Hopp til innhold

Svínoy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svínoy
Geografi
PlasseringØst blant Norðoyar på Færøyene i Atlanterhavet
Øygruppe / del avFærøyenes flagg Færøyene
Antall øyerForuten selve Svínoy er det 12 holmer og skjær.[1]
Areal 27,29 km²
Høyeste punktHavnartindur (586 moh.[2])
Administrasjon
LandFærøyenes flagg Færøyene
KommuneKlaksvík
Demografi
Befolkning31 (2024[3])
Befolkningstetthet1,14 innb./km²
Posisjon
Kart
Svínoy
62°16′00″N 6°22′00″V
Svínoy på Commons

Svínoy (IPA: [ˈsvʊinɪ], foreldet dansk skrivemåte: Svinø) er en øy nordøst på Færøyene. Øya måler 27 km². Bebyggelsen ligger ved Svínoyarvík på østsiden av øya. Den 1. januar 2024 hadde øya 31 innbyggere.[3] De fremste næringsveiene er sauehold og fiskeri. Det har også vært smoltproduksjon her.

Ved innføringen av det kommunale selvstyret i 1872 ble Svínoy en del av Norðoya prestagjalds kommuna. I 1908 ble hovedsognet Viðareiði med annekssognene Fugloy og Svínoy utskilt som en egen kommune. I 1913 ble kommunen delt mellom Viðareiði og Fugloy og Svínoy.[4] I 1932 ble kommunen igjen delt, slik at øyene ble hver sine kommuner.[4] Svínoy ble innlemmet i Klaksvíkar kommuna i 2009. Kirkelig er Svínoy fortsatt et annekssogn til Viðareiði.[5]

Svínoy er en ytterøy hvor folketallet var på sitt høyeste i første halvdel av 1900-tallet, men siden har falt. Det er daglig fergeforbindelse med Fugloy og Hvannasund.[6] Atlantic Airways opererer en helikopterrute som trafikkerer øya tre dager i uken.[7] Tunneler mellom Viðoy, Svínoy og Fugloy har blitt utredet.[8]

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]
Kart over Svínoy.

Svínoy tilhører den nordøstlige delen av Færøyene, som kalles Norðoyar, og ligger øst for Borðoy, sørøst for Viðoy og sør for Fugloy. I luftlinje ligger øya 50 km nordøst for Tórshavn.[9] Sundet mellom Svínoy og Fugloy kalles Fugloyarfjørður, mens sundet mellom Svínoy og Viðoy og Borðoy kalles Svínoyarfjørður.[10]

Svínoy måler 27,29 km², og de 12 holmene og skjærene rundt den måler mindre enn 0,01 km².[1] Øya har en noe avlang form som strekker seg i nordøstlig–sørvestlig retning. Øya deles i to av Svínoyarvík, som skjærer 2 km inn fra østkysten. Eidet som binder de to delene sammen, kalles Svínoyareiði (34 moh.).[10] De sørligste to tredjedelene av øya er de mest fjellendte. Her finnes øyas høyeste punkt, Havnartindur (586 moh.).[2]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1801 47 —
1840 72 +53,2%
1860 90 +25,0%
1890 124 +37,8%
1901 165 +33,1%
1911 187 +13,3%
1921 204 +9,1%
1960 146 −28,4%
1966 117 −19,9%
1970 109 −6,8%
1977 91 −16,5%
1983 68 −25,3%
1990 58 −14,7%
1995 66 +13,8%
2000 59 −10,6%
2010 40 −32,2%
2020 31 −22,5%
2024 31 +0,0%
Kilde: Offentlig statistikk[3][4][9][10]

Svínoy har vært bebodd siden landnåmet i vikingtiden. Øyas navn kan vise til svinehold eller en fjellformasjon som minnet om en gris.[11][12][13] Et sagn gjengitt av V.U. Hammershaimb forteller at Svínoy var en flytende øy innhyllet i tåke, men at en purke fra Viðareiði svømte ut hit og ble drektig, fordi øya var full av griser. Siden har øya ligget i ro.[14]

Øya er første gang nevnt i Færøyingesaga, skrevet rundt 1220 på Island, som sete for storbonden Svínoyar-Bjarni. Han var morbror til Tróndur í Gøtu og delaktig i mordet på Brestir og Beinir Sigmundsson på Stóra Dímun i 970. Sigmundur Brestisson hevnet mordet på sin far og forkynte kristendommen på Tinganes i 999. Sigmundur sluttet fred med Svínoyar-Bjarni, som forsøkte å megle mellom Sigmundur og Tróndur.[15][16]

Svínoyar-Bjarnis angivelige gravstein, «Bjarnasteinur», ble funnet under kirkegulvet i 1828, og ligner på Sigmundurs gravstein på Skúvoy.[17]

Svínoy er et like gammelt kirkested. Kirken ligger på en høyde over bygden, ikke nede i bygden som på mange av de yngre kirkestedene på Færøyene. Fólkakirkjans nåværende sognekirke ble reist mellom 1877 og 1879.[5] Kirkegården har en rund innhegning i stein, 20 m i diameter, som kjennes fra andre landnåmsbygder.[18] I 1583 ble bonden Jacob Eudensen fra Svínoy den siste færøyingen som ble henrettet for kjetteri, fordi han ikke ville oppgi sin katolske tro til fordel for den lutherske.[19][20]

Bedehuset «Smyrna» ble reist i bygden i 1926 på initiativ fra brødrene Jens Klæmint og Jákup Hendrik Isaksen fra Viðareiði. Bedehuset tilhører den vekkelseskristne bevegelsen Brøðrasamkoman.[21]

Svínoy er ikke egnet som fangststeder for grindhval,[22] og det har ikke vært fangstepisoder her så lenge det finnes skriftlige kilder.[23] I 1690 klaget øyfolket til Lagtinget, fordi de ikke hadde blitt varslet om grindhvalfangst i Hvannasund.[20]

I 1786 forliste sluppen «Rachel» fra Stromness på Orknøyene med 22 mann om bord utenfor Svínoy. Tre mann overlevde, mens 17 lik ble funnet og gravlagt i «skutegravene» vest for bygden. Et minnesmerke over de omkomne ble avduket i 2011.[24]

  • Kirken på Svínoy i 1899. Foto: Generalstabens topografiske Afdeling
    Kirken på Svínoy i 1899.
    Foto: Generalstabens topografiske Afdeling
  • Båt på vei til kai på Svínoy i 1961. Foto: Bjarne Stoklund / Nationalmuseet
    Båt på vei til kai på Svínoy i 1961.
    Foto: Bjarne Stoklund / Nationalmuseet

Samfunn

[rediger | rediger kilde]

Svínoy og Fugloy utgjorde én kommune fra 1913 til 1932, da kommunen ble delt.[4] I 2007 gav over 90 % av velgerne på Svínoy sin tilslutning i en folkeavstemning til at Svínoy skulle gå inn i Klaksvíkar kommuna med virkning fra 2009.[25]

Politisk har velgerne på Svínoy ofte foretrukket de separatistiske partiene Fólkaflokkurin og Tjóðveldi, det første med rundt halvparten av stemmene. Generelt står Fólkaflokkurin sterkt på Norðoyar, noe som kan skyldes Brøðrasamkomans innflytelse, næringsstruktur og regionale skillelinjer.[26][27] Da folketallet på øya var på sitt høyeste rundt den første verdenskrig, var læreren Símun Júst Jacobsen valgt til Lagtinget for Sambandsflokkurin. Heini Justinussen fra Fólkaflokkurin møtte under den andre verdenskrig.

Folkeskolen i bygden ble oppført i 1930-årene.[4] Skolen har ikke hatt elever siden skoleåret 2005/2006.[28]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Hvussu stórar eru oyggjarnar?» (på færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 21. oktober 2013. 
  2. ^ a b «Fjøll í Føroyum flokkað eftir oyggj» (på færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 15. juli 2015. 
  3. ^ a b c «IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur, bygd og mánaðir» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 26. juli 2024. 
  4. ^ a b c d e Kommununevndin (1998). Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (på færøysk). Tórshavn: Føroya landsstýri. s. 326–333. ISBN 978-99918-3-044-5. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. Besøkt 7. juli 2017. 
  5. ^ a b «Svínoy» (på færøysk). Fólkakirkjan. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 1. oktober 2016. 
  6. ^ «Oyggjaleiðir. Hvannasund–Hattarvík» (på færøysk). Strandfaraskip Landsins. Besøkt 1. oktober 2016. 
  7. ^ «Helicopter. Timetable 2016/2017» (på færøysk). Atlantic Airways. Arkivert fra originalen 2. oktober 2016. Besøkt 1. oktober 2016. 
  8. ^ «Samferðsluætlan 2012–2024» (på færøysk). Landsverk. 2012. Arkivert fra originalen 13. mars 2013. Besøkt 18. juli 2013. 
  9. ^ a b Trap, J.P. (1901). «Svinø Sogn». Kongeriget Danmark (på dansk). 5 (3 utg.). København: G.E.C. Gads Boghandel. s. 870. 
  10. ^ a b c Blangstrup, Chr. (1927). «Svinø». Salmonsens konversationsleksikon (på dansk). 22 (2 utg.). København: J.H. Schultz Forlagsboghandel. s. 814. 
  11. ^ Arge, Símun V. m.fl. (2005). «Viking and Medieval Settlement in the Faroes: People, Place and Environment». Human Ecology (på engelsk). 33 (5): 609. ISBN 0300-7839 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). 
  12. ^ Bjørk, Erik Arne (1970). «Svinehold pa Færøerne i ældre tid». Fróðskaparrit (på dansk). 18: 42. ISSN 0367-1704. 
  13. ^ Matras, Christian (1933). Stednavne paa de færøske Norðuroyar (Særtrykk av Aarbøger for Nordisk Oldkyndighed og Historie) (på dansk). København. s. 12. OCLC 459391413. 
  14. ^ Hammershaimb, V.U. (1891). Færøsk Anthologi, bd. 1. Skrifter XV (på dansk). København: Samfund til udgivelse af gammel nordisk litteratur. s. 352. OCLC 612729964. 
  15. ^ Bugge, Alexander (1901). Sagaen om Trond i gata og Sigmund Brestessøn, eller færøingernes saga (på norsk). Kristiania: Aschehoug. s. 6–12 og 39–47. OCLC 492626061. 
  16. ^ Young, C.V.C. (1979). From the Vikings to the Reformation. A chronicle of the Faroe Islands up to 1538 (på engelsk). Shearwater Press. s. 7–27. ISBN 978-0-904980-20-2. 
  17. ^ Young, C.V.C. (1979). From the Vikings to the Reformation. A chronicle of the Faroe Islands up to 1538 (på engelsk). Shearwater Press. s. 42–43. ISBN 978-0-904980-20-2. 
  18. ^ Sheehan, John og Hansen, Steffen Stummann (2006). «The Leirvik 'Bonhústoftin' and the Early Christianity of the Faroe Islands, and beyond». Archaeologica Islandica. 5 (1): 27–54. ISSN 1560-8026. 
  19. ^ Hansen, J. Símun (1973). Tey byggja land, bd. 2. Svínoyar sókn (på færøysk). Klaksvík. s. 42–43. OCLC 928641234. 
  20. ^ a b Madsen, Heini (1999). Færøerne, hvornår skete det (på dansk). Forlagið Skúvanes. 
  21. ^ Jóansson, Tórður (2012). Brethren in the Faeroes. An Evangelical movement, its remarkable growth and lasting impact in a remote island community (PDF) (Doktorgradsavhandling) (på engelsk). University of Glasgow. s. 10 og 127–128. 
  22. ^ «Kunngerð nr. 100 frá 5. juli 2013 um grind, sum broytt við kunngerð nr. 78 frá 10. juni 2014» (på færøysk). Lógasavn. Besøkt 1. oktober 2016. 
  23. ^ Fielding, Russell (2013). «Coastal geomorphology and culture in the spatiality of whaling in the Faroe Islands». Area (på engelsk) (1): 91. ISSN 0004-0894. 
  24. ^ Lindenskov, Eirikur (28. august 2011). «Ein hátíðarligur dagur í Svínoy» (på færøysk). aktuelt.fo. Arkivert fra originalen 1. juli 2013. 
  25. ^ Jacobsen, Bjørg (2007). Færøerne: Institutionalisering af nye former for repræsentation (PDF) (Paper i prosjektet «Færøysk kommunepolitikk: Analyser av endringsprosesser i lokaldemokratiet») (på dansk). Göteborgs universitet. s. 4. Arkivert (PDF) fra originalen 5. mars 2016. 
  26. ^ Wylie, Jonathan (2011). «Eg oyggjar veit? Views, Overviews and Oversights». I Gaïni, Firouz. Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands (på engelsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 11–56. ISBN 978-99918-65-34-8. 
  27. ^ Pons, Christophe (2011). «The Anthropology of Christianity in the Faroe Islands». I Gaïni, Firouz. Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands (på engelsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 102. ISBN 978-99918-65-34-8. 
  28. ^ «UV02010 Fólkaskúlin, næmingatal skift á skúla og flokk» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 2. oktober 2016. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hansen, J. Símun (1973). Tey byggja land, bd. 2. Svínoyar sókn (på færøysk). Klaksvík. OCLC 928641234. 
  • Zachariassen, Zacharias (red.) (1989). Minniligar hendingar. Edvard í Svínoy sigur frá (på færøysk). Gøta. OCLC 185635398. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Svínoy&oldid=24585795»