Herman Wilhelm Bissen
| Herman Wilhelm Bissen | |||
|---|---|---|---|
 Litografi av Herman Wilhelm Bissen | |||
| Født | 13. okt. 1798[1][2][3][4]  Slesvig by | ||
| Død | 10. mars 1868[1][5][2][4] (69 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Barn | Vilhelm Bissen[6] Rudolf Bissen | ||
| Nasjonalitet | dansk | ||
| Gravlagt | Assistens Kirkegård[7] | ||
| Utmerkelser | Dannebrogordenens hederstegn (1860)[8] Ridder av Dannebrogordenen (1841)[8] | ||
| Aktive år | 1818–1868 | ||
| Felt | Billedhugger | ||
| Utdannelse | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Periode | Den danske gullalder | ||
| Kjente verk | «Den danske landsoldat», «Istedløven» | ||
| Inspirert av | Bertel Thorvaldsen | ||
| Inspirerte | Blant annet sønnen Vilhelm Bissen | ||
Herman Wilhelm Bissen (født 13. oktober 1798 i Slesvig by, død 10. mars 1868 i København) var en dansk billedhugger, professor ved Det Kongelige Danske Kunstakademi og akademiets direktør 1850–1853.[11] Han var far til Rudolf og Vilhelm Bissen.
Tre skulpturer utmerker seg som hans hovedverk: «Den tapre landsoldat», som står i Fredericia, «Frederik 6.», som kan betraktes i Frederiksberg Have og «Istedløven», som fra 1945 til 2011 var plassert i Tøjhusmuseets gård i København.
Bakgrunn
Faren var innfødt holsteiner, mens moren var fra den dansktalende delen av Sønderjylland. Foreldrene snakket plattysk seg imellom. Motsetningsforholdet mellom dansk og tysk som preget Danmarks historie på 1800-tallet skulle få stor betydning for Bissens verk.[12] Etter kort tid i snekkerlære ble det samlet inn penger fra venner og familie slik at han kunne reise til København for å utdanne seg til maler.[12] 21 år gammel vant han Akademiets store sølvmedalje for en modelltegning.[12] Imidlertid var han mer og mer blitt opptatt av billedhuggerkunsten og valgte å gå inn for det.
I 1821 vant han Akademiets lille gullmedalje for relieffet «Jakob, som modtager Josefs blodige kjortel» og to år etter den store gullmedaljen for «Jesus helbreder Jairis datter», også dette et relieff.[12]
I 1824 mottok Bissen reisepengene som fulgte med gullmedaljen og la ut på reise gjennom Europa med kurs for Venezia og Roma. I Roma arbeidet han i Bertel Thorvaldsens atelier. Samarbeidet deres varte i 10 år, og Bissen utførte i denne peiode en rekke kunstverk som ble forsynt med Thorvaldsens signatur. Bissen vendte tilbake til København i 1834.
Verk
Hans første store arbeide etter hjemkomsten fra Roma var den 44,6 meter lange frisen til riddersalen på Christiansborg, som fremstilte «Bacchus og Ceres, som bringer civilisationens gaver til menneskene». Dette relieffet gikk tapt i slottsbrannen i 1884. Både denne frisen og «Paris med Æblet» viser en klar påvirkning fra Thorvaldsen.
I 1840 fikk han bestilling på atten kvinnelige skulpturer med motiver fra nordisk og gresk mytologi og historien til dronningens trapp på Christiansborg. Alle disse arbeidene ble utført i gips. En del av frisen og seksten av kvinneskulpturene finnes i Ny Carlsberg Glyptotek.
Gjennom testamente ga Thorvaldsen Bissen i oppdrag å ha tilsyn med Thorvaldsens Museum og å utføre de arbeidene han ikke fikk ferdigstilt, blant annet kvadrigaen på taket av museet.
Krigen i Slesvig, de liberale politiske strømningene og den nasjonale bevegelsen mot midten av århundret virket sterkt på Bissen og fikk store konsekvenser for hans kunst.[12]
Han startet arbeidet med «Den danske landsoldat» kort tid etter slaget ved Fredericia 6. juli 1849 og skulpturen ble avduket 6. juli 1858. På denne tiden var det nærmest uhørt å fremstille en menig, en mann av folket som symbol for en nasjonal begivenhet slik Bissen gjorde her.[12]
Bissen utførte flere portrettstatuer av samtidens kjente personer, blant annet av Anders Sandøe Ørsted, Johanne Luise Heiberg og Adam Oehlenschläger. Statuen av Frederik VI i Frederiksberg Have fremstiller kongen uten kongelig pomp og prakt. N.L. Høyens tanker om det nordiske og det nasjonale som emner for kunsten spilte en stor rolle for tilblivelsen av flere av Bissens verk fra denne perioden.[11]
I tillegg står Bissen bak rytterstatuen av Frederik VII foran Christiansborg, fullført av sønnen etter Bissens død.
«Istedløven»
Utdypende artikkel: «Istedløven»
«Istedløven» ble utformet i perioden 1859-60, til minne om slaget på Isted Hede i 1850. Den ble opprinnelig plassert på kirkegården i Flensborg, men i 1864 ble den erobret som krigsbytte av prøyssiske soldater og ført til Berlin. Ved tyskernes nederlag i andre verdenskrig sørget den dansk-amerikanske soldaten Henrik V. Ringsted for å ta statuen tilbake og bringe den til København, hvor den siden ble stående utenfor Tøjhusmuseets gård.
Det ble flere ganger reist krav om at løven måtte sendes til Flensborg igjen, men der var det en sterk, tysk opinion som ikke ønsket å få den gjenoppsatt på kirkegården.[13]
«Istedløven» ble vedtatt flyttet til Flensborg[14][15] hvor den ble avduket i september 2011.
Bissen hadde stor innflytelse på den danske billedhuggerkunsten og i tillegg til sin professorgjerning ved Kunstakademiet hadde han atelier med flere studenter og ansatte.
Ekteskap og barn
Bissen giftet seg med Emilie Hedvig Møller i 1836 og i dette ekteskapet ble sønnen Vilhelm født. Hun døde i 1850 og han giftet seg 2 år senere med Marie Cathrine Sonne, søster av maleren Jørgen Valentin Sonne.[11]
Utmerkelser
Bissen ble ridder av Dannebrogordenen i 1841 og mottok Dannebrogordenens hederstegn i 1860.[16]
Referanser
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Herman Vilhelm Bissen», Benezit-ID B00020224[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 99465, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, oppført som Hermann Wilhelm Bissen, AKL Online kunstner-ID 10127039[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bissen, Hermann Wilhelm, oppført som Hermann Wilhelm Bissen[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Herman Vilhelm Bissen», RKD kunstner-ID 8656[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500059666, utgitt 1. november 2017, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ gravsted.dk ID bissen, besøkt 22. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk Biografisk Leksikon-ID H.V._Bissen, besøkt 22. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Den tapre landsoldat». Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 28. august 2014.
- ^ Paris med æblet fra Kunstindeks Danmark
- ^ a b c (da) Herman Wilhelm Bissen på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
- ^ a b c d e f «Herman Wilhelm Bissen. Billedhugger (1798-1868)» (på dansk). Kulturcentret Assistens. Arkivert fra originalen 13. august 2016. Besøkt 28. august 2014.
- ^ Gerrit Liebig Schlaber: Kontroverse um ein Denkmal. Der Idstedt-Löwe zwischen Provokation und Provosorium. Grenzfriedenshefte 4 (2002)
- ^ Hvorfor flytter Istedløven Arkivert 28. august 2014 hos Wayback Machine. fra Kulturministeriet (Besøkt 28. august 2014)
- ^ Hvad skal erstatte Istedløven? Arkivert 28. august 2014 hos Wayback Machine. fra Kulturministeriet (Besøkt 28. august 2014)
- ^ H.V. Bissen fra Dansk biografisk leksikon / Den Store Danske (Besøkt 28. august 2014)