Kilowattime

Kilowattime (kWh eller kW·h) er en enhet for måling av energi. 1 GWh (en gigawattime) er en million kilowattimer, og 1 TWh (en terawattime) er en milliard kilowattimer. Enheten er ikke en SI-enhet.

Definisjon

En kilowattime er energimengden som tilsvarer et effektforbruk på en kilowatt over en periode på én time, altså 1 kW·3600 s, som er lik 3600 kJ. Enhetens vanligste anvendelse er for å måle elektrisk energi, produksjonsmengde eller forbruksmengde.

Oftest brukes enheten med et SI-prefiks, som wattime

Språkrådet sidestiller forkortelsene «kWh» og «kWt»,^[1] men den vanlige betegnelsen for kilowattime er kWh («kilo»: prefiks for 1000, W: symbol for effekt i Watt, h: fra latin:hora, «time»). kWh er anbefalt brukt i flere tekniske referanser.^[2]^[3]^[4]^[5]

Anvendelse

Kilowattime er den vanlige enheten for strømforbruk og kostnaden oppgis i kroner per kilowattime (kr/kWh). En vanlig norsk enebolig bruker fra 16 000 kWh/år til 25 000 kWh/år. Energimengden måles av en kilowattimeteller/måler. Denne er som regel plassert i boligens sikringsskap, men enkelte nettleverandører krever egne utvendige inntaksskap med måleren montert der.

Megawattime brukes til å angi større strømforbruk, som årlig forbruk i bedrifter og årlig produksjon i mindre kraftverk. Det er beregnet at hver verdensborger i gjennomsnitt brukte 21,2 MWh i 1990.^[6]

1 terawattime tilsvarer det totale strømforbruket i en by på Drammens størrelse i løpet av ett år. Norges totalforbruk var 102 TWh i 2001, 125 TWh i 2008 og 131 TWh i 2022.^[7]

Benevningen kWh/h uttrykker energiproduksjonen midlet over perioder på en time. Det blir dermed lettere i en graf å se hvordan det midlere effektuttaket endrer seg over døgnet.

Sammenblanding av watt, wattimer og watt per time

Effekt uttrykt i kilowatt (kW) blir ofte sammenblandet med energimengde uttrykt i kilowattimer (kWh) eller med enheten for endringshastighet for effekt uttrykt i kilowatt per time (kW/h).^[8]^[9]^[10]^[11]^[12]^[13]^[14]

For eksempel har en lyspære med elektrisk effekt på 100 W som har vært tent i to timer forbrukt energimengden 200 W·h = 720 kJ. Dette er det samme forbruket som en 40W lyspære tent i fem timer eller en 50W lyspære tent i fire timer. Tilsvarende har en generator som produserer 48 kWh energi i løpet av en dag levert en gjennomsnittlig effekt på 2 kW.

Størrelsen watt per time (W/h) blir ofte forvekslet med wattime (W·h) for å angi en mengde energi. Størrelsen W/h gir en endring i effekten per tidsenhet, og kan brukes til å angi en generators evne til endring i effekt. Hvis en generator for eksempel går fra 0 til 18 MW på et kvarter (0,25 timer) har den en effektøkningshastighet på 72 MW/h. Hvis denne økningen var lineær hadde generatoren i dette kvarteret produsert 18 × 0,25 / 2 = 2,25 MWh. Vannkraftverk har generelt en raskere effektendringshastighet enn andre typer kraftverk og er dermed de mest fleksible ved justeringer i et forsyningsnett. Dette har ført til at det er stor interesse for å utnytte norsk vannkraft til effektutjevning for tregere varmekraftverk i Europa.

Konvertering til de nærmeste enhetene

1 kilowattime er lik:

1000 wattimer
0,001 megawattimer
3600 kilojoule
3,6 megajoule (3,6 millioner joule)
857 kcal

Og motsatt:

1 wattime = 0,001 kilowattimer
1 megawattime = 1000 kilowattimer
1 kilojoule = 0,000 277 777 … kilowattimer (1/3600 kWh)
1 megajoule = 0,277 777 … kilowattimer (1/3,6 kWh)

Referanser

^ «Forkortinger». Språkrådet. Besøkt 21. mars 2016.
^ Smedby og Kobberstad:Tekniske regnetabeller, 16. utgave, s. 37
^ Sveiseteknikk, Teknologisk forlag, 1971, ISBN 82 512 0001 6
^ elektronik ståbi, Teknisk forlag 1975, 2.utg, ISBN 87 571 0506 5
^ Taylor, Barry N. (1995). Guide for the Use of the International System of Units (SI) Arkivert 11. mai 2008 hos Wayback Machine. (Special publication 811). Gaithersburg, MD: National Institute of Standards and Technology. 31.
^ «World Bank Open Data». World Bank Open Data. Besøkt 1. desember 2023.
^ «Tall og data fra kraftsystemet». Statnett (på norsk). 1. desember 2023. Besøkt 1. desember 2023.
^ Eksempel på kW/t fra et kraftverk^{[død lenke]}
^ Eksempel på kW/t i Teknisk Ukeblad
^ Eksempel på kW/h fra et kraftverk^{[død lenke]}
^ Eksempel på kW/t fra en varmepumpeleverandør Arkivert 8. september 2014 hos Wayback Machine.
^ Eksempel på «kilowatt per time» hos en kommune Arkivert 20. oktober 2009 hos Wayback Machine.
^ Eksempel på kW/t hos en gassgrilleverandør^{[død lenke]}
^ Eksempel på kW/t hos en større norsk forhandler^{[død lenke]}

Eksterne lenker

«Ord og begreper», fra statnett.no

[1] «Forkortinger». Språkrådet. Besøkt 21. mars 2016.

[2] Smedby og Kobberstad:Tekniske regnetabeller, 16. utgave, s. 37

[3] Sveiseteknikk, Teknologisk forlag, 1971, ISBN 82 512 0001 6

[4] elektronik ståbi, Teknisk forlag 1975, 2.utg, ISBN 87 571 0506 5

[taylor1995-5] Taylor, Barry N. (1995). Guide for the Use of the International System of Units (SI) Arkivert 11. mai 2008 hos Wayback Machine. (Special publication 811). Gaithersburg, MD: National Institute of Standards and Technology. 31.

[6] «World Bank Open Data». World Bank Open Data. Besøkt 1. desember 2023.

[7] «Tall og data fra kraftsystemet». Statnett (på norsk). 1. desember 2023. Besøkt 1. desember 2023.

[8] Eksempel på kW/t fra et kraftverk^{[død lenke]}

[9] Eksempel på kW/t i Teknisk Ukeblad

[10] Eksempel på kW/h fra et kraftverk^{[død lenke]}

[11] Eksempel på kW/t fra en varmepumpeleverandør Arkivert 8. september 2014 hos Wayback Machine.

[12] Eksempel på «kilowatt per time» hos en kommune Arkivert 20. oktober 2009 hos Wayback Machine.

[13] Eksempel på kW/t hos en gassgrilleverandør^{[død lenke]}

[14] Eksempel på kW/t hos en større norsk forhandler^{[død lenke]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]