Hopp til innhold

Saint Lucia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «St. Lucia»)
For øya Santa Luzia tilhørende Kapp Verde, se Santa Luzia
Saint Lucia
Saint Lucia

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
The Land, The People, The Light
(Landet, folket, lyset)

Kart over Saint Lucia

InnbyggernavnSanktlusianer/sanktlucianer, sanktlusiansk/sanktluciansk‌
Grunnlagt22. februar 1979
Oppkalt etterDen hellige Lucia
HovedstadCastries
TidssoneUTC-4
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 192
617,01 kvadratkilometer
1,6 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 186
167 591[1] (2023)
Bef.tetthet271,62 innb./kvadratkilometer
HDI0,715 (2021)
Høyde o.h.330 meter
StyreformKonstitusjonelt monarki
KongeCharles III
Generalguvernør
Statsminister
Errol Charles
Philip Joseph Pierre
Offisielt språkEngelsk
Uavhengighet fraStorbritannia
22. februar 1979
ValutaØstkaribisk dollar (XCD)
Nasjonalsang«Sons and Daughters of Saint Lucia»
ISO 3166-kodeLC
Toppnivådomene.lc
Landskode for telefon+1758

Saint Lucia er en øystat og monarki i Det karibiske hav som ligger nord for Saint Vincent og Grenadinene og sør for Martinique. Hovedstaden Castries er bygd opp rundt en naturlig havn.

Klima og miljø

[rediger | rediger kilde]
Pitonene

Øya har et tropisk klima mildnet av passatvindene. Regntiden varer fra mai til august. Orkaner og vulkansk aktivitet er vanlige trusler på øya.

Det finnes flere fjell her enn på mange av de andre karibiske øyene. Mount Gimie er den høyeste toppen, 950 moh. De to pitonene er bedre kjent som landemerker og symbol på øya. De ligger like utenfor Soufriére i vest. I Soufriére finnes det også en av de få vulkanene i verden som det er mulig å kjøre inn i.

Naturressurser er regnskog, sandstrender og pimpstein. Noen særskilte dyrearter er papegøyen saintluciaamazon (Amazona versicolor) og saintluciatrupial (Icterus laudabilis).

Erosjon som følge av avskoging er et av miljøproblemene på øya, særlig i nord. All elektrisitet blir laget av fossile brennstoff. Saint Lucia her skrevet under, men ikke ratifisert, Kyoto-avtalen.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Ved folketellingen i 2010 hadde landet en fastboende befolkning på 166 526.[2]

Nesten 40 % av befolkningen bor i distriktet Castries,[3] der hovedstaden ligger.

Språkene på øya er engelsk og fransk-kreolsk.

Trossamfunn på Saint Lucia (2010)[4]
Den katolske kirke
  
61,1%
Sjuendedagsadventister
  
10,4%
Pinsevenner
  
8,8%
Evangelikalisme
  
2,2%
Baptister
  
2,1%
Rastafarianere
  
1,9%
Den anglikanske kirke
  
1,6%
Church of God
  
1,5%
Jehovas vitner
  
1,5%

Befolkningen er for det meste kristne. Ved folketellingen i 2010 tilhørte 61,1 % Den katolske kirke.[4] Andelen katolikker har gått ned. I 1960 var den 92,4 %. I 2010 var 10,4 % sjuendedagsadventister og 8,8 % pinsevenner, mens 2,2 % var evangelikalske kristne, 2,1 var baptister, 1,6 % anglikanere og 1,5 % tilhørte Church of God. 1,9 % var rastafarianere og 1,1 % tilhørte Jehovas vitner.[4]

Arawaker slo seg ned på øya på 200-tallet, og ble gradvis fortrengte av kariber. De kalte øya «Iouanalao» og «Hewanorra», som betyr 'iguanaøya'.

Den første europeeren som slo seg ned på Saint Lucia var piraten Francois le Clerc, og øya ble base for piratene på 1550-tallet. Nederlenderne bygde en festningVieux Fort på sørspissen av øya rundt 1600.

Gjennom hele 1600-tallet sloss England og Frankrike om øya, som skiftet eier 14 ganger. Storbritannia vant til slutt i 1814. Da slaveriet ble opphevet i 1838 ble 13 000 mennesker frigitt.

Saint Lucia var en provins i den kortvarige Vestindiske føderasjonen fra 1958 til 1962. Landet fikk selvstyre i 1967 og full selvstendighet i 1979.

Saint Lucia er et monarki med kong Charles III som statsoverhode. Han er representert lokalt av en generalguvernør. Den utøvende makt ligger hos statsministeren og hans regjering. Statsministeren er normalt lederen av det største partiet i Saint Lucias underhus. Saint Lucias parlament er et tokammersystem med underhuset (17 representanter) og overhuset/senatet (11 representanter). Saint Lucia er et demokrati med et topartisystem.

Saint Lucia er medlem av Caribbean Community and Common Market og er vertskap for Organisasjonen for østkaribiske stater. Saint Lucia er også medlem av La Francophonie.

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]
Saint Lucias kvarterer

Utdypende artikkel: Saint Lucias kvarterer

Saint Lucia er delt inn i 11 kvarterer som noen ganger ble referert til som distrikter av britiske kolonimyndigheter.

  1. Anse la Raye Quarter
  2. Castries Quarter
  3. Choiseul Quarter
  4. Dauphin Quarter
  5. Dennery Quarter
  6. Gros Islet Quarter
  7. Laborie Quarter
  8. Micoud Quarter
  9. Praslin Quarter
  10. Soufrière Quarter
  11. Vieux Fort Quarter

Forsvars- og utenrikspolitikk

[rediger | rediger kilde]

Saint Lucia har ikke egne militære styrker. Royal Saint Lucia Police Force har en egen Special Service Unit og det finnes en maritim avdeling. I tilfelle krig eller unntakstilstand erklært av myndighetene, kan landets politistyrke benyttes som forsvarsstyrke.[5]

Saint Lucia er medlem i Regional Security System, et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.[6]

Menneskerettigheter

[rediger | rediger kilde]

Saint Lucia har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.[7]

Bananindustrien er særdeles viktig for Saint Lucia, men endringer i innførselreglement til EU har økt konkurranse fra Latin-Amerika har gjort det nødvendig for landet å finne andre næringsveier. Det har lyktes å lokke til seg utenlandske investeringer, særlig innen bankvirksomhet og turisme. Saint Lucia har den mest varierte produksjonsindustrien i østlige Vestindia.[trenger referanse]

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 0,93 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) 3,4 % 2006, UN Statistics
Industriproduksjon - 1,8 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 2,35 % 2006, UN Statistics
Arbeidsløshet 25,0 % 2003, UN Statistics
Handelsbalanse -0,106 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse -0,183 mrd US$ 2005, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp
BNP per innb 5.473 US$ 2005, UN Statistics

Saint Lucia har den høyeste delen av nobelprisvinnere i forhold til folketallet. To nobelprisvinnere kommer fra øya, Arthur Lewis som fikk Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1979 og Derek Walcott som fikk nobelprisen i litteratur i 1992.

Oppføring på UNESCOs liste

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/saint-lucia/summaries/#people-and-society; besøksdato: 4. august 2023.
  2. ^ 2010 population and housing census, Central Statistics Office, 2011, s. 10.
  3. ^ 2010 population and housing census, Central Statistics Office, 2011, s. 8.
  4. ^ a b c 2010 population and housing census, Central Statistics Office, 2011, s. 63.
  5. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113, 115, 117.
  6. ^ Dent, David W. og Larman C. Wilson: Historical Dictionary of Inter-American Organizations, 2. utgave, Lanham/Toronto/Plymouth: Scarecrow Press, 2014, s. 270.
  7. ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]