Kjell Magne Bondeviks andre regjering
Kjell Magne Bondeviks andre regjering | |||
|---|---|---|---|
 Norges regjering | |||
_(1).jpg) | |||
| Formet | 19. oktober 2001 | ||
| Oppløst | 17. oktober 2005 | ||
| Organisering | |||
| Monark | Harald V | ||
| Ant. ministere | 25 | ||
| Ant. partier | 3 | ||
| Partier | Høyre Kristelig Folkeparti Venstre | ||
| Status | Mindretallsregjering | ||
| Historie | |||
| Valg | Stortingsvalget 2001 | ||
| Stortingsperiode | 2001–2005 | ||
| Forgjenger | Jens Stoltenbergs første regjering | ||
| Etterkommer | Jens Stoltenbergs andre regjering | ||
 |
|
|
Kjell Magne Bondeviks andre regjering, også benevnt Samarbeidsregjeringen,[1] ble utnevnt av Kongen i statsråd den 19. oktober 2001. Den var en mindretallsregjering utgått av Høyre (H), Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre (V).
Regjeringens tilkomst
[rediger | rediger kilde]Stortingsvalget i 2001 ga Kristelig Folkeparti en oppslutning på 12,4 prosent, Høyre 21,2 prosent og Venstre 3,9 prosent. Venstre havnet med det under sperregrensen på fire prosent og partiet fikk dermed kun to representanter på Stortinget. Samme valg hadde Arbeiderpartiet gjort sitt dårligste valg siden 1924. Ifølge Kjell Magne Bondevik inviterte Jens Stoltenberg KrF til et regjeringssamarbeid med Ap etter valget, men Bondevik avviste invitasjonen.[2]
De tre partiene fikk 62 mandater, og var avhengig av støtte fra Fremskrittspartiets 26 mandater for å få det nødvendige flertall på 83 mandater.
De første sonderingene mellom partiene pågikk frem til 24. september 2001, da de brøt sammen. Både KrF og Venstre meldte da at de mente avstanden mellom partiene var for stor, og at Høyre burde danne regjering alene.[3] Høyre vant 38 mandater i valget, fire færre enn sentrumspartiene hadde vunnet i 1997 (da Bondevik dannet sin første regjering). Etter at Frp-leder Carl I. Hagen ga tilbakemelding om at partiet hans ikke ville støtte en ren Høyre-regjering[4] valgte de tre partiene å gå i nye sonderinger, og deretter forhandlinger fra 2. oktober.
16. oktober avklarte Hagen at Frp ville støtte en trepartiregjering med ett års prøvetid, og etter dette søkte Stoltenberg avskjed. Bondeviks andre regjering ble utnevnt 19. oktober 2001.
Høyre fikk 10 statsråder – deriblant utenriksministeren, Kristelig Folkeparti seks statsråder – deriblant statsministeren, mens Venstre fikk tre statsråder. Venstre fikk dermed flere statsråder enn representanter på Stortinget (tre statsråder og to stortingsrepresentanter).
Den 18. juni 2004 ble det foretatt utskiftninger av seks statsråder i seks departementer. I to av disse ble partitilhørigheten endret fra H til KrF; i to andre fra KrF til H. Styrkeforholdet mellom de tre partiene forble derfor uendret.
28. november 2001, under debatten om statsbudsjettet for 2002, stilte statsminister Bondevik kabinettsspørsmål for å få forslaget til statsbudsjett vedtatt. Statsbudsjettet ble vedtatt, og regjeringen ble dermed sittende.[5][6][7]
Avgang
[rediger | rediger kilde]Etter stortingsvalget 2005 mistet regjeringen sitt parlamentariske grunnlag. De tre regjeringspartiene fikk 44 mandater. Dersom vi legger til Fremskrittspartiets 38 mandater, hadde den støtte av 82 mandater på Stortinget. De tre opposisjonspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fikk samlet 87 mandater og kunne danne en ny flertallsregjering.
Kjell Magne Bondeviks andre regjering ble innvilget avskjed den 14. oktober 2005.[8][9] Den fortsatte som forretningsministerium frem til 17. oktober 2005, da Jens Stoltenbergs andre regjering overtok.[10]
| Navn | Parti | Fra | Til | |
|---|---|---|---|---|
| Statsminister | Kjell Magne Bondevik | KrF | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
| Utenriksminister | Jan Petersen | H | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
| Statsråd i | Navn | Parti | Fra | Til |
| Kommunal- og regionaldepartementet | Erna Solberg | H | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
| Arbeids- og sosialdepartementet | Dagfinn Høybråten (arbeids- og sosialminister) | KrF | 18. juni 2004 | 17. oktober 2005 |
| Ingjerd Schou (sosialminister) | H | 19. oktober 2001 | 18. juni 2004 | |
| Landbruks- og matdepartementet | Lars Sponheim | V | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
| Finansdepartementet | Per-Kristian Foss | H | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
| Justis- og politidepartementet | Odd Einar Dørum | V | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
| Kultur- og kirkedepartementet | Valgerd Svarstad Haugland | KrF | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
| Utenriksdepartementet (utviklingssaker) | Hilde Frafjord Johnson | KrF | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
| Barne- og familiedepartementet | Laila Dåvøy | KrF | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
| Utdannings- og forskningsdepartementet | Kristin Clemet | H | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
| Fiskeri- og kystdepartementet | Svein Ludvigsen | H | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
| Helse- og omsorgsdepartementet | Ansgar Gabrielsen (helse- og omsorgsminister) | H | 18. juni 2004 | 17. oktober 2005 |
| Dagfinn Høybråten (helseminister) | KrF | 19. oktober 2001 | 18. juni 2004 | |
| Samferdselsdepartementet | Torild Skogsholm | V | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
| Forsvarsdepartementet | Kristin Krohn Devold | H | 19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 |
| Nærings- og handelsdepartementet | Børge Brende | H | 18. juni 2004 | 17. oktober 2005 |
| Ansgar Gabrielsen | H | 19. oktober 2001 | 18. juni 2004 | |
| Moderniseringsdepartementet | Morten Andreas Meyer | H | 18. juni 2004 | 17. oktober 2005 |
| Victor Norman (arbeids- og admin.minister) | H | 19. oktober 2001 | 8. mars 2004 | |
| Olje- og energidepartementet | Thorhild Widvey | H | 18. juni 2004 | 17. oktober 2005 |
| Einar Steensnæs | KrF | 19. oktober 2001 | 18. juni 2004 | |
| Miljøverndepartementet | Knut Arild Hareide | KrF | 18. juni 2004 | 17. oktober 2005 |
| Børge Brende | H | 19. oktober 2001 | 18. juni 2004 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Navnet blir Samarbeidsregjeringen». NRK. 2. oktober 2001. Besøkt 8. oktober 2013.
- ^ «- Følte hat mot KrF». www.aftenposten.no. Besøkt 23. november 2020.
- ^ «– Høyre bør danne regjering». www.aftenbladet.no. Besøkt 23. november 2020.
- ^ NRK (26. september 2001). «Høyre ofrer statsministerposten». NRK. Besøkt 23. november 2020.
- ^ «Mistillitsforslag, kabinettsspørsmål og kritikkforslag – en oversikt» av Per E. Hem og Tanja Wahl, utgitt av Stortingets utredningsseksjon, i serien Perspektiv 01/18, side 16 (der feilaktig benevnt nasjonalbudsjettet): «Kabinettsspørsmål fra regjeringen v. statsministeren den 28.11.2001 under debatt om nasjonalbudsjettet for 2002. Regjeringen signaliserte at den ville gå av dersom budsjettet ikke oppnådde flertall, og med bakgrunn i dette stemte FrP for.»)
- ^ NRK.no 28. november 2001: Bondevik varslet kabinettsspørsmål, «Statsminister Kjell Magne Bondevik varslet i finansdebatten i formiddag kabinettsspørsmål på forslaget til statsbudsjett for neste år.»
- ^ Stortinget – Møte onsdag den 28. november 2001 kl. 10. Kjell Magne Bondevik uttalte: «Vi må konstatere ut fra innstillingen fra finanskomiteen og første dag av debatten at det ikke har avtegnet seg et flertall for rammene for statsbudsjettet 2002. Men et budsjett må landet ha og et rammevedtak må fattes for å komme videre i budsjettprosessen. Jeg vil derfor gjøre det klart at dersom ikke regjeringspartienes forslag i dag blir vedtatt, vil jeg ta konsekvensen av det, fordi Regjeringen da ikke har det grunnlag vi mener vi trenger for den økonomiske politikk.» (Sakene 1–4 ble behandlet i samme debatt: sak 1, 2, det som ble debattert var altså ikke bare forbruksavgift på elektrisk kraft.)
- ^ Offisielt fra statsråd 14. oktober 2005: «Søknad om avskjed for Regjeringen Bondevik II.»
- ^ Pressemelding: Bondeviks andre regjering søker avskjed
- ^ Offisielt fra statsråd 17. oktober kl. 13.00
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
