Polaråret 1930
| Polaråret 1930 |
| 1928 | 1929 | 1930 | 1931 | 1932 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Polaråret 1930 er en oversikt over hendelser med tilknytning til Arktis eller Antarktis i 1930.
.png)
Ekspedisjoner
[rediger | rediger kilde]Arktis
[rediger | rediger kilde]- 1930: Bratvaag-ekspedisjonen drev fangst og forskning i samarbeid med Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser ved Frans Josef Land.
- 1930–31: British Arctic Air Route Expedition til Grønlands østkyst og innlandsisen.
Antarktis
[rediger | rediger kilde]- 1927–30: Discovery Investigations utfører oseanografiske undersøkelser mellom Falklandsøyene, Sør-Georgia og Sør-Shetlandsøyene med RRS «William Scoresby».[1]
- 1928–30: Richard E. Byrds første Antarktis-ekspedisjon.
- 1929–30: Den andre Wilkins–Hearst-ekspedisjonen til Antarktis gjennomfører flyrekognosering langs Antarktishalvøya.[2]
- 1929–30: Den tredje Norvegia-ekspedisjonen til Bouvetøya og Enderby Land.
- 1929–31: British Australian New Zealand Antarctic Research Expedition (BANZARE) under ledelse av Douglas Mawson.
- 1930–31: Den fjerde Norvegia-ekspedisjonen som seilte rundt hele kontinentet.
- 1930–32: Discovery Investigations utfører oseanografiske undersøkelser rundt Sør-Georgia og i de nordlige delene av Weddellhavet med RRS «William Scoresby». Ekspedisjonen startet et fremdeles pågående (2009) hvalmerkingprogram.[3]
- I den antarktiske hvalfangstsesongen 1929–30 opererer seks landstasjoner, 38 hvalkokerier og 194 hvalbåter. Fangsten var 30 167 hval.[4]
- I den antarktiske hvalfangstsesongen 1930–31 opererer seks landstasjoner, 41 hvalkokerier og 232 hvalbåter. Fangsten var 40 201 hval.[5]
Begivenheter og etableringer
[rediger | rediger kilde]- 13. januar: Douglas Mawson gjør krav på deler av Øst-Antarktis, inkludert Enderby Land, for Georg V av Storbritannia på Proclamation Island.[6]
- 27. februar: Bilandsloven sanksjoneres og Bouvetøya underlegges norsk statshøyhet som biland.
- 8. august: Brattvåg-ekspedisjonen annekterer Victoriaøya.
- 6. september: Idrettslaget Svalbard Turn etableres i Longyearbyen.
Oppdagelser og vitenskapelige resultater
[rediger | rediger kilde]- 6. august: Brattvåg-ekspedisjonen finner leirrestene etter Andrées ballongferd på Kvitøya.
Fødsler
[rediger | rediger kilde]Dødsfall
[rediger | rediger kilde]- 13. mai – Fridtjof Nansen, norsk polfarer, diplomat og vitenskapsmann.
- 1. juni – Henrik Johan Bull, norsk skipsreder og Antarktis-pioner.
- 24. september – Harry McNish, skotsk skipstømmermann og deltaker på Endurance-ekspedisjonen.
- 2./3. november – Alfred Wegener, tysk meteorolog og geofysiker.
- 12. november – Pelham Aldrich, britisk marineoffiser og deltaker på Challengerekspedisjonen.
- 26. november – Otto Sverdrup, norsk skipsfører og polfarer.
- ukjent dato – William Colbeck, britisk skipsfører og polfarer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Robert K. Headland (2009). A Chronology of Antarctic exploration. London: Quaritch. s. 285–290. ISBN 978-0-9550852-8-4.
- Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle, red. (2004). Norsk polarhistorie. 1 («Ekspedisjonene»). Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-32654-1.