Håkon Kyllingmark

Håkon Kyllingmark
Håkon Kyllingmark i 1967. Foto: Wilhelm Råger/Oslo Museum
Født		19. jan. 1915 Honningsvåg
Død		12. aug. 2003 (88 år) Svolvær (Nordland)
Beskjeftigelse		Politiker, offiser, forretningsdrivende
Barn		Snorre Kyllingmark
Parti		Høyre
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		9 oppføringer Deltagermedaljen St. Olavsmedaljen med ekegren (deles ut av: «Monark» i statsråd) Frihetsmedaljen Croix de Guerre King's Commendation for Brave Conduct Heimevernets fortjenstmedalje Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje Petter Dass-medaljen (1968) Kommandør av St. Olavs Orden (1985)
Norges samferdselsminister
12. oktober 1965–17. mars 1971
Regjering		Borten
Forgjenger		Erik Himle
Etterfølger		Reiulf Steen
Norges forsvarsminister
28. august 1963–25. september 1963
Regjering		Lyng
Forgjenger		Gudmund Harlem
Etterfølger		Gudmund Harlem
Høyres 2. viseformann
1958–26. april 1970
Forgjenger		Claudia Olsen
Etterfølger		Lars T. Platou
Stortingsrepresentant
1. januar 1954–30. september 1981
Valgkrets		Nordland
Håkon Kyllingmark på Commons

Per Bortens regjering ble utnevnt 12. oktober 1965 og satt til 17. mars 1971. Bildet viser første statsråd på Slottet 21. oktober 1965. Statsminister Borten (Sp) står foran (fra venstre) forsvarsminister Otto Grieg Tidemand (H), arbeids- og sosialminister Egil Aarvik (KrF), industriminister Sverre Walter Rostoft (H), justis- og politiminister Elisabeth Schweigaard Selmer (H), kommunal- og arbeidsminister Helge Seip (V), handels- og skipsfartsminister Kåre Willoch (H), finans- og tollminister Ole Myrvoll (V), familie- og forbrukerminister Elsa Skjerven (KrF), kirke- og udervisningsminister Kjell Bondevik (KrF, bak Bortens høyre skulder), Oddmund Myklebust (bak Bortens venstre skulder), landbruksminister Bjarne Lyngstad (V), utenriksminister John Lyng (H), samferdselsminister Håkon Kyllingmark (H) og lønns- og prisminister Dagfinn Vårvik (Sp).

Foto: Bjørn Glorvigen, NÅ’’ / Riksarkivet

Håkon Olai Kyllingmark (1915–2003) var en norsk offiser, disponent og politiker (H). Han var kommune- og fylkespolitiker, stortingsrepresentant i 28 år, Høyres viseformann i tolv år, og bekledde to ulike statsrådposter i 1960-årene: forsvarsminister og samferdselsminister.

Tidlige år

I tillegg til middelskoleeksamen i 1931 og handelsskoleeksamen i 1935 gjennomførte han i årene 1933–1934 Hærens artilleriets befalsskole og i 1937 Hærens flyvåpens speiderskole.

Frem til høsten 1939 kombinerte Kyllingmark sine sivile gjøremål som handelsreisende og agent med periodevis tjenestegjøring som vernepliktig offiser. Etter utbruddet av verdenskrigen tjenestegjorde han som løytnant ved Hålogaland flyavdeling (HFA) som sjef for vaktsveiten i Seida under nøytralitetsvernet i Finnmark. Og deretter i aktiv krigsdeltakelse, helt frem til kampene i Nord-Norge ble avsluttet i juni 1940.

Allerede fra årsskiftet 1940/1941 ble Kyllingmark engasjert i arbeidet med å bygge opp en organisert motstandsbevegelse i Nord-Norge. I 1943 måtte han flykte til Sverige og var derfra med i organiseringen og ledelsen av de militære hjemmestyrkene i Nordland og Troms. Blant de operasjoner han ledet er den relativt ukjente Sepals-operasjonen som innebar planlegging og opprettelse av etterretningsbaser på svensk jord. Han spilte en aktiv rolle i maidagene 1945 for å sikre en mest mulig ordnet overgang fra okkupasjon til fred. Etter frigjøringen gjenopptok han sin agentur- og engrosforretning i Svolvær, samtidig som han fra 1947 til 1953 var distriktssjef i Heimevernet.

Politisk arbeid

Kyllingmarks politiske karriere begynte allerede i 1945, da han ble innvalgt som medlem av bystyret i Svolvær på en borgerlig fellesliste. Han meldte seg nokså snart inn i Høyre og fikk raskt en rekke tillitsverv i Unge Høyre, i Svolvær Høyre og i Nordland Høyre.

Ved stortingsvalget i 1953 ble Håkon Kyllingmark innvalgt på Stortinget fra Nordland fylke, noe som ble begynnelsen på en karriere i storting og regjering som varte helt frem til stortingsvalget i 1981, da han trakk seg tilbake fra aktiv politikk.

Håkon Kyllingmarks navn er først og fremst knyttet til samferdselspolitikken. Med unntak av et par år i sjøfarts- og fiskerikomiteen var han gjennom hele sin tid på Stortinget medlem av samferdselskomiteen. Likevel var det kanskje som samferdselsminister i regjeringen Borten fra 1965 til 1971 at Håkon Kyllingmark ble en kjent samferdselspolitiker. Mest kjent ble han nok for utbyggingen av kortbanenettet, som kom til å revolusjonere norsk luftfart.

Allerede i 1958 ble Håkon Kyllingmark valgt til 2. viseformann i Høyre, en posisjon han hadde helt frem til 1970. Deretter var han i mange år medlem av Høyres sentralstyre. I 1958 ble han også valgt til medlem av Høyres gruppestyre. I perioden 1973–1981 var han nestformann i stortingsgruppen.

Kyllingmark var forsvarsminister i John Lyngs regjering 1963.

Håkon Kyllingmark var engasjert på en rekke områder. Han var styreformann i Kommunalbanken, medlem av representantskapet i Norges Bank og andre varamedlem (1982–1987) til Den Norske Nobelkomite, og hadde sentrale verv i Det Norske Luftfartselskap og i SAS.

Utmerkelser

Håkon Kyllingmark var høyt dekorert for sin krigsinnsats. Han fikk blant annet St. Olavsmedaljen med ekegren to ganger og mottok Deltagermedaljen med rosett. Han ble tildelt USAs Frihetsmedalje, Frankrikes Croix de Guerre med palme og Storbritannias King's Commendation for Brave Conduct.

I 1985 ble Kyllingmark utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig innsats. Han ble tildelt Heimevernets fortjenstmedalje og Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje.

Kyllingmark mottok i 1968 Petter Dass-medaljen.

Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden St. Olavsmedaljen med ekegren Deltagermedaljen med rosett Heimevernets fortjenstmedalje Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje Frihetsmedaljen Croix de guerre med palme

Sivil utmerkelse Petter Dass-medaljen

Eksterne lenker

• (en) Håkon Kyllingmark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Håkon Kyllingmark hos Stortinget
• (no) Håkon Kyllingmark i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
• «(no) Håkon Kyllingmark» i Norsk biografisk leksikon.
• Sepalsoperasjonen Arkivert 16. august 2019 hos Wayback Machine.