Hopp til innhold

Offaly (grevskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Offaly
Uíbh Fhailí (ga)
Slottet Birr Castle

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
Grunnlagt1556 (Julian)
Adm. senterTullamore
Areal2 001 kvadratkilometer
Befolkning76 687 (2022[1])
Bef.tetthet38,98 innb./kvadratkilometer
Nettsidewww.offaly.ie
Kart
Offaly
53°15′N 7°30′V
Offaly på Commons

Offaly (irsk: Uíbh Fhailí)[2] er et grevskap i provinsen Leinster i Irland. Grevskapet hadde 82 668 innbyggere ved folketellingen i 2022.[1]

Offaly er en del av regionen Eastern and Midland (Midtlandsregionen). Det har navn etter det gamle kongeriket Uí Failghe, som eksisterte fram til 1550. Det var tidligere kjent som «King's County», til ære for den katolske kong Filip II av Spania. Offaly fylkeskommune er den lokale myndigheten for fylket.

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Slieve Bloomfjellene

Offaly er det 18. største av Irlands 32 grevskaper etter område og det 24. største når det gjelder befolkning.[3] Det er det femte største av Leinsters 12 grevskaper etter størrelse og det 10. største etter befolkning.

Tullamore er administrasjonsbyen og største byen i Offaly og er den 30. største i Irland. Offaly grenser mot grevskapene Galway, Roscommon, Westmeath, Meath, Kildare, Laois og Tipperary. I den sørlige delen av Offaly ligger Slieve Bloom-fjellene. Offaly har den 24. høyeste fylketoppen i Irland. Det høyeste punktet er Arderin (irsk: Ard Éireann) i Slieve Bloom på 527 meter og har grevskapets høyeste punkter som Stillbrook Hill og Wolftrap Mountain som er grevskapets nest og tredje høyeste topper. Croghan Hill reiser seg fra Bog of Allen og ligger i det nordlige Offaly. Selv om den bare er 234 m høy, er den kjent for sin utsikt over området rundt, og den skiller seg ut av seg selv. I nordvest renner Shannon. Resten av grevskapet består i stor grad av myrer, med Bog of Allen og Boora Bog som de største.

Elver

[rediger | rediger kilde]
Elven Silver River fra Slieve Bloomfjellene i Cadamstown

Flomsletten til elven Shannon ligger i den nordvestlige delen av grevskapet. Elven Camcor, et verneområde for vill ørret,[4][5] renner gjennom byen Birr hvor den slutter seg til elven Little Brosna.[6] Elven Brosna renner over grevskapet fra innsjøen Lough Owel i Westmeath til Shannon Harbour. Silver River renner gjennom flere byer sør i grevskapet før den blir med Brosna nær byen Ferbane. Den menneskeskapte kanalen Canal Grande går også over fylket fra Edenderry i nord-øst til Shannon havn før den blir med i Shannon. Grevskapet inneholder mange små innsjøer fra Lough Boora med dens torvmyrer (som er vernet)[7] til Pallas Lake, og det inneholder også 42 hektar (100 dekar) sumper og våtområder. Det er en rekke esker, det vil si lange, ofte buktede rygger av sand, grus og stein som er dannet av avsetninger fra istiden, i grevskapets landskap, blant annet Esker Riada.[8]

Myrer og skog

[rediger | rediger kilde]
Blåklokker og trær i skogen Charleville Forest

Offaly består i stor grad av et flatt landskap og er kjent for sine omfattende myr- og torvområder. Det er mange store myrer i Offaly, blant annet Bog of Allen, myrene Clara og Boora og Raheenmore Bog som er spredt over hele grevskapet med Bogen av Allen som strekker seg inn i fire andre grevskapet. Offaly består av omtrent 420 km2 torvmark som er 21 % av Offalys totale landareal.[9]

Offaly inneholder omtrent 90 km2 skog- og skogareal, som bare utgjør 4,5 % av fylkets landareal. Dette omfatter skogområder innenfor Slieve Bloomfjellene og Lough Boora Parklands. Omtrent 75 % av Offalys skogkledde område er Conifer High Forest.[10] [11]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Rundtårn ved klosteret Clonmacnoise
Katedralen Clonmacnoise sett fra sørøst.

En av de eldste kjente bosetningene i Offaly er ved Boora bog, et område med torvmyr, som er datert tilbake til mesolittisk tid. Utgravninger her har gitt hentydninger om en midlertidig bosetning da ingen strukturer ble funnet på stedet. Steinøkser, pilhoder og knivblader ble avdekket og er datert til mellom 6 800 og 6 000 f.Kr.[12]

Et depotfunn, Dowris Hoard, som stammer fra sen bronsealder, ble funnet i en myr ved Dowris i Whigsborough nær Birr. Samlingen besto av rundt 200 objekter, hovedsakelig av bronse, funnet av gårdsbrukarbeidere på 1820-tallet,[13] og er den største samlingen av gjenstander fra bronsealderen som noen gang er funnet i Irland.[14] Av de rundt 200 objektene var rundt 190 bevart. 111 er i Irlands nasjonalmuseum mens resten, 79 stykker, er havnet i British Museum.[15] Et spann framstilt av bronse betraktes som et av de viktigste. Det er blitt konstruert av plater av bronse som er blitt naglet sammen. To andre spann ble også avdekket og de er antatt å ha blitt framstilt lokalt.[15]

Etter at kristendommen ble innført ble det store klosterkomplekset Clonmacnoise etablert elven Shannon sør for Athlone. Det er i dag en stor turistattraksjon.[16]

Grevskapet ble dannet som følge av innflytningen av engelske nybyggere under Tudortiden til Laois og Offaly på bekostning av innfødte irlendere. Det var et forsøk av den engelske kronen øke den engelske innflytelse på Irland som hadde gått tilbake etter den normanniske erobringen av Irland. Både Laois (Leix) og Offaly (Uí Failghe) var småkongedømmer i irsk-gæliske Irland lokaliserte rett utenfor The Pale, den engelskdominerte regionen i og rundt Dublin og midtre og østlige Irland som forble lojal til den engelske kronen som følge av den normanniske erobringen.[17]

De eldre kongerikene Leix og Uí Failghe er ikke sammenfallende med dagens grenser til grevskapet. Kongeriket Uí Failghe, fra hvor angliserte navnet Offaly er avledet,[18] ble styrt av Ó Conchubhair Fáilghe (anglisert som O'Conor Faly) og deres område strakte seg fra øst av grevskapet og inn i nordlige Kildare. Kongeriket Firceall ble styrt av klan O'Mollo (O'Molloy) som utgjorde mye av sentrum av grevskapet.[19] Kongeriket Firceall var del av kongeriket Mide mens Uí Failghe var en del av kongeriket Leinster. Mye av den sørlige delen av dagens grevskap (foruten også nordlige grevskapet Tipperary) ble styrt av Ó Céarbhaill of Éile (anglisert som O'Carroll Ely). Éile eller Ely utgjorde en del av kongeriket Munster.

Disse småkongedømmene ble feid til side av de engelske nybggerne. I 1556 ble det ved lov vedtatt av parlamentet på Irland opprettet «King's County», navngitt etter Filip, formelt konge av Irland som ektefelle av dronning Maria I av England.[20] Denne loven erstattet de gamle kongedømmene med baronier (en historisk underinndeling av grevskap) og dagens system med grevskap. Faktisk var det bare en tredje del av grevskapet som noen gang var en del av det opprinnelige irske Offaley, og for å gjøre forvirringen mer komplett, da de engelske myndighetene skar opp irske Offaley, plasserte de omtrent halvparten av de i King's County, omtrent en tredjedel av det i Queen's County (Laois), og resten i grevskapet Kildare.[21]

Til tross for at grevskapets navn ble opprettholdt som Offaly gjennom loven av 2001 om lokalstyre,[22] har ingen lovgivning noen gang funnet sted etter uavhengigheten som uttrykkelig endret navnet fra «King's County», navnet som ble formelt etablert under loven av 1898 om lokal myndighet, og som fortsatt har juridisk virkning. Juridiske overføringer og tildelinger av land i grevskapet omtaler det fortsatt konservativt som «King's County».

Byer og landsbyer

[rediger | rediger kilde]
County Hall i Tullamore

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Census of Population 2022 – Preliminary Results, Central Statistics Office (Ireland).
  2. ^ «Uíbh Fhailí / Offaly», Placenames Database of Ireland
  3. ^ Corry, Eoghan (2005): The GAA Book of Lists. Hodder Headline Ireland. ISBN 0-340-89695-7; s. 186–191.
  4. ^ «Camcor River, Birr, Co Offaly», Angling Ireland
  5. ^ «Conservation of Wild Brown Trout in the Corrib Catchment» (DOC, Oireachtas.ie
  6. ^ Ordnance Survey of Ireland: Rivers and their Catchment Basins 1958 (Table of Reference)
  7. ^ Lough Boora Nature Reserve, Co. Offaly, The Irish Wildlife Trust
  8. ^ Esker Riada
  9. ^ Case Study: Testing Roads Over Peatlands Pilot, Caro.ie
  10. ^ «Forest Statistics Ireland 2022» (PDF), Teagasc
  11. ^ Fanning, Derek (23. april 2021): «Bad management, no vision in the Slieve Aughty region», OffalyExpress
  12. ^ «Activities in Offaly: The Bogland – Na Portaigh (section)», Offaly Historical & Archaeological Society. 2009. Arkivert fra originalen den 7. august 2011
  13. ^ Wallace, Patrick F., O'Floinn, Raghnall red. (2002): Treasures of the National Museum of Ireland: Irish Antiquities, Gill & Macmillan, Dublin, ISBN 0717128296, s. 90-91
  14. ^ The Dowris Hoard (PDF), Irish Arts Review. Arkivert fra originalen (PDF) den 16. september 2012
  15. ^ a b «The Dowris Hoard», Arts & Crafts. Arkivert fra originalen den 10. januar 2011.
  16. ^ «Clonmacnoise - Monastic site», Discover Ireland
  17. ^ «A map of the Pale (late 15th century)». Arkivert fra originalen den 7. mars 2001.
  18. ^ «Kings of Uí Failghe (Gaels of Ireland)», Gaelic Kingdoms, The History Files
  19. ^ «O'Molloys From All Over Globe Descend On Offaly For Rally»
  20. ^ 3 & 4 Phil & Mar, c.2 (1556)
  21. ^ Short Histort of Offaly, Brendan Bolger 21. februar 1996. Arkivert fra origianlen den 19. september 2016
  22. ^ «Local Government Act, 2001», ISB

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Offaly_(grevskap)&oldid=24550524»