Hopp til innhold

Skandinavia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skandinavia er betegnelse for landene Danmark, Norge og Sverige. Satellittbildet viser Danmark og Fennoskandia, det vil si den skandinaviske halvøya (Norge og Sverige), Finland, Kolahalvøya og Karelen i Russland, og områder rundt Baltikum i mars 2002. Skandinavia utgjør Norden sammen med Finland, Færøyene, Grønland, Åland og Island.

Skandinavia er en geografisk, historisk, kulturell og språklig region som består av Norge, Danmark og Sverige. Skandinavia er kjennetegnet av det skandinaviske dialektkontinuumet, som utgjør gjensidig forståelige nordiske språk. Skandinavia har et samlet folketall på rundt 20 millioner, hvorav det store flertallet bor i det sørlige Skandinavia. Begrepet Skandinavia ble tatt i bruk i dagens betydning av skandinavismebevegelsen, som søkte å forene skandinaver som ett folk politisk og kulturelt. Skandinavia overlapper med, og utgjør størstedelen av, den noe større regionen Norden. I dag skjer skandinavisk politisk samarbeid ofte i en nordisk kontekst.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Skandinavia omfatter Den skandinaviske halvøy, samt Jylland og øyene imellom. og tar sitt navn etter førstnevnte, som antas å være oppkalt etter landskapet Skåne.[1][2]

Ordet nevnes første gang av den romerske naturvitenskapsmann Plinius den eldre (2379 e.Kr.) i formen Scadinauia (eller Scadinavia); det tydes som en sammensetning av germansk *skadin- (skade, (klippe)skjær) og *aujō (øy eller flatt og fruktbart land ved sjø). Det gammelengelske navnet var Scedenîg. Stedsnavnet Skåne (norrønt Skáney), som er navnet på Den skandinaviske halvøys sydspiss, kommer trolig av dette *Skadinaujō. Grønvik tror at førsteleddet kan komme av Skades eller *Skadō i betydningen mannlig kultleder, slik at navnet i så fall tydes som «kultlederens fruktbare flatland ved sjøen».[3]

Den greske geografen Ptolemaios skriver om fire øyer ved navn Skandiai i Østersjøen øst for Jylland, tre små og én stor (Fyn, Lolland/Falster, Sjælland og Skåne?) Den gotiske historieskriver Jordanes (ca. 485552) forteller at goterne stammet fra øya Scandza, som i den nordlige del midt på sommeren hele døgnet har dagslys og omvendt ved midtvinter, da hele døgnet har natt. Det er uvisst om Skandia er en forkortelse for *Skadinaujō (Grønvik omtaler Scandia som en kortform[3]), eller en selvstendig avledning. I det angelsaksiske Beowulf-kvadet finnes formen Scedenigge. I de eldste samiske joikene beskrives verden på nordsamisk skadesi-suolu og østsamisk skađsuâl i betydningen skades øy (Svennung, 1963), dette bekreftes også i andre gamle joiketekster om ulven som suolu gievra – den sterke på øya.

Landområder og byområder

[rediger | rediger kilde]
Flagg Land Hovedstad Største byer Folketall
1.1.2019
Totalareal
i km²
Innbyggere
per km²
Sveriges flagg Sverige Stockholm Stockholm, Göteborg, Malmö 10 230 185[4] 450 295[5] 23
Danmarks flagg Danmark København København, Aarhus, Odense 5 806 081[6] 42 938[7] 135
Norges flagg Norge Oslo Oslo, Bergen, Trondheim 5 328 212[8] 323 802[9] 16
Totalt Skandinavia Stockholm, København, Oslo 21 364 478 817 035 26

Tabellen over er oppdatert per 2019. Arealet omfatter både land- og vannområder. Befolkningstettheten i tabellen er også regnet ut fra landenes totalareal.

Land Byregion Folketall i 45 min radius [10]
Sveriges flagg Stor-Stockholm 2 379 293 [11]
Danmarks flaggSveriges flagg København (Øresund) 2 170 206 [12]
Norges flagg Stor-Oslo 1 588 457 [13]
Sveriges flagg Göteborg 1 099 222 [14]
Danmarks flagg Aarhus 823 666 [15]
Danmarks flagg Odense 596 328 [16]
Sveriges flagg Helsingborg 520 811 [17]
Danmarks flagg Aalborg 510 681 [18]
Danmarks flagg Herning 491 900 [19]
Sveriges flagg Linköping 395 251 [20]
Norges flagg Bergen 379 954 [21]
Sveriges flagg Västerås 367 783 [22]
Danmarks flaggTysklands flagg Sønderborg 343 622 [23]
Danmarks flagg Næstved 323 637 [24]
Norges flagg Stavanger 310 385 [25]
Sveriges flagg Örebro 294 593 [26]
Norges flaggSveriges flagg Nedre Glomma 282 776 [27]

Forveksling med Norden

[rediger | rediger kilde]

Skandinavia og Norden omfatter ulike land og geografiske områder. Skandinavia består av Norge, Sverige og Danmark og utgjør Norden sammen med Finland, Færøyene, Grønland, Åland og Island. Blant land utenfor Skandinavia, og kanskje spesielt i engelskspråklige land, blir Skandinavia noen ganger upresist brukt synonymt med Norden, det vil si at man i tillegg til Skandinavia også inkluderer Finland og Island. Disse landene har begge en lang historisk og kulturell tilknytning til Skandinavia. Island ble befolket av skandinaver i det første årtusen, men språket er ikke lenger gjensidig forståelig med skandinaviske språk slik de snakkes i dag. Finland har historiske bånd til Sverige, har en svenskspråklig minoritetsbefolkning og har både finsk og svensk som offisielle språk. På finske, selvstyrte Åland er 91,2 prosent av innbyggerne svenskspråklige. Etnisk og språklig har finnene en annen opprinnelse enn skandinavene. Finsk tilhører den finsk-ugriske språkgruppen sammen med samisk og estisk.

Statshistorie

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Skandinavias historie.
Skandinavismen som politisk visjon i en propagandaillustrasjon fra 1848, da norske og svenske frivillige støttet det danske broderfolket i første slesvigske krig mot tyskerne. Både det norske og svenske flagget har unionsmerket.
Århundre Skandinavia og de nordiske land
20. årh. Danmark Island Norge Sverige Finland
19. årh. Danmark Felles konge og utenrikspolitikk Sverige og Norge Storhertugdømmet Finland
18. årh. Oldenburg-staten
Danmark-Norge
Sverige
17. årh.
16. årh.
15. årh. Kalmarunionen
14. årh. Danmark Norge Sverige
13. årh.
12. årh. Island Borgerkrig
Folk Dansker Islendinger¹ Nordmenn, Samer Svensker, Samer Finner, Samer

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «skandinav - Det Norske Akademis ordbok». www.naob.no (på norsk). Besøkt 14. april 2019. 
  2. ^ «Hvor kommer Skandinavia fra?». Historie no. 14. juli 2011. Besøkt 14. april 2019. 
  3. ^ a b Grønvik, Ottar (2000). O̧ndurdís og o̧ndurgoð : studier over den førkristne religion i Norden. Oslo: Det norske videnskaps-akadem. 
  4. ^ «Preliminär befolkningsstatistik per månad 2019». Statistiska Centralbyrån (på svensk). Besøkt 14. april 2019. 
  5. ^ «Europe :: Sweden — The World Factbook - Central Intelligence Agency». www.cia.gov. Arkivert fra originalen 20. mai 2020. Besøkt 14. april 2019. 
  6. ^ «Folketal». www.dst.dk (på dansk). Danmarks Statistik. januar 2019. Besøkt 14. april 2019. 
  7. ^ «Areal». www.dst.dk (på dansk). Danmarks Statistik. 1. januar 2019. Besøkt 14. april 2019. 
  8. ^ «Befolkning 1. januar 2019». ssb.no (på norsk). Statistisk sentralbyrå. 22. februar 2019. Besøkt 14. april 2019. 
  9. ^ «Areal av land og ferskvatn». ssb.no (på norsk). Statistisk sentralbyrå. 18. februar 2019. Besøkt 14. april 2019. 
  10. ^ Her telles kun innbyggerne i kommuner som i henhold til Google Maps ligger under 45 minutters reisetid fra et sentralt knutepunkt i senter av regionen, og hvis et rådhus ligger under 45 minutter fra flere byregioners knutepunkter, er kommunens folketall tillagt den storbyregionen med kortest reisetid til.
  11. ^ Regnet fra Stockholm sentralstasjon. Stockholm län (unntatt Norrtälje), Knivsta, Håbo, Enköping, Uppsala.
  12. ^ Regnet fra Tivoli. Region Hovedstaden (unntatt Gribskov, Halsnæs og Bornholm), Lejre, Roskilde, Greve, Solrød, Køge, Malmö, Vellinge, Svedala, Lomma, Staffanstorp, Burlöv.
  13. ^ Regnet fra Bjørvika. Oslo, hele Akershus fylke (unntatt Hurdal og Aurskog-Høland), Spydeberg, Hobøl, Røyken, Hurum, Drammen, Nedre Eiker, Lier og Hole.
  14. ^ Regnet fra Göteborg sentralstasjon. Göteborg, Kungälv, Stenungsund, Lerum, Ale, Alingsås, Lilla Edet, Trollhättan, Partille, Härryda, Mölndal, Kungsbacka, Bollebygd, Borås.
  15. ^ Regnet fra Århus stasjon. Århus, Favrskov, Randers, Norddjurs, Syddjurs, Odder, Skanderborg, Silkeborg, Horsens, Hedensted, Vejle.
  16. ^ Regnet fra Odense stasjon. Odense, Kerteminde, Nyborg, Svendborg, Faaborg-Midtfyn, Assens, Nordfyn, Middelfart, Fredericia, Kolding.
  17. ^ Regnet fra Helsingborg stasjon. Helsingborg, Höganäs, Ängelholm, Båstad, Laholm, Örkelljunga, Perstorp, Klippan, Åstorp, Bjuv, Landskrona, Svalöv, Kävlinge, Lomma, Lund.
  18. ^ Regnet fra Aalborg stasjon. Aalborg, Rebild, Mariagerfjord, Vesthimmerland, Jammerbugt, Brønderslev, Frederikshavn, Hjørring.
  19. ^ Regnet fra Herning stasjon. Herning, Ikast-Brande, Silkeborg, Viborg, Holstebro, Ringkøbing-Skjern, Varde, Billund.
  20. ^ Regnet fra Linköping stasjon. Linköping, Norrköping, Soöderköping, Åtvidaberg, Mjölby, Boxholm, Ödeshög, Vadstena, Motala.
  21. ^ Regnet fra Bergen stasjon. Bergen, Samnanger, Os, Sund, Fjell, Askøy, Osterøy, Meland og Lindås.
  22. ^ Regnet fra Västerås stasjon. Västerås, Hallstahammar, Köping, Surahammar, Sala, Eskilstuna, Enköping og Heby.
  23. ^ Regnet fra Sønderborg stasjon. Sønderborg, Aabenraa, Haderslev, Schafflund, Handewitt, Harrislee, Eggebek, Flensburg, Oeversee og Hürüp.
  24. ^ Regnet fra Næstved stasjon. Næstved, Slagelse, Sorø, Ringsted, Faxe, Stevns, Vordingborg.
  25. ^ Regnet fra Forus. Stavanger, Sandnes, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg, Rennesøy og Bjerkreim.
  26. ^ Regnet fra Örebro stasjon. Örebro län (unntatt Hällefors og Ljusnarsberg), Arboga og Kungsör.
  27. ^ Regnet fra Grålum. Sarpsborg, Fredrikstad, Rakkestad, Moss, Våler, Rygge, Råde, Askim, Eidsberg, Skiptvet, Halden, Strömstad, Tanum.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]