Pavlovskij Posad

Pavlovskij Posad
Land	Russland
Grunnlagt	1328 (Julian)
Postnummer	142500
Retningsnummer	49643
Areal	39 km²
Befolkning	65 297 (2024)
Bef.tetthet	1 674,28 innb./km²
Høyde o.h.	130 meter
Nettside	pavpos.ru/
	; Pavlovskij Posad; 55°47′00″N 38°39′00″Ø
	Pavlovskij Posad på Commons

Pavlovskij Posad (russisk: Па́вловский Поса́д) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 70 km øst for Moskva, ved samløpet av elvene Kljazma og Vokhna. Jernbanelinjen Moskva–Vladimir går gjennom byen. Innbyggertall: 61 982 (folketelling 2002), 71 297 (folketelling 1989).

Historie

Byen oppsto som landsbyen Pavlovo allerede i 1328. På 1700-tallet utviklet det seg her en tekstilindustri, som i årtienes løp ga byen et betydelig ry. Dette førte til et næringslivsmessig oppsving, gjennom handel med varene som ble produsert her. I 1844 ble Pavlovo slått sammen med noen nærliggende landsbyer, og fikk bystatus under det nye navnet Pavlovskij Posad. Frem til begynnelsen av 1900-tallet vokste byen gjennom ytterligere industrietableringer, hovedsakelig tekstilfabrikker.

Helt fra begynnelsen lå landsbyen på jordområdene til klosteret Troitse-Sergijeva Lavra i Den russisk-ortodokse kirke. Senere (fra midten av 1600-tallet) havnet landområdet på statens hender. På grunn av denne spesielle forhistorien var Pavlovskij Posad aldri underlagt det russiske livegenskap.

Økonomi og industri

Tekstilindustrien er fremdeles den mest fremtredende i dagens Pavlovskij Posad. Etter Sovjetunionens kollaps og fram til i dag har Russlands tekstilindustri vært i en dårlig forfatning, ettersom konkurransen med asiatiske land var for sterk og kom for brått for svært mange bedrifter, og mange bukket under. Imidlertid var det enkelte fabrikker som overlevde gjennom å finne smale produktnisjer som de spesialiserte seg på. Den mest berømte fabrikken i Pavlovskij Posad – Pavlovo-Posadskaja Manufaktura produserer fremdeles tradisjonelle russiske skaut og sjal, og ettersom den er den eneste fabrikken som masseproduserer sjal i Russland så ser dens finansielle fremtid lys ut. Andre fabrikker overlevde ved å konsentrere seg om brannslokkingsutstyr (så som brannslanger), mens andre produserer liturgiske klær for ortodokse prester.