Forsamlingsfrihet: Forskjell mellom sideversjoner
årstall |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Themeeting.jpg|thumb|«Sammankomsten», oljemaleri av [[Ester Almqvist]] (1929), original ved [[Nasjonalmuséet i Stockholm]]. Maleriet ble valgt av [[FN]] som motiv for et frimerke til minne om etableringen av [[Menneskerettighetserklæringen]], paragraf 20: Retten til forsamlingsfrihet.]] |
|||
'''Forsamlingsfrihet''' er retten til å forsamle seg i private, religiøse eller [[politisk]]e grupper, uten innblanding fra [[politi]]et eller myndigheter. |
'''Forsamlingsfrihet''' er retten til å forsamle seg i private, religiøse eller [[politisk]]e grupper, uten innblanding fra [[politi]]et eller myndigheter. |
||
Retten til å delta i fredelige forsamlinger og til frihet til forening med andre fastslås blant annet FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 20 og 23,<ref>''FN-Sambandet'', sist oppdatert 11.april 2024.</ref> og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 11 <ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Retten-til-forenings-og-forsamlingsfrihet/id88388/ «Retten til forenings- og forsamlingsfrihet»], ''Regjeringen.no'', 6. mars 2005</ref> Det fastslås samtidig at ''disse rettigheter skal ikke bli undergitt andre innskrenkninger enn de som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet eller offentlige trygghet'' <ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30/KAPITTEL_emkn-1#KAPITTEL_emkn-1 «Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)»], ''Lovdata''</ref>, så forsamligsfriheten er begrenset av andre lover og hensyn. |
|||
Da [[konventikkelplakaten]] ble opphevet i 1842 ble grunnlaget lagt for forsamlingsfrihet på det religiøse plan i Norge. I mange land er det fremdeles ikke slik frihet. |
|||
Det er flere land som ikke har en slik frihet, og i noen land er friheten under press selv om den er lovfestet.<ref>Arnesen, Hilde (5. november 2014): [https://www.vl.no/nyheter/2014/11/05/har-blitt-mye-verre-etter-at-putin-kom-til-makten/ «– Har blitt mye verre etter at Putin kom til makten»], ''Vårt land''</ref><ref>[https://amnesty.no/retten-til-forsamlingsfrihet-i-russland-truer-retten-til-protestere «Retten til forsamlingsfrihet i Russland: Truer retten til å protestere»], ''Amnesty Norge'', 3. jun 2014</ref> |
|||
{{stubb}} |
|||
Forsamlingsfrihet og [[organisasjonsfrihet]] er ofte forbundet. Det samme er forsamlingsfrihet og [[ytringsfrihet]]. |
|||
| ⚫ | |||
==Norge== |
|||
[[Fil:A Tidemand-Haugianerne.jpg|thumb|[[Hans Nielsen Hauge]] satt mange år i fengsel for brudd på [[konventikkelplakaten]], som forbød møter uten sogneprestens godkjennelse.<ref>Supphellen, Steinar (2021): [https://journals.mf.no/ntm/article/download/5425/4432/4272 «Konventikkelplakaten og Hans Nielsen Hauge sitt forhold til den»] (PDF), ''MF vitenskapelig høyskole''</ref>. Maleriet er ''Haugianerne'' av [[Adolph Tidemand]] (1852)]] |
|||
[[Konventikkelplakaten]] av 1741 forbød legpredikanter å avholde gudelige forsamlinger – konventikler – uten sogneprestens godkjennelse, og stoppet effektivt for forsamligsfriheten i Norge og Danmark. Pietismen, som spredte seg i Skandinavia, ble sett på som en trussel. Forbudet hadde som mål å stoppe de som ''under skin af Gudsfrygt have forladt deres Næring og ordentlige Haandtering og gaaet omkring fra Sted til andet, for at opbygge og opvække Sjæle''.<ref>[https://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1741_konventikkel.htm «Oversikt over innholdet i konventikkelplakaten 1741»], ''Kirkehistorisk arkiv ved Norsk Lærerakademi''</ref> |
|||
Da [[konventikkelplakaten]] ble opphevet i 1842 ble grunnlaget lagt for forsamlingsfrihet i Norge, og en norsk organisasjonskultur vokste frem på 1840-tallet.<ref>[https://www.samfunnsforskning.no/sivilsamfunn/aktuelt/nyheter/frihet-og-forbud-.html «Frihet og forbud»], ''Senter for froskning på sivilsamfunn og frivillig sektor''</ref> |
|||
I Norge ble forsamlingsfriheten uttrykkelig grunnlovsfestet med grunnlovsrevisjonen 13. mai 2014, da det ble vedtatt et nytt annet avsnitt i § 101 om at alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.<ref>[https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2014-05-14-628 «Kunngjøring av Stortingets vedtak 13. mai 2014 om endringer i Grunnloven»], ''Lovdata''</ref><ref> Tverberg, Arnulf (12. juni 2014): [https://lovdata.no/artikkel/ny_var_for_menneskerettighetene_i_grunnloven_/1437 «Ny vår for menneskerettighetene i Grunnloven?»], ''Lovdata''</ref> |
|||
==Referanser== |
|||
<references /> |
|||
== Eksterne lenker == |
|||
* {{Offisielle lenker}} |
|||
{{Autoritetsdata}} |
|||
| ⚫ | |||
Siste sideversjon per 10. jul. 2024 kl. 22:23
Forsamlingsfrihet er retten til å forsamle seg i private, religiøse eller politiske grupper, uten innblanding fra politiet eller myndigheter.
Retten til å delta i fredelige forsamlinger og til frihet til forening med andre fastslås blant annet FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 20 og 23,[1] og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 11 [2] Det fastslås samtidig at disse rettigheter skal ikke bli undergitt andre innskrenkninger enn de som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet eller offentlige trygghet [3], så forsamligsfriheten er begrenset av andre lover og hensyn.
Det er flere land som ikke har en slik frihet, og i noen land er friheten under press selv om den er lovfestet.[4][5]
Forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet er ofte forbundet. Det samme er forsamlingsfrihet og ytringsfrihet.
Norge
[rediger | rediger kilde]
Konventikkelplakaten av 1741 forbød legpredikanter å avholde gudelige forsamlinger – konventikler – uten sogneprestens godkjennelse, og stoppet effektivt for forsamligsfriheten i Norge og Danmark. Pietismen, som spredte seg i Skandinavia, ble sett på som en trussel. Forbudet hadde som mål å stoppe de som under skin af Gudsfrygt have forladt deres Næring og ordentlige Haandtering og gaaet omkring fra Sted til andet, for at opbygge og opvække Sjæle.[7]
Da konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 ble grunnlaget lagt for forsamlingsfrihet i Norge, og en norsk organisasjonskultur vokste frem på 1840-tallet.[8]
I Norge ble forsamlingsfriheten uttrykkelig grunnlovsfestet med grunnlovsrevisjonen 13. mai 2014, da det ble vedtatt et nytt annet avsnitt i § 101 om at alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.[9][10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ FN-Sambandet, sist oppdatert 11.april 2024.
- ^ «Retten til forenings- og forsamlingsfrihet», Regjeringen.no, 6. mars 2005
- ^ «Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)», Lovdata
- ^ Arnesen, Hilde (5. november 2014): «– Har blitt mye verre etter at Putin kom til makten», Vårt land
- ^ «Retten til forsamlingsfrihet i Russland: Truer retten til å protestere», Amnesty Norge, 3. jun 2014
- ^ Supphellen, Steinar (2021): «Konventikkelplakaten og Hans Nielsen Hauge sitt forhold til den» (PDF), MF vitenskapelig høyskole
- ^ «Oversikt over innholdet i konventikkelplakaten 1741», Kirkehistorisk arkiv ved Norsk Lærerakademi
- ^ «Frihet og forbud», Senter for froskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
- ^ «Kunngjøring av Stortingets vedtak 13. mai 2014 om endringer i Grunnloven», Lovdata
- ^ Tverberg, Arnulf (12. juni 2014): «Ny vår for menneskerettighetene i Grunnloven?», Lovdata
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Freedom of assembly – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
