«Den Grundlovgivende Rigsforsamling» (maleri)
| «Den Grundlovgivende Rigsforsamling» (maleri) | |||
|---|---|---|---|
 Personenes plassering viser deres forhold til Orla Lehmann, som står forrest på høyre side.
I forgrunnen sees fra venstre Peter Georg Bang, Johan Nicolai Madvig, H.N. Clausen, Lauritz Nicolai Hvidt, Joakim Frederik Schouw, Peter Daniel Bruun, Andreas Frederik Krieger (gående), Carl Christopher Georg Andræ og C.C. Hall (ved stolryggen); ved ministerbordet: Christian Albrecht Bluhme, Carl Emil Bardenfleth, Adam Wilhelm Moltke, Ditlev Gothard Monrad, Anton Frederik Tscherning, Frederik Marcus Knuth, Christian Christopher Zahrtmann, Orla Lehmann, Carl Ploug, Georg Aagaard og Edvard Philip Hother Hage. Midt på sees bl.a. i lyset av andre vindu fra venstre A.S. Ørsted og Jacob Peter Mynster | |||
| Kunstner | Constantin Hansen | ||
| Sjanger | historiemaleri | ||
| År | 1861 til 1865 | ||
| Teknikk | Olje på lerret | ||
| Dimensjoner | 338 × 500 cm | ||
| Plassering | Frederiksborgmuseet | ||
| Material(er) | lerret, oljemaling | ||
| Opphavsland | Danmark | ||
«Den Grundlovgivende Rigsforsamling» er et maleri malt av den danske kunstneren Constantin Hansen og tilhører Frederiksborgmuseet. Maleriet fremstiller medlemmene av Den Grundlovgivende Rigsforsamling under åpningsmøtet 23. oktober 1848.[1] Det ble utført på bestilling av Alfred Hage til hans hjem og ble malt i tidsrommet 1860–1864.[2] Etter at det var hengt opp i Hages bolig, fikk offentligheten adgang til å bese verket mot betaling og i alt 2 898 personer betalte for å se bildet fra 31. mai til 14. juni 1865.[2]
De innsamlede midlene gikk til Comitéen for de troe og trængende Slesvigere (se Treårskrigen).[3] På bakgrunn av et vellykket fotografi av maleriet skrev Philip Weilbach en artikkel om maleriet i Fædrelandet 11. november 1865.[4]
Tilblivelse og komposisjon
[rediger | rediger kilde]
Maleriet var så stort at det måtte spesialveves lerret i Dresden,[5] bildets størrelse er 338 x 500 cm.[6] Til denne oppgaven laget Constantin Hansen mange skisser og studier før han gikk i gang med det store lerretet. Ettersom bildet forestiller forsamlingen i 1848 og Hansen malte det i perioden 1861 til 1865,[7] måtte det benyttes fotografier og andre avbildninger, også byster som kilder.[8] Han tegnet og malte skisser av de portretterte personene og på Christiansborg slott henger et stort antall av disse portrettene. Den første malte skissen er sett fra tilhørerplassene over mot tronen, kongens plass.[9] Denne ideen fraviker Hansen og stiller seg i stedet på kongens plass. På denne måten får han utsyn mot tilhørerlosjen og salen, samtidig som han får lyset inn på samme måte som der bildet skal henge, i Hages bolig.[10] Denne studien som er av den tomme riksforsamlingssalen, er en utprøving av perspektivet med et kryss i forsvinningspunktet, der hvor Grundtvigs hode blir plassert senere. Utkastet med den tomme riksforsamlingssalen bringer tankene hen mot Hansens tidligere studier ved arkitektstudiet, hvor han fikk undervisning i perspektivtegning av G.F. Hetsch.[11] Fjerde skisse er nesten en kopi av det endelige bildet, men bare 81 x 125 cm. Dette bildet solgte Constantin Hansen for å redde sin egen økonomi. Han hadde lovet å utføre Hages bestilling til fast pris til bestemt tid.[7]
Personenes plassering
[rediger | rediger kilde]Personene er plassert slik Hansen anser dem betydningsfulle og de viktigste står forrest. Personenes plassering viser deres forhold til Orla Lehmann, som står forrest på høyre side. I forgrunnen ses fra venstre Peter Georg Bang, Johan Nicolai Madvig, H.N. Clausen, Lauritz Nicolai Hvidt, Joakim Frederik Schouw, Peter Daniel Bruun, Andreas Frederik Krieger (gående), Carl Christopher Georg Andræ og C.C. Hall (ved stoleryggen); ved ministerbordet: Christian Albrecht Bluhme, Carl Emil Bardenfleth, Adam Wilhelm Moltke, Ditlev Gothard Monrad, Anton Frederik Tscherning, Frederik Marcus Knuth, Christian Christopher Zahrtmann, Orla Lehmann, Carl Ploug, Georg Aagaard og Edvard Philip Hother Hage.
Midt på sees blant annet i lyset av andre vindu fra venstre A.S. Ørsted og Jacob Peter Mynster.
Grundtvig
[rediger | rediger kilde]N.F.S. Grundtvig er kommet med på bildet selv om han ikke var med på åpningsmøtet i riksforsamlingen den 23. oktober 1848. Han ble først valgt inn ved et suppleringsvalg i november samme år. Grundtvig er malt med en glorie i forsvinningspunktet. Ved å plassere han på denne måten tilkjennegir Constantin Hansen at demokratiet bør bygge på Grundtvigs lære og livssyn.[12] Hansen var sannsynligvis inspirert av Tintorettos bilde Bryllupet i Kana, som Kunstmuseet i København hadde (har) en kopi av. På Tintorettos bilde er Jesus plassert i forsvinningspunktet, akkurat slik Grundtvig er det på Constantin Hansens bilde. Andre har før Hansen brukt samme metode for å fremheve bestemte personer. Det antas at Hansen har sett Paolo Veroneses Bryllupet i Kana i Paris i 1858, her er Jesus i forsvinningspunktet. Leonardo da Vinci satte også Jesus i forsvinningspunktet i Nattverden og Gerard ter Borch har plassert en hollandsk prest i forsvinningspunktet i maleriet Feiringen av freden i Münster 1648.
-
Paolo Veroneses Bryllupet i Kana, Jesus i forsvinningspunktet -
Leonardo da Vinci, Nattverden'' Jesus i forsvinningspunktet -
Gerard ter Borch, Feiringen av freden i Münster 1648. En hollandsk prest i forsvinningspunktet
.jpg)
Om Christian Neuhaus' fotografi
[rediger | rediger kilde]
Det var litt av en bedrift å fotografere Constantin Hansens store bilde i en privat bolig slik at alt kom med og at man på fotografiet kunne gjenkjenne alle personene.[4] Christian Neuhaus'` fotografi kunne kjøpes i Chr. Falkenbergs Boghandel. Bokhandler Wøldike tilbød Hansen et honorar på 50 riksdaler for retten til å utgi fotografiet av det store historiske bildet. Hage kom med innsigelser mot størrelsen på honoraret da fotografen møtte opp for å ta bildet. Hage forlangte det dobbelte og det ble honoraret til slutt, selv om det tok tid med betalingen.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Den grundlovgivende rigsforsamling» (på dansk). Det Nationalhistoriske Museum, Frederiksborg Slot. Arkivert fra originalen 26. mars 2017. Besøkt 25. mars 2017.
- ^ a b Bjarne Jarnæs, side 101
- ^ Hannemarie Ragn Jensen. Verden set på ny, side 34
- ^ a b c Hannemarie Ragn Jensen. Verden set på ny, side 31
- ^ Hans Edvard Nørregård-Nielsen side 18
- ^ Bjarne Jarnæs, side 103
- ^ a b Constantin Hansen 1804-1880, "Katalog", side 253
- ^ Hannemarie Ragn Jensen. Verden set på ny, side 40
- ^ Constantin Hansen 1804-1880, "Katalog", side 251
- ^ Hannemarie Ragn Jensen. Verden set på ny, side 37
- ^ Dorthe Abildgaard, side 9
- ^ Hannemarie Ragn Jensen. Verden set på ny, side 38
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hans Edvard Nørregård-Nielsen: Samvirke september 1982, '"Grundlovens mænd og deres malere", side 16-19,
- Hannemarie Ragn Jensen. Verden set på ny: fotografi og malerkunst i Danmark 1840-1900, '"En bedrift – Den Grundlovgivende Rigsforsamling malet af Constantin Hansen", side 31-42, ISBN 87-7023-553-8
- Dorthe Abildgaard. Constantin Hansen 1804-1880, "Constantin Hansens liv og levned", side 9-18, ISBN 87-7521-052-5
- Bjarne Jarnæs. Constantin Hansen 1804-1880, "Den grundlovgivende Rigsforsamling – en tekstmosaik", side 101-110, ISBN 87-7521-052-5
- Constantin Hansen 1804-1880, "Katalog", side 131-275, ISBN 87-7521-052-5
- Hannemarie Ragn Jensen. Kunstværkets krav : 27 fortolkninger af danske kunstværker, "For fædrelndet og friheden", side 126-139, ISBN 87-7248-149-8
- Otto Andrup, Om Grundlovsbilledet paa Frederiksborg, Radioforedrag i Museumsserien, trykket 1938.