Megafauna
Megafauna blir generelt definert som dyr som veier mer enn 500–1000 kg, selv om noen også inkluderer dyr med en vekt ned mot 50 kg.[1] Terminologien blir også benyttet til å beskrive spesielle grupper med eksepsjonelt store dyr, og da spesielt utdødde arter som levde i forhistorisk tid og døde ut omtrent ved slutten av siste istid. Eksempler på slike dyr er mammut og sabeltanntiger. Det største landpattedyret som noen gang har levd på vår klode var imidlertid Paraceratherium, som kunne bli nærmere 5 meter i skulderhøyde og veie nærmere 16 tonn. Paraceratherium døde imidlertid ut for omkring 23 millioner år siden. Hyenoide hunder er et eksempel på overdimensjonerte forhistoriske hundedyr som regnes med i Nord-Amerikas megafauna. Mange inkluderer også den prehistoriske skrekkulven, selv om denne trolig ikke veide mer enn rundt 68 kg i snitt.[2] Tannsettet (som hadde beinknusende egenskaper) tyder imidlertid på at den jaktet på store pattedyr og dødde ut sammen med mange av disse, trolig som følge av ernæringsmessig spesialisering.[2]
Megafauna er generelt dyr med spesielt lang levetid, lav populasjonsvekst, lav dødsrate, og få naturlige fiender som kan drepe voksne individer. Dette gjør megafauna spesielt utsatt for menneskelig rovdrift.[3][4] Mange arter har forsvunnet i løpet av den siste million år og mange legger skylden på spredning av mennesker, selv om dette fortsatt er omdiskutert.[5][6]
Dagens skandinaviske megafauna kan sies å bestå av dyr som elg, bjørn, hjort og rein, og kanskje også vanlig gråulv. I tillegg kan vi regne med noen arter av hval og hvalross fra havområdene utenfor kysten av Norge.
Bruk av uttrykket
[rediger | rediger kilde]Uttrykket megafauna kan brukes på flere måter. Eksempelvis kan man si «europeisk megafauna» og mene «alle store dyr som lever i Europa i dag». Likeledes kan man si «amerikansk megafauna» og mene «alle store pattedyr som fantes i Amerika i tiden før siste istid».
Uttrykket megafauna kan også brukes i sammenheng med andre uttrykk. Et eksempel er uttrykket «karismatisk megafauna», med hva man mener å uttrykke dyr med spesielt vidstrakt popularitet og interesse; eksempelvis kjempepanda, tiger, løve eller blåhval.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stuart, A. J. (November 1991). «Mammalian extinctions in the Late Pleistocene of northern Eurasia and North America». Biological Reviews. Wiley. 66 (4): 453–562. doi:10.1111/j.1469-185X.1991.tb01149.x.
- ^ a b Perri, A.R., Mitchell, K.J., Mouton, A. et al. Dire wolves were the last of an ancient New World canid lineage. Nature (2021). https://doi.org/10.1038/s41586-020-03082-x
- ^ Barnosky, A. D. (1. oktober 2004). «Assessing the Causes of Late Pleistocene Extinctions on the Continents». Science. 306 (5693): 70–75. PMID 15459379. doi:10.1126/science.1101476.
- ^ Brook, B. W.; Johnson, C. N. (2006). «Selective hunting of juveniles as a cause of the imperceptible overkill of the Australian Pleistocene megafauna». Alcheringa: An Australasian Journal of Palaeontology. 30 (sup1): 39–48. doi:10.1080/03115510609506854.
- ^ Corlett, R. T. (2006). «Megafaunal extinctions in tropical Asia» (PDF). Tropinet. 17 (3): 1–3. Besøkt 4. oktober 2010.
- ^ Edmeades, Baz. «Megafauna — First Victims of the Human-Caused Extinction». (internet-published book with Foreword by Paul S. Martin). Arkivert fra originalen 2. april 2001. Besøkt 4. oktober 2010.