Hopp til innhold

Virginia Woolf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Virginia Woolf
FødtAdeline Virginia Stephen
25. jan. 1882[1][2][3]Rediger på Wikidata
Hyde Park Gate[4]
London[5]
Død28. mars 1941[2][3][5][6]Rediger på Wikidata (59 år)
Lewes (Storbritannia)[4]
BeskjeftigelseRomanforfatter,[7] essayist, selvbiograf, novelleforfatter,[7] dagbokskriver, litteraturkritiker,[7] forlegger,[8] skribent,[8][9] kvinnesaksforkjemper, forfatter[10]
Utdannet vedKing's College[4]
EktefelleLeonard Woolf (1912–1941)[11][4][12]
Partner(e)Vita Sackville-West[13]
FarLeslie Stephen[11][4]
MorJulia Stephen[11][4]
Søsken
7 oppføringer
Vanessa Bell (familierelasjon: eldre søster)[11][4]
Thoby Stephen (familierelasjon: eldre bror)[11]
Adrian Stephen (familierelasjon: yngre bror)[11]
George Herbert Duckworth (familierelasjon: halvbror på mors side, eldre bror)
Stella Duckworth (familierelasjon: halvsøster på mors side, eldre søster)
Gerald Duckworth (familierelasjon: halvbror på mors side, eldre bror)
Laura Stephen (familierelasjon: halvsøster på fars side, eldre søster)
NasjonalitetStorbritannia (1927–1941)
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1882–1927)
Storbritannia[14]
GravlagtMonk's House
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[15][16]
PeriodeBloomsbury-gruppen
SjangerDrama, prosa
DebutThe Voyage Out (1915)
Debuterte1904
Aktive år1904–1941
Viktige verkTil fyret, Fru Dalloway, Orlando, Et eget rom, The Waves
Påvirket avJane Ellen Harrison, George Eliot, Daniel Defoe, Thomas Browne, Walter Scott, Emily Brontë, Thomas de Quincey
IMDbIMDb
Signatur
Virginia Woolfs signatur
Virginia Woolf på Commons

Adeline Virginia Woolf (født 25. januar 1882, død 28. mars 1941) var en britisk forfatter, litteraturkritiker, feministisk tenker og en av de fremste modernister på 1900-tallet. Hun var født Virginia Stephen og ble gift med Leonard Woolf i 1912. Hun var en viktig del av Bloomsbury-kretsen i London i mellomkrigstiden. Blant disse kunstnerne var også Sigmund Freud, og hans verker ble utgitt på Woolf-ekteparets forlag i 1925. Blant hennes verker var romanene Mrs Dalloway (1925), To the Lighthouse (1927) og Orlando (1928) og det lange essayet Et eget rom (1929) med dets kjente utsagn «En kvinne må ha penger og et eget rom om hun skal skrive skjønnlitteratur».

Hun representerer «den innvendige dreining»; den umiddelbare psyke i modernistisk litteratur. Hun er opptatt av å vise at ulike mennesker kan ha forskjellig oppfatning av en enkelt hendelse. Det var den subjektive erfaringen som skulle komme til syne i litteraturen, og i typisk avantgardistisk ånd var hun opptatt av tema som liv og død, noe som tydelig gjenspeiler seg i flere av hennes romaner; den eneste meningen med livet er at døden kommer. Hennes forfatterskap kan sees på som en forlengelse av den realistiske tradisjonen med Jane Austen og T.S. Eliot som hennes forbilder, men mye bryter med dette, blant annet virkemidler som indre monolog, brudd på kronologi, tilbakeblikk og ikke-verbal kommunikasjon.

Hennes eget liv var preget av indre stridigheter og til sist mental sykdom, og hun begikk selvmord ved begynnelsen av den andre verdenskrig ved å gå ut i en stri elv med lommene fulle av stein.

Moderne forskning og tolkninger

[rediger | rediger kilde]

Selv om minst en biografi om Virginia Woolf utkom i hennes levetid, ble den første autoritative undersøkelse av hennes liv først utgitt i 1972 av hennes nevø Quentin Bell.

Hermione Lees biografi fra 1996, kalt kun Virginia Woolf, gir en gjennomgående og autoritative undersøkelse av hennes liv og tekster.

I 2001 redigerte Louise DeSalvo og Mitchell A. Leaska The Letters of Vita Sackville-West and Virginia Woolf og som tittelen antyder, brevvekslingen mellom Woolf og Vita Sackville-West. Julia Briggs' studie Virginia Woolf: An Inner Life kom ut i 2005 og er en av de nyeste undersøkelser av hennes liv. Den har fokus på Woolfs forfatterskap, inkludert både hennes romaner og hennes kommentarer på den kreative prosess, for belyse hennes liv. I 2006 utga Thomas Szasz sin bok My Madness Saved Me: The Madness and Marriage of Virginia Woolf.

Feminisme

[rediger | rediger kilde]

I nyere tid har kortere og lengre studier fokusert på feministiske og lesbiske temaer i Woolfs verker, blant annet en samling fra 1997 med kritiske essayer, Virginia Woolf: Lesbian Readings, redigert av Eileen Barrett og Patricia Cramer.

Rita Martins skuespill Flores no me pongan (2006) overveier Woolfs siste minutter i livet for å debattere polemiske emner som biseksualitet, jødiskhet og krig. Det er skrevet på spansk og ble framført i Miami i USA under regien til skuespilleren Miriam Bermudez.

Woolfs beste kjente sakprosaverk, A Room of One's Own (1929) og Three Guineas (1938), undersøkte de vanskeligheter som kvinnelige forfattere og intellektuelle møter ettersom menn holder uforholdsmessige juridisk og økonomisk makt og framtiden til kvinner i utdannelse og samfunn. I Det annet kjønn (1949) teller Simone de Beauvoir blant alle kvinner som noen gang har levd, kun tre (egentlige) kvinnelige forfattere — det er Emily Brontë, Virginia Woolf og «noen ganger» Katherine Mansfield — som har undersøkt «de gitte».[17]

Mental sykdom

[rediger | rediger kilde]
Virginia Woolf 1882–1941. Frimerke fra Romania, 2007.

En god andel av forskningen rundt Woolf har fokusert på hennes mentale sykdom, beskrevet som «manisk depressiv» i Thomas Caramagnos The Flight of the Mind: Virginia Woolf's Art and Manic-Depressive Illness (1992). Forfatteren advarer mot den «nevrotisk-geniale» måten å se på mentale sykdommer hvor kreativitet er rasjonalisert som noe født fra mentale sykdommer.[18] I to utgivelser av Stephen Trombley er Woolf beskrevet som å ha hatt konfronterende forhold til sine leger og muligens som en kvinne som var et «offer for mannlig medisin», referering til den samtidige mangelen på forståelse av mentale sykdommer.[19]

Irene Coates' bok Who's Afraid of Leonard Woolf: A Case for the Sanity of Virginia Woolf hevder at Leonard Woolfs behandling av sin hustru bidro til hennes sykdommer og til sist ble ansvarlig for hennes død. Til tross for omfattende undersøkelser er dette synet ikke akseptert av Leonard Woolfs familie. Victoria Glendinnings bok Leonard Woolf: A Biography argumenterer for at Leonard Woolf ikke bare støttet sin hustru, men var den som gjorde det mulig for henne å leve så lenge som hun gjorde ved å sørge for å gi henne det liv og den atmosfære som hun trengte for å leve og skrive. Virginia Woolfs egne dagbøker støtter denne oppfatningen av deres ekteskap.[20]

Kontroversielt har Louise A. DeSalvo i sin bok Virginia Woolf: The Impact of Childhood Sexual Abuse on her Life and Work (1989) lest det meste av Woolfs liv og karriere gjennom et brennglass hvor hun er et offer for seksuelt misbruk som Woolf skal ha gjennomgått som ung kvinne.

Woolfs romaner har også blitt lest for deres innsikt i granatsjokk, krig, samfunnsklasser og det moderne britiske samfunn.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • The Voyage Out (1915)
  • Night and Day (1919)
  • Modern Fiction (1919)
  • Monday or Tuesday (1921)
  • Jacob's Room (1922) – Utgitt på norsk som Jacobs rom, oversatt av Merete Alfsen. (Pax, 2008)
  • Mrs. Dalloway (1925) – Utgitt på norsk som Mrs. Dalloway, oversatt av Kari Risvik. (Gyldendal, 1980)
  • The Common Reader (1925)
  • To the Lighthouse (1927) – Til fyret. – Utgitt på norsk som De dro til fyret, oversatt av Peter Magnus (Mortensen, 1948) og Til fyret, oversatt av Merete Alfsen (Pax, 1995)
  • Orlando: A Biography (1928) – Utgitt på norsk som Orlando: en biografi, oversatt av Merete Alfsen. (Pax, 1993)
  • A Room of One's Own (1929) – Utgitt på norsk som Et eget rom, oversatt av Daisy Schjelderup. (Gyldendal, 1976) og i Et eget rom; Tre guineas, oversatt av Merete Alfsen. (Pax, 2012)
  • The Waves (1931) – Utgitt på norsk som Bølgene, oversatt av Merete Alfsen. (Pax, 1998)
  • Flush (1933) – Utgitt på norsk som Flush: en biografi, oversatt av Merete Alfsen. (Pax, 1999)
  • The Second Common Reader (1933)
  • The Years (1937)
  • Three Guineas (1938) – Utgitt på norsk i Et eget rom; Tre guineas, oversatt av Merete Alfsen. (Pax, 2012)
  • Roger Fry: A Biography (1940)
  • Between the Acts (1941)
  • The Death of the Moth and Other Essays (1942)
  • A Haunted House and Other Stories (1943) – Utgitt på norsk som En uskrevet roman: noveller og kortprosa, i utvalg ved Anka Ryall; oversatt av Merete Alfsen. (Pax, 2005)
  • The Moment and Other Essays (1948)
  • Moments of Being
  • Indiskresjoner og andre essay, utvalg og innledning av Anka Ryall, oversatt av Merete Alfsen. (Pax, 2002)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Virginia-Woolf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 38315, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 37018, besøkt 28. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12869, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вулф Вирджиния, besøkt 27. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, Wikidata Q18328141 
  8. ^ a b Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 37018, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/ 
  9. ^ https://cs.isabart.org/person/38315; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 38315.
  10. ^ (på en) Union List of Artist Names, ULAN 500330927, Wikidata Q2494649, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/ 
  11. ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Peerage person ID p20485.htm#i204846, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.literaryladiesguide.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ ELMCIP ID 13836[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11929398t; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11929398t.
  16. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 5273187, Wikidata Q16744133 
  17. ^ Beauvoir, Simone de (1949, oversatt til engelsk 2009): The Second Sex. Overs. av Constance Borde & Sheila Malovany-Chevallier. Random House: Alfred A. Knopf. ISBN 978-0-307-26556-2. s. 748
  18. ^ Caramagno, Thomas (1995): The Flight of the Mind: Virginia Woolf's Art and Manic-Depressive Illness, Berkeley ; Oxford : University of California Press, ISBN 0520205049 ;ISBN 9780520205048
  19. ^ Trombley, Stephen (1981): All that summer she was mad : Virginia Woolf and her doctors, London: Junction Books, ISBN 086245039X ; ISBN 9780862450397
  20. ^ «Mr. Virginia Woolf» Arkivert 7. desember 2006 hos Wayback Machine.. Commentarymagazine.com.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
(en) Wikiquote: Virginia Woolf – sitater
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Virginia_Woolf&oldid=24743363»