Hopp til innhold

Forsamlingsfrihet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v2.0beta)
Linje 2: Linje 2:
'''Forsamlingsfrihet''' er retten til å forsamle seg i private, religiøse eller [[politisk]]e grupper, uten innblanding fra [[politi]]et eller myndigheter.
'''Forsamlingsfrihet''' er retten til å forsamle seg i private, religiøse eller [[politisk]]e grupper, uten innblanding fra [[politi]]et eller myndigheter.


Retten til å delta i fredelige forsamlinger og til frihet til forening med andre fastslås blant annet FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 20 og 23,<ref>[https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter FNs verdenserklæring om menneskerettigheter]</ref> og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 11 <ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Retten-til-forenings-og-forsamlingsfrihet/id88388/ Retten til forenings- og forsamlingsfrihet]</ref> Det fastslås samtidig at ''disse rettigheter skal ikke bli undergitt andre innskrenkninger enn de som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet eller offentlige trygghet'' <ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30/KAPITTEL_emkn-1#KAPITTEL_emkn-1 Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)]</ref>, så forsamligsfriheten er begrenset av andre lover og hensyn.
Retten til å delta i fredelige forsamlinger og til frihet til forening med andre fastslås blant annet FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 20 og 23,<ref>[https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter FNs verdenserklæring om menneskerettigheter] {{Wayback|url=https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter |date=20180222180341 |df=iso }}</ref> og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 11 <ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Retten-til-forenings-og-forsamlingsfrihet/id88388/ Retten til forenings- og forsamlingsfrihet]</ref> Det fastslås samtidig at ''disse rettigheter skal ikke bli undergitt andre innskrenkninger enn de som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet eller offentlige trygghet'' <ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30/KAPITTEL_emkn-1#KAPITTEL_emkn-1 Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)]</ref>, så forsamligsfriheten er begrenset av andre lover og hensyn.


Det er flere land som ikke har en slik frihet, og i noen land er friheten under press selv om den er lovfestet. <ref>https://www.vl.no/samfunn/har-blitt-mye-verre-etter-at-putin-kom-til-makten-1.292564</ref><ref>https://www.amnesty.no/aktuelt/truer-retten-til-%C3%A5-protestere</ref>
Det er flere land som ikke har en slik frihet, og i noen land er friheten under press selv om den er lovfestet. <ref>https://www.vl.no/samfunn/har-blitt-mye-verre-etter-at-putin-kom-til-makten-1.292564</ref><ref>https://www.amnesty.no/aktuelt/truer-retten-til-%C3%A5-protestere</ref>

Sideversjonen fra 7. jul. 2018 kl. 00:07

Hans Nielsen Hauge satt mange år i fengsel for brudd på konventikkelplakaten, som forbød møter uten sogneprestens godkjennelse. [1]

Forsamlingsfrihet er retten til å forsamle seg i private, religiøse eller politiske grupper, uten innblanding fra politiet eller myndigheter.

Retten til å delta i fredelige forsamlinger og til frihet til forening med andre fastslås blant annet FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 20 og 23,[2] og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 11 [3] Det fastslås samtidig at disse rettigheter skal ikke bli undergitt andre innskrenkninger enn de som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet eller offentlige trygghet [4], så forsamligsfriheten er begrenset av andre lover og hensyn.

Det er flere land som ikke har en slik frihet, og i noen land er friheten under press selv om den er lovfestet. [5][6]

Forsamligsfrihet og organisasjonsfrihet er ofte forbundet.

Norge

Konventikkelplakaten av 1741 forbød legpredikanter å avholde gudelige forsamlinger – konventikler – uten sogneprestens godkjennelse, og stoppet effektivt for forsamligsfriheten i Norge og Danmark. Pietismen, som spredte seg i Skandinavia, ble sett på som en trussel. Forbudet hadde som mål å stoppe de som under skin af Gudsfrygt have forladt deres Næring og ordentlige Haandtering og gaaet omkring fra Sted til andet, for at opbygge og opvække Sjæle. [7]

Da konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 ble grunnlaget lagt for forsamlingsfrihet i Norge, og en norsk organisasjonskultur vokste frem på 1840-tallet. [8]

I Norge ble forsamlingsfriheten uttrykkelig grunnlovsfestet med grunnlovsrevisjonen 13. mai 2014, da det ble vedtatt et nytt annet avsnitt i § 101 om at alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. [9]

Referanser