Javnaðarflokkurin
Javnaðarflokkurin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Færøyene | ||
| Leder(e) | Aksel V. Johannesen | ||
| Grunnlagt | 25. september 1925 | ||
| Hovedkvarter | Tórshavn | ||
| Ungdomsorg. | Sosialistisk Ung | ||
| Ideologi | Sosialdemokrati | ||
| Politisk posisjon | Sentrum-venstre | ||
| Europeisk tilknytning | SAMAK | ||
| Internasjonal tilknytning | Sosialistinternasjonalen (observatør) | ||
| Nettsted | j.fo (fo) | ||
| Lagtinget | 9 / 33
| ||
| Folketinget (fra Færøyene) | 1 / 2
| ||
Javnaðarflokkurin (Jv.) (uttale: /ˈjaunɛaːrˌflɔkʊrɪn/) er et sosialdemokratisk politisk parti på Færøyene. Det ble stiftet i 1925, og er et av de fire store partiene på Lagtinget.
Javnaðarflokkurin ble dannet med sikte på å forbedre arbeiderklassens kår. Samtidig nedtonet det spørsmålet om Færøyenes forhold til Danmark, som hittil hadde vært altoverskyggende i færøysk politikk. Javnaðarflokkurin har siden utviklet seg fra klart danskvennlig til et mer avholdende hjemmestyreparti. Partidannelsen kom samtidig med organiseringen av arbeidstagerne i Føroya Arbeiðarafelag. Partiet står sterkest i byene der fiskeindustrien ble reist tidlig, som Tvøroyri og Vágur på Suðuroy og hovedstaden Tórshavn.[1][2][3][4][5]
Partiet tilhører partifamilien av arbeiderpartier. Javnaðarflokkurin er assosiert med det danske Socialdemokratiet i Folketinget. Javnaðarflokkurin er observatør i Sosialistinternasjonalen og medlem av SAMAK.[6]
Partinavnet kommer fra verbet javna, «å jevne ut», og kan oversettes til «Jevningspartiet» eller «Jevnbyrdighetspartiet». På dansk heter partiet offisielt «Det Socialdemokratiske Parti».
På stemmesedlene benytter partiet bokstaven «C».
Historie
[rediger | rediger kilde]Den 25. september 1925 ble Suðurstreymoyar Javnaðarfelag dannet i Tórshavn. Foreningen sprang for det meste ut av Havnar Arbeiðsmannafelag (Thorshavn Arbejderforening) og den sosialistiske ungdomsforeningen. Noen måneder senere ble Froðbiar Sóknar Javnaðarfelag dannet på Tvøroyri. I 1926 dannet lagene en landsdekkende partiorganisasjon, Føroya Javnaðarflokkur, med M.S. Viðstein som formann.[6]
Partiet etablerte i 1927 et presseorgan, Føroya Social Demokrat, som i 1955 fikk navnet Sosialurin. Etter den ble solgt i 2006, har den ikke lenger noen formell tilknytning til partiet.[6]
I 1928 stilte Javnaðarflokkurin for første gang til valg og fikk to representanter på Lagtinget; M.S. Viðstein og Peter Mohr Dam.[6] Den økonomiske krisen utløst av kollapsen i de spanske og italienske saltfiskmarkedene i 1930-årene styrket Javnaðarflokkurins danskvennlige linje og velgertilslutning.[3] I 1936 fikk partiet 24 % av stemmene og seks mandater på Lagtinget, hvorav halvparten fra Suðuroy. Peter Mohr Dam, lærer på Tvøroyri, ble valgt til partiformann.[6]
Partiet tok del i utarbeidelsen av Hjemmestyreloven av 1948 og satt i Færøyenes første hjemmestyreregjering. Det var likevel ikke før 1958 at Javnaðarflokkurin fikk sitt gjennombrudd som regjeringsparti. Ved lagtingsvalget i 1958 ble Javnaðarflokkurin største parti, og Peter Mohr Dam ble partiets første statsminister. Han satt også som statsminister da han døde i 1968.[6]
I 1970 ble Atli Dam, sønn av Peter Mohr Dam og tidligere fiskeriminister, statsminister for Javnaðarflokkurin, og i 1972 ble han partiformann. Han ble Færøyenes lengst sittende statsminister med til sammen 16 år på posten. Han måtte gå av under bankkrisen på Færøyene først i 1990-årene. Marita Petersen tok over og måtte lede tøffe forhandlinger med danske banker og myndigheter. Partiet tapte statsministerposten etter lagtingsvalget i 1994, da lagtingsgruppen ble halvert. Partiet hadde mistet tillit hos store deler av fagbevegelsen, som stilte til valg som Verkamannafylkingin.[7]
Jóannes Eidesgaard ble partiformann i 1996 og satt i to regjeringer som finansminister og statsminister, for det meste i et blokkoverskridende samarbeid med de borgerlige partiene. Hans etterfølger Aksel V. Johannesen har vært statsminister i en sentrum–venstreregjering.
Partiet forkortet sitt formelle navn fra «Føroya Javnaðarflokkur» til «Javnaðarflokkurin» under et ekstraordinært landsmøte i 2010.[8]
Formenn
[rediger | rediger kilde]- M.S. Viðstein 1926–1936
- Peter Mohr Dam 1936–1968
- Einar Waag 1968–1969
- Jákup Fr. Øregaard 1969–1972
- Atli Dam 1972–1993
- Marita Petersen 1993–1996
- Jóannes Eidesgaard 1996–2011
- Aksel V. Johannesen 2011–d.d.
Valghistorikk
[rediger | rediger kilde]- Lagtingsvalg
| År | Stemmer | Mandater | |
|---|---|---|---|
| # | % | ||
| 1928 | 671 | 10,6 | 2 / 23
|
| 1932 | 825 | 10,5 | 2 / 21
|
| 1936 | 1 891 | 24,0 | 6 / 24
|
| 1940 | 2 012 | 23,9 | 6 / 24
|
| 1943 | 1 919 | 19,9 | 5 / 25
|
| 1945 | 3 005 | 22,8 | 6 / 23
|
| 1946 | 3 705 | 28,1 | 4 / 20
|
| 1950 | 2 605 | 22,4 | 6 / 25
|
| 1954 | 2 518 | 19,8 | 5 / 27
|
| 1958 | 3 589 | 25,8 | 8 / 30
|
| 1962 | 4 161 | 27,5 | 8 / 29
|
| 1966 | 4 751 | 27,0 | 7 / 26
|
| 1970 | 4 916 | 27,2 | 7 / 26
|
| 1974 | 5 125 | 25,8 | 7 / 26
|
| 1978 | 5 062 | 22,3 | 8 / 32
|
| 1980 | 5 043 | 21,7 | 8 / 32
|
| 1984 | 5 879 | 23,4 | 8 / 32
|
| 1988 | 6 233 | 21,6 | 7 / 32
|
| 1990 | 7 805 | 27,5 | 10 / 32
|
| 1994 | 3 918 | 15,4 | 5 / 32
|
| 1998 | 6 063 | 21,9 | 7 / 32
|
| 2002 | 6 378 | 20,9 | 7 / 32
|
| 2004 | 6 921 | 21,8 | 7 / 32
|
| 2008 | 6 016 | 19,3 | 6 / 33
|
| 2011 | 5 417 | 17,7 | 6 / 33
|
| 2015 | 8 074 | 25,1 | 8 / 33
|
| 2019 | 7 480 | 22,1 | 7 / 33
|
| 2022 | 9 094 | 26,6 | 9 / 33
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Wylie, Jonathan (2011). «Eg oyggjar veit? Views, Overviews and Oversights». I Gaïni, Firouz. Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands (på engelsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 30–31. ISBN 99-9186-534-9.
- ^ Østergaard, Uffe (2008). Færøerne: Nation eller stat?. Udenrigs (på dansk). s. 63. ISSN 1395-3818. doi:10.7146/udenrigs.v0i1.119463.
- ^ a b Ackrén, Maria (2006). «The Faroe Islands: Options for Independence» (PDF). Island Studies Journal (på engelsk). 1 (2): 225. ISSN 1715-2593. Arkivert fra originalen (PDF) 20. juli 2015. Besøkt 20. juli 2015.
- ^ Andersen, Henrik m.fl. (2004). «Socialdemokraterne og Suðuroy – politisk/regionale særtræk ved Suðuroy». Feltkursusrapport Færøerne august 2003 (på dansk). Roskilde Universitetscenter. s. 152–182.
- ^ Strøm, Jákup Pauli (1998). Tit bygdu hetta land: Arbeidsmarknaðurin (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 36–37. ISBN 99918-0-183-9.
- ^ a b c d e f «Úr søgu Føroya Javnaðarfloksins» (på færøysk). Javnaðarflokkurin. Besøkt 15. januar 2022.
- ^ Strøm, Jákup Pauli (1998). Tit bygdu hetta land: Arbeidsmarknaðurin (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 65. ISBN 99918-0-183-9.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (fo) Offisielt nettsted
- (fo) Javnaðarflokkurin på Facebook
| Nåværende partier1 | Javnaðarflokkurin (9) · Sambandsflokkurin (7) · Fólkaflokkurin (6) · Tjóðveldi (6) · Framsókn (3) · Miðflokkurin (2) · Sjálvstýri (0) |  |
|---|---|---|
| Tidligere partier | Den røde 1. maj-gruppe · Framsóknarflokkurin · Frælsisfylkingin · Føroyskir Sosialistar · Hin Føroyski Flokkurin · Hin stuttligi flokkurin · Kommunistiski Flokkur Føroya · Kristiligi Fólkaflokkurin · Kvinnulistin · Loysingarflokkurin · Miðnámsflokkurin · Oyggjaframi (m-l) · Sosialistiski Loysingarflokkurin · Verkamannafylkingin · Vinnuflokkurin | |
| Ungdomspartier | ||
| Relaterte artikler | ||
1 Tallene i parentes er antall representanter i Lagtinget etter seneste lagtingsvalg. | ||