besøkt 19. mai 2023. 
  93. ^ «Michael Thomas on refs: 'You gotta do your job. ... I don't think they really care.'». NOLA.com – via YouTube. 
  94. ^ Rakestraw, Michael (25. september 2021). «Tampa Bay Buccaneers: Rivalry game battle against the Rams». The Pewter Plank (på engelsk). Besøkt 22. mars 2024. 
  95. ^ Derry, Jim (23. januar 2022). «Los Angeles Rams at Tampa Bay Buccaneers: Series history, vitals and trends». NOLA.com (på engelsk). Besøkt 22. mars 2024. 
  96. ^ Auman, Greg (18. januar 2022). «Bucs vs. Rams, Take 2: Tom Brady 5-6 all-time in playoff revenge games». The Athletic (på engelsk). Besøkt 22. mars 2024. 
  97. ^ Werner, Barry (23. januar 2022). «22 years ago on Jan. 23, St. Louis Rams defeated Buccaneers for NFC Championship». Touchdown Wire (på engelsk). USA Today. Besøkt 22. mars 2024. 
  98. ^ Smith, Scott (10. september 2014). «Series History: Bucs-Rams». Buccaneers.com (på engelsk). Besøkt 22. mars 2024. 
  99. ^ Smith, Scott (24. januar 2022). «Rams Deny Historic Comeback, End Bucs' Bid for Super Bowl Repeat» (på engelsk). Besøkt 22. mars 2024. 
  100. ^ DaSilva, Cameron (26. mai 2022). «Devin White always has Rams-Bucs games circled due to LA's dominance». Rams Wire (på engelsk). USA Today. Besøkt 22. mars 2024. 
  101. ^ Futrell, Ron (20. august 2021). «Raiders and Rams ready to renew old Southern California rivalry» (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. august 2021. Besøkt 1. oktober 2021. 
  102. ^ Conway, Tyler (10. august 2017). «Rams, Chargers Fight with Multiple Players Breaks Out During Training Camp». Bleacher Report (på engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  103. ^ «A massive brawl broke out in the most ridiculous way during Rams/Chargers». BarDown (på engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  104. ^ «Melvin Gordon: "We're Building a Rivalry With the Rams"». Chargers.com (på engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  105. ^ Songco, Dijo (19. mai 2020). «Los Angeles Rams Top 5 Rivals of All Time ranked». Clutch Points (på engelsk). Besøkt 22. januar 2023. 
  106. ^ McMullen, Matt (20. november 2018). «Chiefs Fall to Rams, 54-51, on Monday Night Football». Chiefs.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 19. november 2023. 
  107. ^ Dennis, Clarence (22. november 2018). «Seven Stats: Rams Beat Chiefs in Monday Night Thriller». TheRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 19. november 2023. 
  108. ^ a b Lankford, Austin (12. november 2015). «Rams Uniform History». TheRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 20. april 2016. Besøkt 20. mai 2019. 
  109. ^ Lukas, Paul (17. mai 2011). «Uni Watch » Uni Watch Profiles: Todd Hewitt». Uniwatchblog.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. mai 2011. Besøkt 20. mai 2019. 
  110. ^ «Uni Watch » White at Home in the NFL». Uniwatchblog.com (på engelsk). 23. juni 2010. Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 20. mai 2019. 
  111. ^ Lukas, Paul (15. januar 2016). «Uni Watch: What Rams have worn over time». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 21. mai 2019. 
  112. ^ «Rams unveil new togs». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. 12. april 2000. Arkivert fra originalen 19. oktober 2000. Besøkt 21. mai 2019. 
  113. ^ Thomas, Jim (25. mars 2009). «Throwback uniforms are a "go" for St. Louis Rams in '09». St. Louis Post-Dispatch (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. desember 2018. Besøkt 21. mai 2019. 
  114. ^ «Rams unveil new logo during L.A. news conference». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. 15. januar 2016. Besøkt 21. mai 2019. 
  115. ^ RamsNFL (11. august 2016). «Uniform Alert: In the Fearsome Foursome days, we used to wear white on white so this is a modern nod to our history» (Tweet). 
  116. ^ «Rams Unveil Uniforms for 2017 Season». TheRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. 2. mars 2017. Arkivert fra originalen 30. juni 2019. Besøkt 1. juli 2019. 
  117. ^ Shook, Nick (23. mars 2020). «Rams begin new chapter with updated L.A. logo». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 24. mars 2020. 
  118. ^ Arthur, Kenneth (24. mars 2020). «Poll: How do you like the Rams new logos?». Turf Show Times (på engelsk). SB Nation. Besøkt 26. mars 2020. 
  119. ^ «ICYMI: Rams reveal new look». TheRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. 23. mars 2020. Besøkt 24. mars 2020. 
  120. ^ «Los Angeles Rams unveil new uniforms». TheRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. 13. mai 2020. Besøkt 15. mai 2020. 
  121. ^ Shook, Nick (13. mai 2020). «Rams introduce new uniforms ahead of start of SoFi Stadium era». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 15. mai 2020. 
  122. ^ Shook, Nick (13. juli 2021). «Los Angeles Rams unveil modern throwback jerseys». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 17. juli 2021. 
  123. ^ Shook, Nick (2. februar 2022). «Bengals to wear black home uniforms in Super Bowl LVI vs. Rams». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 9. august 2022. 
  124. ^ Jackson, Stu (30. juli 2022). «Rams 2022 jersey schedule». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 9. august 2022. 
  125. ^ «Patriots beat Rams 13-3 in lowest scoring Super Bowl ever» (på engelsk). ESPN. 4. februar 2019. Besøkt 4. januar 2021. 
  126. ^ «AP Coach of the Year Winners». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 4. januar 2021. 
  127. ^ «AP Defensive Player of the Year». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 4. januar 2021. 
  128. ^ «Los Angeles Rams WR Cooper Kupp named MVP of Super Bowl LVI after 92-yard, 2-TD effort vs. Cincinnati Bengals» (på engelsk). ESPN. 14. februar 2022. Besøkt 14. februar 2022. 
  129. ^ «Rams and CBS 2 Announce Local TV Broadcast Partnership». TheRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. 9. juni 2016. Arkivert fra originalen 12. juni 2016. Besøkt 21. mai 2019. 
  130. ^ «Los Angeles Rams, CBS 2 Announce Local Television Broadcast Partnership» (på engelsk). KCBS-TV. 9. juni 2016. Besøkt 21. mai 2019. 
  131. ^ «Rams and CBS 2 LA Announce Preseason Broadcast Team». TheRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. 10. august 2016. Arkivert fra originalen 13. august 2016. Besøkt 21. mai 2019. 
  132. ^ «ESPNLA Named Official Flagship Radio Home of Rams». TheRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. 20. juni 2016. Arkivert fra originalen 22. juni 2016. Besøkt 21. mai 2019. 
  133. ^ Venta, Lance (16. november 2017). «100.3 The Sound Signs-Off; Double the K-Love for Los Angeles». RadioInsight.com (på engelsk). Besøkt 21. mai 2019. 
  134. ^ «Rams Announce Radio Broadcast Teams». TheRams.com (på engelsk). NFL Enterprises. 5. august 2016. Arkivert fra originalen 10. mai 2017. Besøkt 21. mai 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Los_Angeles_Rams&oldid=24700895»