John Lyngs regjering
John Lyngs regjering | |||
|---|---|---|---|
 Norges regjering | |||
| Formet | 28. august 1963 | ||
| Oppløst | 25. september 1963 | ||
| Organisering | |||
| Ant. ministere | 15 | ||
| Partier | Høyre Venstre Kristelig Folkeparti Senterpartiet | ||
| Status | Mindretallsregjering | ||
| Forgjenger | Einar Gerhardsens tredje regjering | ||
| Etterkommer | Einar Gerhardsens fjerde regjering | ||
 |
|
|
John Lyngs regjering var en borgerlig koalisjonsregjering i Norge med Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre på ministerpostene. Regjeringen etterfulgte Einar Gerhardsens tredje regjering 28. august 1963,[1] som måtte gå av på grunn av mistillitsforslag reist på grunn av ulykken i Kings Bay på Svalbard.
I forbindelse med regjeringens tiltredelseserklæring[2] la nå stortingsrepresentant Einar Gerhardsen på vegne av Arbeiderpartiets stortingsgruppe en moterklæring.[3][4] Nils Hønsvald i Arbeiderpartiet la deretter frem et forslag om regjeringen burde følge Arbeiderpartiets politikk.[5] Statsminister John Lyng stilte som følge av dette kabinettsspørsmål.[3] Statsministeren presiserte videre at regjeringen ville søke avskjed også hvis den fikk såkalt negativt flertall mot seg.[3][6] Videre uttalte statsminister Lyng at Sosialistisk folkeparti ville støtte Arbeiderpartiets utenrikspolitikk ved å stemme for Arbeiderpartiets erklæring.[3][7] Stortingsrepresentant Finn Gustavsen i Sosialistisk folkeparti avga da en egen erklæring om at Arbeiderpartiets politikk var å foretrekke.[8] Stortingsrepresentant Per Borten tok mot slutten av debatten opp et tredje forslag på vegne av de fire regjeringspartiene til støtte for regjeringen Lyng.[9]
Ved voteringene i Stortinget 20. september 1963 mellom de tre forslagene (fra Arbeiderpartiet, fra Sosialistisk folkeparti og på vegne av regjeringspartiene) oppnådde ingen av dem flertall.[10][11] Forslagene fra Arbeiderpartiet og regjeringspartiene fikk samme stemmetall: 74 stemmer for forslaget og 76 mot, mens forslaget fra SF kun fikk to stemmer for.
Regjeringen søkte deretter avskjed som følge av statsminister Lyng på forhånd at hadde sagt at regjeringen ville gå av dersom de to forslagene mot regjeringen fikk flertall.[10][12]
Regjeringen gikk av 25. september 1963 og ble etterfulgt av Einar Gerhardsens fjerde regjering.[13]
De mer langsiktige konsekvensene av denne regjeringsdannelsen var imidlertid at den borgerlige siden innen politikken viste at de var i stand til å danne regjering sammen, og dette var en medvirkende årsak til dannelsen av Borten-regjeringen to år senere.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- John Lyng (1973). Vaktskifte : Erindringer 1953–1965. Cappelen. ISBN 8202028698.
- Nils-Petter Enstad Sommeren som endret Norge - om John Lyngs regjeringsdannelse Civita 2013
Merknad
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Melding om regjeringsskifte 27. august 1963». 30.09.1963. Besøkt 17. august 2023.
- ^ Saksopplysninger om regjeringens erklæring.
- ^ a b c d Per Stavang (2002). «Negativt fleirtal i norsk parlamentarisme». Parlamentarisme og folkestyre. Utvalde statsrettslege emne (4 utg.). Fagbokforlaget. s. 234. ISBN 9788276748598. (Artikkel opprinnelig trykket i Lov og rett 1971.)
- ^ Stortingstidende 1962–63. Forhandlinger i Stortinget 19. september 1963 på side 4545–4548.
- ^ Stortingstidende 1962–63. Forhandlinger i Stortinget 19. september 1963 på side 4664. Forslaget lød: «Stortinget uttaler: Regjeringen bør legge til grunn for sitt arbeid den erklæring som er lagt fram av Det norske Arbeiderpartis stortingsgruppe.»
- ^ Stortingstidende 1962–63. Forhandlinger i Stortinget 19. september 1963 på side 4695 andre spalte.
- ^ Stortingstidende 1962–63. Forhandlinger i Stortinget 19. september 1963 på side 4694 andre spalte.
- ^ Stortingstidende 1962–63. Forhandlinger i Stortinget 19. september 1963 på side 4705–4706. Erklæringen lød: «Stortinget uttaler at den erklæring som er lagt fram av Arbeiderpartiets stortingsgruppe gir et bedre grunnlag for Regjeringens arbeid enn den foreliggende regjeringserklæring.»
- ^ Stortingstidende 1962–63. Forhandlinger i Stortinget 19. september 1963 på side 4770–4771. Forslaget lød: «Stortinget viesr [sic] til sitt vedtak 23. august d. å. om at regjeringen Gerhardsen ikke har Stortingets tillit.
Idet Stortinget uttaler at samfunnsutviklingen og løsningen av de mange viktige oppgaver — herunder folkepensjonsspørsmålet, 4-ukers ferie, forkortelse av arbeidstiden, utbygging av distriktenes næringsliv, industrielt demokrati, kapitalspørsmålene m. v. — best vil skje etter de demokratiske samarbeidslinjer som Regjeringen legger til grunn for sitt arbeid, gir Stortinget sin tilslutning til Regjeringens erklæring.»
- ^ a b Per Stavang (2002). «Negativt fleirtal i norsk parlamentarisme». Parlamentarisme og folkestyre. Utvalde statsrettslege emne (4 utg.). Fagbokforlaget. s. 235. ISBN 9788276748598.
- ^ Stortingstidende 1962–63. Forhandlinger i Stortinget 20. september 1963 på side 4793–4794.
- ^ Innst. O. IV (1964–65) Innstilling fra protokollkomitéen om regjeringsprotokollene m. v. for tiden 1. juli 1963—30. juni 1964, på side 3. I sin avskjedssøknad uttalete statsminister John Lyng på vegne av regjeringen bl.a.: «Regjeringen hadde på forhånd opplyst at den aktet å søke om avskjed hvis disse to forslag tilsammen oppnådde flertall.
I samsvar med dette tillater jeg meg på Regjeringens vegne å søke om avskjed.»
- ^ «Melding om regjeringsskifte 25. september 1963». 16.09.1963. Besøkt 17. august 2023.
- ^ Se Innst. O. IV (1964–65) Innstilling fra protokollkomitéen om regjeringsprotokollene m. v. for tiden 1. juli 1963—30. juni 1964, på side 2 andre spalte.