Nanjing
| Nanjing | |||
|---|---|---|---|
| 南京市 – Nánjīng Shì | |||
 | |||
| Land |  Folkerepublikken Kina | ||
| Provins | Jiangsu | ||
| Status | By på prefekturnivå | ||
| Ligger ved | Yangtze | ||
| Grunnlagt | 495 f.Kr. (Julian) | ||
| Oppkalt etter | hovedstad | ||
| Hovedstad | Xuanwu | ||
| Tidssone | UTC+8 | ||
| Postnummer | 210000–213000 | ||
| Retningsnummer | 025 | ||
| Areal | 6 582 km² | ||
| Befolkning | 8 003 744 (2010[1]) | ||
| Bef.tetthet | 1 216 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 15 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Nanjing Nanjing (Kina) | |||
 Nanjing 32°03′39″N 118°46′44″Ø | |||
Nanjing (tidligere kalt Nanking) (kinesisk: 南京 [Listen ] , pinyin: Nánjīng, Wade-Giles: Nan-ching; Postal System Pinyin: Nanking, tidligere Jinling 金陵, Jiangning 江宁, og Tianjing 天京) er en kinesisk storby som er hovedstad i provinsen Jiangsu. Nanjing betyr den sørlige hovedstad (i motsetning til Beijing i nord). Befolkningen innen bygrensene anslås (2004) til 2 870 000, men hele området (Nanjing er by på subprovinsnivå) har 5,3 millioner innbyggere.
Den regnes for å ha vært verdens største by rundt år 1400 med nærmere 500 000 innbyggere.
Byen ble i 1937 utsatt for japansk bombing og en stor massakre på sivilbefolkningen.
Nanjing var, og er fremdeles (2009), offisielt hovedstad for Republikken Kina, som nå bare er virkeliggjort på Taiwan. I byen ligger Museet for Kinas moderne historie, som frem til 1949 huset kontorene til presidenten i Republikken Kina.
Historie
[rediger | rediger kilde]Fram til 1368
[rediger | rediger kilde]Nanjing er en av Sør-Kinas eldste byer. Ifølge legendene lot Fu Chai, hersker av staten Wu, bygge byen Yecheng (冶城, pinyin: Yěchéng) på dette sted i 495 f.Kr.. Allerede i 473 erobret staten Yue byen, og den bygde sin egen by ved den nåværende Zhonghua-porten, og kalte den Yuecheng (越城, Yuèchéng). Så, i 333 f.Kr., da også Yue gikk under, bygde staten Chu byen Jinling Yi (金陵邑, Jīnlíng-yì) nordvest i dagens Nanjings område. Siden den gang har byen/e vært gjennom mange ødeleggelser og gjenoppbygginger.
Byen ble for første gang hovedstad i 229 f.Kr., da Sun Quan av riket Wu i de tre rikers tid flyttet sin residens til Jianye (建邺), en by rett ved Jinling Yi. Etter de fem Hus invasjon flyktet Jin-dynastiets adel over Yangzi og gjorde på nytt Nanjing til hovedstad, nå med navnet Jiankang. Den tapte denne status først da Sui-dynastiet på nytt forente Kina.
Nanjing og særlig dens industri fikk en oppsving igjen under Tang og Song. I Yuan-dynastiets mongolertid ble byen til et sentrum for tekstilproduksjon.
Ming-dynastiet
[rediger | rediger kilde]Den første Ming-keiseren, Hongwu, eleverte Nanjing i 1368 på nytt til Kinas hovedstad, og kalte byen Yingtian. I løpet av 21 år utbygde ca. 200.000 arbeidere til det som da var verdens største by, med et antatt innbyggertall på nærmere en halv million. Nanjings bymur som fremdeles står i byen, stammer fra denne tiden. Nanjing ble svært velstående. Ved siden av dens tradisjonelle tekstilindustri ble også trykkerier og skipsverft etablert der; Nanjing var verftsbyen for middelalderens største seglskip og hjemmehavn for admiral Zheng Hes skatteflåte. Herfra seile han på sine lange reiser til India, Arabia og Afrika.
Ming Xiaoling-mausoleet, som er det største blant Ming-gravene, ligger utenfor Nanjing.
Etter at Yongle-keiseren i 1421 flyttet hovedstaden til Beijing («den nordlige hovedstad») gav han Yingtian for første gang navnet Nanjing – «den sørlige hovedstad».
Qing-dynastiet
[rediger | rediger kilde]Under Qing-dynastiet hadde byen i lang tid navnet Jiangning (江宁), og var regjeringssete for visekongen av Liangjiang.
Nanjing ble ufrivillig et symbol på Kinas åpning for vestlig innflytelse og dominans, i og med Nanjingtraktaten av 1842.
Under navnet Tianjing (天京, Tiānjīng, «den himmelske hovedstad») var den på midten av 1800-tallet sentrum for Taipingopprøret. Etter at Qing-generalen Zeng Guofan gjenerobret byen i 1864 omkom ca. 100.000 innbyggere ved massakrer og selvmord. I Nanjing ligger Det historiske museet om Taipingriket, som er et museum med gjenstander fra Taipingopprøret.
Første republikk
[rediger | rediger kilde]
I 1912 fremstod Nanjing under Sun Yat-sens regime nok en gang som Kinas hovedstad. Yuan Shikai flyttet riktignok etter få år hovedsstaden til Beijing, men etter Kuomintangs (KMT) splittelse etablerte generalissimo Chiang Kai-shek i 1927 sin hovedstad der, som konkurrerte om rangen med KMTs venstrefløy (som var i Wuhan) og krigsherre-hovedstaden Beijing.
Tiden 1927-1937 kalles gjerne Nanjingdekaden. Mange velhavende familier flyttet på den tiden til Nanjing, og forbruk og konjunkturer pekte bare oppover. Det oppstod en rekke varehus som for eksempel Zhongyang Shangchang. I 1933 var industri og landsbruk ikke lenger viktigste næringsvei; det var blitt næringsmiddelindustrien og underholdningsindustrien. En tredjedel av befolkningen arbeidet i servicenæringer, og prostitusjon, narkotikahandel og gambling florerte.
Under den annen japansk-kinesiske krig kom japanske tropper frem til Nanjing den 9. desember 1937. De kinesiske styrker ville ikke kapitulere. Da gikk japanerne til angrep.
Den 13. desember trengte japanske divisjoner inn i selve byen. Det antas i Kina at inntil 300 000 sivilister og krigsfanger ble myrdet, i flere tilfeller på svært brutale måter; henrettet i full offentlighet og med den internasjonale pressen til stede. De ble skutt, halshugget, brent i hjel, kokt, bundet sammen med piggtråd og kjørt over av tanks, skutt med maskingevær eller kastet i elva. Hvor mange som omkom under Nanjingmassakren, kan ikke sies med absolutt nøyaktighet. Men vanlige anslag er 20 000 voldtatte kvinner og jenter, og rundt 300 000 drepte.
Japanerne etablerte senere bakteriologiske forskningsstasjoner i byen der japanske leger eksperimenterte på mennesker.
En marionettregjering kjent som «Nanjingregimet» eller «Nanjings nasjonalistregjering» ledet av Wang Jingwei ble opprettet i Nanjing for å motvirke Chiang Kai-sheks regjering som nå var flyttet til Chongqing langt inne i landet. Etter annen verdenskrig flyttet KMT sin sentralregjering tilbake til Nanjing.
Folkerepublikken
[rediger | rediger kilde]Etter den kommunistiske maktovertagelse i 1949 sank Nanjing ned til status som provinshovedstad. Men KMT-regjeringen på Taiwan fortsatte å betrakte byen som Kinas egentlige hovedstad – Taipei er bare en provisorisk hovedstad.
I 1950-årene fikk byen mye tungindustri. Denne statlige elektro-, kjemi- stål- og maskinindustri endret i stor grad byens fremtoning.
Administrative enheter
[rediger | rediger kilde]Nanjing består av elleve bydistrikter og to fylker:
- Bydistriktet Xuanwu (玄武区), 70 km², ca. 440 000 innbyggere (2004);
- Bydistriktet Baixia (白下区), 25 km², ca. 450 000 innbyggere (2004);
- Bydistriktet Qinhuai (秦淮区), 23 km², ca. 240 000 innbyggere (2004);
- Bydistriktet Jianye (建邺区), 18 km², ca. 170 000 innbyggere (2004);
- Bydistriktet Gulou (鼓楼区), 24 km², ca. 640 000 innbyggere (2004);
- Bydistriktet Xiaguan (下关区), 30 km², ca. 290 000 innbyggere (2004);
- Bydistriktet Pukou (浦口区), 894 km², ca. 480 000 innbyggere (2004);
- Bydistriktet Luhe (六合区), 1.487 km², ca. 860 000 innbyggere (2004);
- Bydistriktet Qixia (栖霞区), 302 km², ca. 370 000 innbyggere (2004);
- Bydistriktet Yuhuatai (雨花台区), 148 km², ca. 180 000 innbyggere (2004);
- Bydistriktet Jiangning (江宁区), 1.602 km², ca. 760 000 innbyggere (2004);
- Fylket Lishui (溧水县), 1.048 km², ca. 400 000 innbyggere (2004);
- Fylket Gaochun (高淳县), 750 km², ca. 420 000 innbyggere (2004).
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]
Luftfart
[rediger | rediger kilde]Nanjing Lukou internasjonale lufthavn ligger i distriktet Jiangning.
Jernbane
[rediger | rediger kilde]Nanjing er ikke bare gunstig plassert ved Kinas viktigste vannvei Yangtze, men er også stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghubanen som løper fra Beijing til Shanghai via blant annet Tianjin, Jinan og Suzhou.
Beijing-Shanghai høyhastighetstog har også stoppested her. Her går også den 301 km lange høyhastighetsjernbanelinjen mellom Shanghai og Nanjing; Shanghai-Nanjing intercity høyhastighetsjernbane.
Vei
[rediger | rediger kilde]Kinas riksvei 104 løper gjennom storbyen. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou.
Kinas riksvei 205 passerer gjennom byen. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou.
Kinas riksvei 312 løper gjennom byen. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Ürümqi.
Kinas riksvei 328 løper fra Nanjing via blant annet Yangzhou til Nantong.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Nánjīng Shì Citypopulation.de
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (zh-Hans) Offisielt nettsted
- (en) Nanjing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) 南京 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) (en)
Nanjing hos Wikivoyage - Online documentary: The Nanking Atrocities
- Nanjing-massakeren
